Tre trender som formet 2020

2020 vil alltid bli husket for covid-19. Men i skyggen av pandemien skjer store endringer innenfor mediebransjen og digitale medier. […]

2020 vil alltid bli husket for covid-19. Men i skyggen av pandemien skjer store endringer innenfor mediebransjen og digitale medier. Her er tre utvalgte trender.

Stiftelsen Tinius publiserer rapporten Tinius Digest hver måned med oversikt over endringer, trender og nye utviklingstrekk i mediebransjen. Dette er en oppsummering basert på rapportene fra 2020.

1. Kontrastene øker

Kontrastene i mediebransjen økte i 2020. Hittil i år er 42 journalister drept mens de var på jobb. 235 er fengslet. Tallene fra International Federation of Journalists får knapt oppmerksomhet, og føyer seg inn i en utvikling hvor journalistikk og pressefrihet får stadig verre kår.

Reporters Without Borders har siden 2002 årlig undersøkt vilkårene for pressefriheten i 180 land og territorier. Årets funn var nedslående: Bare én fjerdedel av landene har et akseptabelt nivå på pressefriheten. Landene hvor pressefriheten er minst er ofte de mest folkerike.

Det ble ikke bedre i oktober da Freedom House for 10. år på rad rapporterte om en forverring av nettfriheten globalt.

Pandemien har ført til en dramatisk økning i sensur og overvåkning i store deler av verden. Ifølge rapporten er utviklingen med på å forsterke den globale demokrati-krisen.

Kontrasten er enorm til forholdene i Vest-Europa – og spesielt de nordiske landene. Her blomstrer pressefriheten, mens brukerinntektene øker. De nordiske landene topper EUs indeks for digitalisering og innbyggerne har i stor grad tillit til mediene.

Fallende annonseinntekter setter riktignok medieøkonomien under press, men utfordringene for mediehusene i Norden er fullt mulig å løse.

2. Politikerne tar grep

2020 er også et år som står i reguleringenes tegn. Fra å la seg overkjøre av amerikanske teknologiselskap, er EU nå i ferd med å sette seg i førersetet.

Mye tyder på at 2020 er begynnelsen på slutten for et digitalt landskap dominert av en håndfull monopolistiske, amerikanske selskap. Gjennom året har vi sett rapporter trekke frem hvordan innovasjonen kveles, personer radikaliseres og skatteinntekter uteblir.

Politikerne i EU tar nå grep for å stanse en utvikling hvor livredde og forvirrede innbyggere brenner 5G-master i frykt for at strålingen sprer koronaviruset. En utvikling hvor desinformasjon fra Russland, Kina og Iran skaper splittelse og hat. En utvikling hvor digitale plattformer er hevet over loven.

Mens EU satser på reguleringer, ønsker USA foreløpig å holde selskapene ansvarlige uten nye lover og regler. I år har toppsjefene i teknologiselskapene gått fra høring til høring i den amerikanske kongressen. Nå begynner det rettslige etterspillet for å splitte opp selskapene for brudd på landets konkurranselover.

Uansett resultat er signalet også entydig også i USA: Situasjonen må endres.

3. Alt handler om e-handel

Koronakrisen har skapt en enorm vekst for e-handel. Ifølge IBM har pandemien akselerert utviklingen med fem år.

Milliarder av kroner er på kort tid flyttet fra fysiske butikker til nettbutikker, og tradisjonelle plattformer for e-handel har opplevd en voldsom vekst.

E-handelsgiganten Amazons inntreden i Sverige i oktober vil skape ringvirkninger også i nabolandene. Ifølge Boston Consulting Group vil Amazon være størst på e-handel i Norden innen fem år. Taperne er små aktører med begrenset utvalg.

Men dreiningen mot økt netthandel er ikke ny, og stadig flere aktører kaster seg inn for å få en bit av kaken. Blant disse er Facebook og Facebook-plattformene Instagram, Messenger og WhatsApp. Også Google-eide YouTube, Pinterest, TikTok og Snapchat har, eller er i ferd med å utvikle, egne nettbutikk-løsninger integrert i appene.

E-handel vil ikke bare endre måten vi kjøper varer og tjenester på og hva vi kjøper – men også måten vi betaler på.