9. september 2014
De digitale nullskatteyterne
Amerikanske teknologiselskaper har milliardinntekter i Norge uten å betale skatt. Det synes ikke å ha almen interesse og er knapt […]
Amerikanske teknologiselskaper har milliardinntekter i Norge uten å betale skatt. Det synes ikke å ha almen interesse og er knapt nevnt i media. Alle som driver virksomhet i Norge bør ha like vilkår og betale skatt til landet.
Milliardinntekter uten skatt
Mediebyråene vurderer at Google Norge, med 30 ansatte, hentet ut rundt 1,5 milliarder kroner fra det norske annonsemarkedet i 2013. Ingen vet helt hva det riktige tallet er, for brorparten av Googles annonseomsetning er fritatt for regnskapsplikt i Norge. I Googles norske regnskap for 2012 oppgir selskapet å ha driftsinntekter på 66 millioner NOK og et resultat på 5,8 millioner. Estimater tilsier at Google har en vekst på ytterligere 3-400 millioner i inneværende år, og vil nå en omsetning på opp mot 2mrd NOK.
Moms?
Ikke bare unngår Google inntektsskatt på denne manøveren. Det er også uklart hvor mye moms som blir betalt på deres virksomhet i Norge. Google selv innbetaler ikke moms på sin annonse omsetning. Det skal den norske kjøperen gjøre. Om de vet at de er pliktig til å betale inn momsen og selv er momsregistert. Enkelt er det i alle fall ikke og vanskelig for norske myndigheter å kontrollere. Ved kjøp av lignende tjenester fra norske mediebedrifter belastes kunden med full merverdiavgift på 25% og det er den norske bedriften som er ansvarlig for innbetaling til statskassen.
Bermuda-triangelet
Hvordan er disse skattemanøvrene mulig? Google fakturer fra Irland og i ly av internasjonale skattekonvensjoner unngår selskapet i størst mulig grad skatteplikt til Norge. Da kan inntektene hentes ut av landet uten skatt. Men de stopper ikke der. Pengene blir fra Irland sendt en svipptur til Nederland før de derfra overføres videre til Bermuda. Dette oppsettet gir nær nullskatt som resultat. Google betaler ca. 2-3 % i skatt av sine inntekter utenfor USA, som er over halvparten av deres konserninntekter ($ 60 milliarder i 2013).
Norsk adferd som valuta
Hva er det Google, Facebook og de andre amerikanske selskapene har å selge som ikke norske medievirksomheter så langt har klart å møte? De selger data om sine brukere. Det er vi, vår brukeridentitet, som er handelsvaren. Vi gir fra oss, mer eller mindre bevisst, eierskap og kontroll på egne data og får brukervennlige tjenester som gjenytelse. Disse tjenestene er mer aktuelle enn det innhold de fleste norske mediebedrifter produserer. Alle data som samles inn, blir sortert og solgt som skreddersydd reklameplass til norske annonsører.
Det samles inn enorme mengder data; alle digitale spor som vi legger igjen i vår surfing, våre handler, våre mailer. Kort sagt, alle våre digitale bevegelser spores via mobilen, Ipaden eller Pc-en. Dette samles inn uten at det norske Datatilsynet har innsikt i lagring, sikkerhet og bruk. De amerikanske selskapene og datterselskapene rundt om i verden er underlagt sitt eget lands lovregler. Hvor mange av oss har egentlig lest gjennom det endeløse regelverket som finnes på alle nett tjenester vi bruker daglig?
Like rammevilkår
Norske myndigheter bør rette fokus mot hvordan de kan sikre en mer rettferdig konkurransesituasjon. Norske og utenlandske leverandører skal konkurrere på like vilkår i det norske markedet. Det gjør de ikke i dag. Det foregår et viktig arbeid i OECD initiert av G20 som kalles BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) hvor hensikten er å skape et mer effektivt, transparent og rettferdig system for beskatning av internasjonal digital forretningsvirksomhet. Det bør være en viktig oppgave for norske myndigheter å bidra til fortgang i dette arbeidet.
Et internasjonalt samarbeid vil allikevel ta tid. I mellomtiden bør myndighetene se på egne skatteregler. Når hovedaktiviteten til Google og Facebook er å samle inn og selge data om norske borgere, og inntekten kommer fra reklame som fremmer norske bedrifters salg i Norge, bør denne virksomheten skattlegges nasjonalt. På like vilkår med norske konkurrenter.
Den pågående diskusjonen om å frita norsk journalistikk for moms må sees både i lys av konkurransesituasjonen med de globale nullskatteyterne, og en lang politisk tradisjon for å hegne om norsk journalistikk. Hovedgrunnen til at norske avisbedrifter i sin tid ble fritatt for moms, var fordi myndighetene anså deres innholdsproduksjon for samfunnsgagnlig. Google og Facebook har ikke tilsvarende innholdsproduksjon. Dersom norske myndigheter virkelig vil ha norsk produksjon av innhold i fremtiden, må de i alle fall sørge for konkurranse på like vilkår.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 6. juli 2014.
Les også: