Podcast med Generasjon Z (ord-for-ord)

Hvem er egentlig Generasjon Z? Hvor finner de nyheter? Og liker, deler og kommenterer de nyhetene de selv konsumerer? Spill […]

Hvem er egentlig Generasjon Z? Hvor finner de nyheter? Og liker, deler og kommenterer de nyhetene de selv konsumerer?

Spill av episoden her:

Under finner du en ren avskrift av alt som er sagt i episoden.

Hansine Korslien: I denne episoden av Tinius Talks skal vi snakke om hvordan Generasjon Z blir oppdatert digitalt. Det er jo sånn at mange liker å snakke om Generasjon Z, og vi skal gi plass til Generasjon Z så de kan forklare hva som er typisk for generasjonen og hva som er typisk for hvordan de blir oppdatert digitalt. Jeg er Hansine Korslien og er kommunikasjonsansvarlig i Stiftelsen Tinius.

HK: Vi skal prøve å få mest mulig informasjon fra Gen Z-erne selv, og derfor har vi med oss Onel Eeliya (20), Emilie Solheim (19) og Alice Lindh (20). Vi skal jo snakke om Generasjon Z og informasjon, men jeg tenkte vi kunne begynne med Generasjon Z. Jeg skal ikke si mer om hva jeg legger i Generasjon Z enn at vi i Stiftelsen Tinius har definert det som de født mellom 95-05. Alice, vi kan begynne med deg, hvordan har du lyst til å beskrive Generasjon Z?

Alice Lindh: Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vil si at vi er en generasjon som er veldig sympatiske, står sammen og vil utgjøre en forskjell. Vi er en generasjon som bryr oss mye om menneskerettigheter, at vi skal ha mye diversity og fremme ulikheter, både når det gjelder etnisitet, seksualitet og utseende.

(Alice heter jeg. Jeg bor i Linköping og jeg studerer til å bli lege. Jeg har gjort det i ett år. Jeg bor i en ettroms med min kjæreste. Når jeg ikke studerer, liker jeg å sy, spille og være sammen med venner.)

HK: Hva med deg, Onel?

Onel Eeliya: Jeg er enig med Alice. Vi har den «world peace»- tanken. At alle skal bli akseptert og at vi skal ta opp utfordringer og problemer som finnes i verden. Man skal være unik og ikke som alle andre. Man vil få frem sine meninger.

(Jeg heter Onel og er 20 år gammel. Jeg bor i Jönköping og studerer til å bli lærer i svensk og religion.)

HK: Hva mener du beskriver Generasjon Z, Emilie?

Emilie Solheim: Alle generasjoner har vel sine særpreg, og grunnen til at de får sine særpreg er vel hvordan samfunnet rundt de er når de vokser opp. Det Generasjon Z har vokst opp med er jo mye teknologi og det teknologi har gjort med oss er at vi er vant med mye oppdateringer, vi blir tvunget til å følge mye med og være konstant oppdatert på verden. Det tror jeg har gjort at mange føler på et slags press.

(Jeg heter Emilie og er en jente fra Stavanger. Akkurat nå går jeg på folkehøgskole og har egentlig et friår før jeg studere. Jeg føler meg som en helt normal jente, som andre 19 år gamle jenter.)

HK: Men tror dere det er forskjell på Gen Z i for eksempel USA og i Sverige?

OE: Jeg tror dette med å ta opp utfordringer er ganske internasjonalt. For eksempel under BLM var det mange unge som pratet om det og løftet det frem, og det merker man vel i de fleste land. Eller i Sverige var det flere ungdommer enn i USA hvor det også var eldre mennesker. Men det føles oftest ut som at de unge er den generasjonen som skal gjøre det bedre.

HK: Hva engasjerer du deg mest i seg da, Onel?

OE: Jeg tror jeg kjemper for miljøspørsmål og et bærekraftig samfunn. Det kjenner jeg er en greie vi i Generasjon Z er bedre på fordi det snakkes om i media og i skolen at vi er jordens siste håp og hvis vi ikke engasjerer oss kommer det ikke til å være en planet igjen.

HK: Jeg tenkte å få tak i hvordan dere navigerer når dere vil finne informasjon om en sak digitalt. Jeg fulgte veldig mye med på nyheter om Peter Madsen som hadde rømt fra fengsel i Danmark, og forsøkte å finne så mye informasjon som mulig om den saken. Da startet det med at jeg fikk et nyhetsvarsel, så gikk jeg over på dataen og på kvelden så jeg nyheter på TV for å se om det hadde skjedd noe mer i den saken. Alice, er det en sak du har interessert deg for i det siste og kan du fortelle litt om hvordan du fant informasjon om den saken?

AL: Det var akkurat slik for meg også. Jeg fikk et nyhetsvarsel på min mobil. Jeg kom inn på Omni, og der kan man gå inn på alle ulike sider (den kobler opp andre sider så man kan gå videre). Jeg gikk inn på flere sider og så på det som kom. Det kom flere og flere nyhetsvarsler. Men jeg tror jeg holder meg til mobilen. Jeg går ikke over på dataen.

HK: Hva med deg, Onel? Kan du fortelle om en nyhetsreise?

OE: Jeg er litt som Alice. Mobilen er oftest der jeg får nyheter. Det begynner vel alltid med sosiale medier. Men jo, vi kan ta BLM. Første gang jeg hørte om det var på Instagram fordi alle kjendiser publiserte; «wow, du må støtte dette og stakkars dem». Og jeg tenkte; «hva er det jeg har gått glipp av?». Og så gikk jeg inn på Google og søkte på «George Floyd» og «hva skjer?». Jeg kom inn på mange ulike artikler som forklarte det. Så gikk jeg tilbake til Instagram og søkte via hastags (det var mange hashtags). Så gikk jeg inn på amerikanske instagrammere og kjendiser. Det var der det begynte, men med tiden fortsatte det med flere demonstrasjoner og da begynte det å dukke opp på TV. Mange begynte å snakke om det, og det kom nyhetsmeldinger fra Aftonbladet og TV4. Så det er vel slik at det alltid begynner med sosiale medier.

HK: Hva tenker du, Emilie?

ES: Jo. Det var om ytringsfrihetsparagrafen hvor FrP vil gjøre kravene mindre for å bli straffet. Måten jeg fikk vite det på var at ei venninne hadde lagt det ut på sin Snapchat Story, en screenshot fra den saken. Da gikk jeg inn på Aftenbladet og leste meg opp. Deretter så delte jeg saken på Instagram, og så fikk jeg opp mange andre som også hadde delt det og jeg leste mange ulike innlegg om hva folk mente om det. Jeg ble mer og mer oppdatert i løpet av dagen.

HK: Når du hører om en sånn nyhet første gang fra venner, hvordan går du frem for å se om nyheten er sann eller falsk?

ES: Hvis det øyeblikkelig høres for surrealistisk ut kan det være at jeg sender en melding og spør; «hva er dette?». Hvis jeg ikke er fornøyd med svaret er det veldig enkelt å bare søke det opp og få med seg flere saker om den spesifikke hendelsen. Det er det jeg ofte gjør. Ellers kan jeg gå inn på VG eller NRKs nettsider for å se om de har skrevet om det. Hvis det ikke kommer opp noe der, legger jeg ofte bare fra meg saken og tenker at da er det nok ikke sant. Da stemmer det nok ikke.

HK: Instagram er det jo mange som bruker for nyheter. Alice, hvorfor tror du Instagram er en god plass for å bli oppdatert?

AL: Det er jo sånn at man går inn på Instagram mange ganger om dagen og sitter der og scroller. Og man sjekker stories. Det er veldig lett å dele saker fra et innlegg på stories slik at mange ser det. Det var jo starten på BML med den filmen der man ser at politiet holder han nede. Det at det er så enkelt å dele og at det er så lett å finne relevante sider og orientere seg, gjør det til et godt sted for å holde seg oppdatert og finne nyheter. Det går veldig fort.

HK: Du sier det er lett å dele. Har du noen gang delt en nyhet på Instagram selv?

AL: Ja, det har jeg.

HK: Hva slags nyhet var det?

AL: Jeg vet ikke om det gjelder som nyheter, men det var dels om BLM og videoer som kommer om miljø. Det er ofte støtende bilder, men det er ofte det som utløser en reaksjon og det er det man oftest deler.

HK: Har du delt nyheter i sosiale medier, Onel?

OE: Ja, jeg gjør det litt på en annen måte. Jeg ser mye på Instagram, også deler jeg det på min Snap Story. Jeg har flere venner på Snap. Når koronaviruset begynte å spre seg publiserte jeg; «å nei, det første mennesket i Jönköping» og da var det mange som skrev «å nei, hva skjer?». Det er ikke seriøse svar jeg får på Snap, men det er en måte å dele det som skjer med venner. På Instagram er det når jeg svarer på Stories mer seriøst og mer alvorlig; «dette er seriøst og hva kan man gjøre?» og kanskje diskutere løsninger og sånt.

HK: I en undersøkelse som Stiftelsen Tinius har gjort om Generasjon Z og informasjonsvaner så spurte vi de som svarte på den undersøkelsen om de likte å like, dele eller kommentere nyheter i sosiale medier. Det var færre mennesker som svarte at de likte det enn hva jeg trodde. Hva tenker dere om at det var noen som ikke synes det var så veldig greit?

AL: Jeg synes det er utrolig bra å kunne kommentere på saker. Det gir perspektiv. Iblant kan det være sånn at noen er enige og andre uenige, og da kan man lese kommentarer å se hva man synes selv. Jeg synes iallfall det å kommentere er viktig. Jeg vet ikke det med å like… det bryr jeg meg kanskje ikke så mye om, men akkurat det med å kommentere er veldig viktig. Det er det for meg iallfall.

ES: Man vil jo helst på sosiale medier… Der er det ofte mange du kjenner som følger deg. Man vil helst bli likt. Dersom man kommenterer på en sak og det kommer opp hos andre, så kan man kanskje bli mer skeptisk når andre er uenige med deg eller ser på deg med et nytt perspektiv, i et nytt lys, og det kan kanskje være at mange synes er veldig skummelt.

OE: Det kan jeg synes er litt slitsomt når man skal kommentere på Instagram og YouTube, så jeg forsøker å unngå det. Jeg er redd fordi det blir alltid bråk. Selv om man skriver «world peace», så kommer det noen for å krangle og gå imot meg. Jeg kjenner at det er unødvendig for meg med så mye drama.

AL: Hvis det er noe jeg bryr meg om… Altså, jeg har hatt så mye bråk med folk på Instagram som skriver idiotiske saker, kanskje rasistisk eller sånt. Jeg klarer ikke å holde igjen. Det har blitt en og annen krangel.

HK: Kanskje det er en grunn til at noen er litt redd for å kommentere i sosiale medier… nettopp det bråket dere snakker om nå?

AL: Gud ja, det tror jeg sikkert. Det er nok ikke alle som orker krangle. Etter en stund pleier jeg også å gå lei og blokkere personene. Men jeg pleier likevel ta den fighten. Jeg husker at det var en matbloggerpris hvor de hadde nullstilt stemmene til en kvinne. Da gikk jeg inn på Instagram for å vise min støtte og gikk inn på deres «unnskyld»-innlegg og skrev at det ikke var OK. På den måten kan man kommentere på en måte som bare viser støtte og det synes jeg er viktig.

HK: Hva med deg, Emilie? Har du kommentert en nyhet i sosiale medier?

ES: Det jeg bruker direkte selv er at jeg deler nyhetssaker på min egen vegg, på min egen story, fra en annen konto. Men jeg vil ikke si at jeg kommenterer så mye.

HK: Tenker du nøye over hva andre vil tenke om det du deler?

ES: Nei, jeg gjør vel egentlig ikke det. Hvis noen tenker annerledes om meg, eller tenker mer negativt om meg, for mine meninger så får de bare gjøre det. Om de ikke vil være venn med meg lenger eller ha noe med meg å gjøre, så tenker jeg at det er mer deres problem enn mitt. Jeg har mange venner som er veldig glad for å dele sine meninger, så jeg er i et miljø som er veldig åpen for det. Jeg har aldri vært spesielt redd for å dele mine meninger.

HK: I denne undersøkelsen som Stiftelsen Tinius hadde om Generasjon Z og informasjonsvaner så var det veldig mange ungdommer som sa at de går rett til nyhetsmediene først når de vil bli oppdatert digitalt. Har dere noen tanker om hvorfor norske og svenske Gen Z-ere går oftere direkte til nyhetsmediene enn ellers i verden?

AL: Jeg kan tenke meg kanskje at det handler om kildekritikk. Vi lærer mye om kildekritikk. Om man sammenligner sosiale medier med nyhetsmedier, er det mer sikkert at det er korrekt. Litt avhengig av hvilke nyhetsmedier så klart. Men om man generaliserer er det mer korrekt informasjon. Jeg tror vi er gode til å finne på korrekt informasjon som mulig. Nyhetsmediene har jo et ansvar for å ha rett informasjon og ikke spre fake news, mens influencere kan gjøre litt mer som de vil.

OE: Jeg tenker det samme. Vi lærer fra ung alder at det er viktig med kildekritikk. Spesielt i den verdenen vi lever i med mange sosiale medier og at alle kan si hva de mener og finne på ting. Et godt eksempel er korona. Der er jeg veldig skeptisk når influencere publiserer noe. Det føles ut som at folk skriver hva som helst for å få klikk. Der er jeg skeptisk til vanlig medier også, og jeg pleier å kontrollere med helsemyndighetene.

HK: Dere snakker om at dere finner mye informasjon i sosiale medier. Betyr det at mediene må ha kontoer i sosiale medier?

ES: Det tror jeg definitivt. Det er veldig mange i min generasjon som sikkert aldri har åpnet en avis i hele sitt liv eller gått inn på en nyhetskanal sin app eller hjemmeside. Men man er veldig mye på sosiale medier. Da tror jeg det er viktig at de store plattformene på sosiale medier har kanaler hvor de kan få frem iallfall de viktigste sakene til ungdom, sånn at de får det med seg. Det er viktig å få med seg hva som skjer i verden rundt seg og få en mening om det. Det er viktig å bli engasjert og da er det jo viktig å få med seg det man skal være engasjert i.

OE: Jeg følger ikke så mange, men jeg synes de må ha det. Det jeg for eksempel får via influencere publiserer jeg videre; «se, TV4 har publisert dette». Da kan man klikke seg videre til artikkelen. Så jeg synes det er veldig viktig.

HK: Burde det vært flere muligheter til å kommentere og gjøre ting man gjør i sosiale medier også på hjemmesiden til nyhetsmediene, Alice?

AL: Ja, det synes jeg absolutt. Det er givende å kommentere og se andres kommentarer.

HK: Også tenker jeg litt på format. I sosiale medier er det ofte kanskje et bilde, en liten video, iallfall lite tekst. Har dere tenkt noe på hva som er deres drømmeformat for nyheter?

ES: Jeg kan godt lese en sak, men det blir fort skumlesing. Dersom man ser det via bilder med tekst eller noen som forteller, så er det kanskje lettere å sette seg inn i saken. Jeg er generelt veldig engasjert og har lyst til å sette meg inn i det, men det er ikke alle som er engasjert. Da er det viktig å fortelle det på en presis, men enkel måte så alle kan få det med seg.

AL: Jeg synes det er best å ha lite tekst. En video kan være utfordrende fordi man ikke alltid har et godt nettverk og man må ha på seg øretelefoner og så videre. Det er lettere med en tekst, slik som for eksempel P3 Nyheter. De har en liten tekst og en liten bakgrunn slik at man får et overblikk, og så går man dypere og dypere jo mer man leser. Men total tekst er veldig lite og det synes jeg er utrolig bra. Det fungerer når som helst, hvor som helst. Det går fort og det er enkelt å finne mer informasjon.

ES: Snapchat har gjort det veldig bra for ungdom. VG for eksempel har publisert mye på Snapchat som gjør at ungdom får med seg mye mer saker enn de kanskje ville gjort uten det.

HK: I den undersøkelsen vi refererer til stilte vi spørsmål til respondentene om de kunne fylle inn navnet på en journalist. Både i Norge og Sverige var det «ingen» som var det de fleste svarte. Så tenkte jeg litt på at i sosiale medier er det influencere man følger, men hvorfor har man ikke det samme forholdet til profiler i nyhetsverdenen? Alice, hva tenker du om det?

AL: Jeg følger jo liksom ikke Therese Lindgren for å se hennes nyheter. Jeg ser på hennes YouTube-videoer og jeg kjenner liksom henne. Om vi tenker på journalister vet ikke jeg hvor de bor, om de har en partner eller en hund eller sånt. Det blir ikke like relevant å scrolle ned for å se hvem journalisten er som å se på noens Instagram for å se hva de har publisert.

ES: Ellers kan det hende at nyhetskanalene ikke er flinke nok til å fremme kontoene sine, nok til at folk blir interesserte.

HK: Hva tror du, Onel? Er det et poeng å ha profiler i nyhetsmedier?

OE: Nei, jeg tror ikke det. Jeg kjenner at med nyheter da bryr jeg meg om selskapet. Jeg vil la journalistene være litt anonyme og kun skrive om det de kan aller mest om. Jeg ville synes det var litt rart om jeg gikk inn på en nyhetsartikkel på TV4, og så få opp; «da skal jeg gå og lage spagetti med min hund». Det hadde ikke vært relevant eller troverdig. Det hadde bare forstyrret.

HK: Men er det viktig at nyhetene er nøytrale?

OE: Ja. TV4 Nyhetsmorgon er jo litt kjente for at de er litt humoristiske og sånt, men når selve nyhetene kommer er de objektive og alvorlige. Det er vel det som er det viktige. Under nyhetssendingen skal det være objektivt.

HK: I en undersøkelse fra Reuters Institute så sier 51 % av Generasjon Z globalt at de foretrekker at nyheter er objektive. Men 32 % foretrekker nyheter som støtter det man selv mener. Hvorfor tror du 1 av 3 omtrent mener det, Alice?

AL: Jeg vet faktisk ikke, fordi jeg er enig i at jeg vil ha objektive nyheter. Ellers føles det ut som man har større sjanse for å bli litt radikal i sine meninger og ikke få nyansert det man mener. Det mest behagelige er sikkert å få det som støtter det man selv synes, men det er ikke sånn virkeligheten ser ut og jeg synes ikke det er bra å kun få vinklede nyheter.

HK: Er det at man graver seg ned i den samme typen informasjon digitalt noe dere er redd for?

AL: Ja. 100 %. Jeg tror at det er noe av det farligste med globalisering og digitalisering at man kan grave seg ned så dypt at man kun får informasjon som støtter det man selv tenker. Det er sånn man får økt antall flat earthers, for de finner kun den informasjonen som de vil finne og da blir det sannheten for dem.

ES: Uavhengig om det er noen som har et annet verdisyn som meg, eller samme verdisyn, så vil jeg fortsatt ha noe som er objektivt slik at jeg selv kan få min egen mening uten å bli manipulert.

AL: Det er vel det. Internett er bra for å finne kunnskap, men også utrolig bra for å finne ukunnskap.

HK: Det er godt sagt. Men i det bildet… vi skal runde av snart, men i det bildet har mediene en viktig rolle fordi mediene skal jobbe etter presseetiske normer. Men i undersøkelsen vår ser vi at det ikke er så mange som har lyst til å betale for nyheter. Jeg tror det i Sverige var 15 % som betaler for nyheter i dag og 30 % som tror de vil betale i fremtiden. Og så var det i Norge 20 % som betaler i dag, og 40 % som tror de vil betale i fremtiden. Tenker dere at det er mange eller er det få?

OE: Jeg tror det er litt sånn.. Jeg har abonnement på noen aviser og det er vel først og fremst fordi jeg som student får rabatt og får noe helt gratis. Men så føler jeg jo at jeg får ganske mye og vil kanskje fortsette å abonnere når jeg får fast jobb og fast lønn.

AL: Men jeg tror grunnen til at så få vil betale er fordi man tenker at man kan finne informasjonen gratis et annet sted fordi man har tilgang til Internett. De eldre generasjonene har kanskje ikke kunnskapen til å finne den informasjonen og holder seg til tanken; «jeg har jo alltid abonnert på Sydsvenskan og da skal jeg alltid gjøre det». Jeg tror det ligger litt i det.

HK: Hva synes du om de norske tallene, Emilie?

ES: De 20 % overasker meg ikke. De 40 % som sier de kommer til å betale overasker meg veldig. Selv ser jeg ikke behovet for å betale for nyheter. Jeg bruker det veldig ofte og har det veldig greit med å ha appene til nyhetskanalene som jeg kan få varsler fra. De sakene man må betale for er ofte ikke de mest kritiske og akutte sakene. Det er ofte mer tips for hverdagslivet og mer drama vil jeg si.

HK: Men hvordan vil det gå med mediene i fremtiden hvis folk bare prøver å finne den informasjonen gratis selv på Internet?

AL: Jeg håper jo at man kanskje… Som Onel sier. At når man blir eldre kommer man til å tjene mer penger og kanskje være villig til å betale og da fortsetter det jo litt som vanlig.

OE: Altså med tiden når vi blir eldre, er jo vi den eldre generasjonen og vil ha tilpasset oss til teknologien.

ES: Jeg tror fremtiden er lys for media. Man kommer alltid til å ville oppdatere seg og det blir bare bedre og bedre å oppdatere seg. Før gikk man fra å lese i en papiravis og nå kan man få en nyhetssak på mobilen et par minutter etter hendelsen skjedde. Så jeg tror det bare kommer til å bli bedre og bedre.

HK: Så bra! Da takker jeg for denne gang.