Tinius Digest Jan ’19

[vc_column width=”1/1″]Tinius Digest gir deg en oversikt over rapporter om og analyser av utvikling i mediebransjen og publiseres en gang i […]

[vc_column width=”1/1″]Tinius Digest gir deg en oversikt over rapporter om og analyser av utvikling i mediebransjen og publiseres en gang i måneden. Her er våre viktigste funn fra januar 2019.

Del gjerne innholdet med kollegaer og bruk det i møter og presentasjoner.[vc_icon position=”left” icon=”fa fa-info” icon_color=”accent” background_style=”fa-rounded” size=”fa-3x”]SKJERMTID ER (IKKE) SKADELIG FOR BARN

Kan for mye skjermtid skade unges fysiske og kognitive utvikling? Er uansvarlige iPad-foreldre i ferd med å fostre opp en generasjon depressive, utagerende og ukonsentrerte drittunger? Svaret er et rungende: Vet ikke! Flere studier om skjermtid og unge er publisert den siste måneden. Her er fem ting du bør vite:

1. Depresjon, helseproblemer og konsentrasjonsvansker har sjeldent bare én årsak. Når forskerne holder alle kjente årsaker opp mot hverandre, er lite søvn, usunn mat og oppvekstmiljø viktigere faktorer enn skjermtid.

1. Men (og det er her det blir krøll i vekslingen): Mye skjermtid kan selvfølgelig gå ut over søvn og få unge til å spise mer usunn mat. Med andre ord: Sitter ungene med nesa i en skjerm i fem-seks timer hver bidige dag, vil de til slutt gå på en smell.

1. Det forskjell på aktiv skjermtid (hvor barna må tenke og gjøre handlinger) og passiv skjermtid (hvor de bare konsumerer innhold). Men grensene er uklare.

1. En britisk ekspertgruppe har gått gjennom studiene og konkluderte til slutt med at det ikke er en sammenheng mellom barns helse og skjermtid. De anbefaler at foreldre viser sunn fornuft.

1. Det skikkelige kjedelige svaret er: Vi trenger mye mer forskning på kortsiktige og langsiktige virkninger av skjermtid på barns fysiske og kognitive utvikling.

[/vc_icon][vc_message message_color=”color-uydo”]

Social Media Use and Adolescent Mental Health: Findings From the UK Millennium Cohort Study (PDF, 10 sider)

The association between adolescent well-being and digital technology use (PDF, 12 sider)

The health impacts of screen time: a guide for clinicians and parents (PDF, 11 sider)

Effects of screentime on the health and well-being of children and adolescents: a systematic review of reviews (PDF, 15 sider)

Me, my selfie, and I: The relationship between editing and posting selfies and body dissatisfaction in men and women (PDF, 5 sider)

‘Excessive social media users demonstrate impaired decision making in the Iowa Gambling Task’ (PDF, 5 sider).

[/vc_message][vc_empty_space empty_h=”1″][vc_icon position=”left” icon=”fa fa-info” icon_color=”accent” background_style=”fa-rounded” size=”fa-3x”]FACEBOOK HAR ET UNGDOMSPROBLEM

Den 4. februar fylte Facebook 15 år. I minst 7,5 år har forståsegpåere ropt og skreket at ‘ungdommen rømmer Facebook’. Men nå ser det ut til at de kan få rett. I alle fall delvis. Dette bør du vite:

1. Kantar Medias Interbuss-undersøkelse viser at 43 prosent av nordmenn mellom 15 og 29 år sier de bruker Facebook mindre nå enn for ett år siden.

1. Tallene fra Kantar Media bekrefter en tydelig trend vi ser i flere land; at ungdommen i mindre grad bruker Facebooks hovedapp.

1. Vær obs på en del uklarheter i begrepsbruken om ‘Facebook’: Hele 41 prosent av nordmenn oppgir nå at tilgang til meldingsappen Messenger er viktigste årsak til at de ‘bruker Facebook’.

1. Facebook har likevel full kontroll, ettersom de eier Instagram (som riktignok også har nedgang i bruken blant de yngste i Ipsos tall – men for tidlig å konkludere her).

1. Men (og dette er et viktig men): 74 prosent av nordmenn mellom 15 og 29 år bruker altså fortsatt Facebook hver bidige dag.

[/vc_icon][vc_message message_color=”color-uydo”]

Rikets medietilstand – medietrender 2019 (PDF, 58 sider)

Ipsos SoMe-tracker for Q4-2018 (ipsos.no)

Danskerne effektiviserer mediebrugen i 2018 (dr.dk)

Teens’ Social Media Habits and Experiences (PDF, 33 sider)

[/vc_message][vc_empty_space empty_h=”1″][vc_icon position=”left” icon=”fa fa-info” icon_color=”accent” background_style=”fa-rounded” size=”fa-3x”]PEAK FOR BRUKERBETALING I 2019

Medieforsker Nic Newman myser inn i krystallkulen for å spå om medietrendene i 2019. Funnene presenterer han i rapporten ‘Journalism, Media, and Technology Trends and Predictions 2019’ (PDF, 48 sider). Her er fem spådommer fra rapporten:

1. 2019 kan bli året da vi når et metningspunkt for brukerbetaling.

1. Glem adblock. I 2019 er det payblock som gjelder (programtillegg som hjelper brukere forbi betalingsmurer hos nettaviser).

1. ‘Slow news’ vil bli stadig viktigere (grundig og samfunnsnyttig – ikke først med det siste).

1. Mediebransjen får for alvor opp øynene for potensialet som ligger i kunstig intelligens og lyd.

1. Bundling av journalistikk og andre digitale tjenester vil bli mye vanligere.

[/vc_icon][vc_message message_color=”color-uydo”]

Reuters Institute for the Study of Journalism har publisert ‘More Important, But Less Robust? Five Things Everybody Needs to Know about the Future of Journalism’ (PDF, 24 sider).

Ipsos har publisert rapporten ‘In media we trust? How our views of the media are changing’ (PDF, 15 sider).

The Challenges Facing Journalism Today (Tidsskriftet Journalism)

[/vc_message][vc_empty_space empty_h=”1″][vc_icon position=”left” icon=”fa fa-info” icon_color=”accent” background_style=”fa-rounded” size=”fa-3x”]ALLE ELSKER INNHOLDSMARKEDSFØRING

Magasinbransjen står fortsatt i en ubehagelig spagat mellom fallende papirinntekter og en usikker digital fremtid. Innholdsmarkedsføring blir uansett viktigere og viktigere. FIPP og Native Advertising Institute har publisert ‘Native Advertising Trends 2018 – The Magazine Industry’ (PDF, 35 sider). Her er seks trender fra rapporten:

1. Nesten alle er positive til innholdsmarkedsføring. Antallet som sier de er negative er nå nede i fem prosent.

1. Innholdsmarkedsføring utgjør en stadig større del av inntektene til magasinene: I 2016 var andelen 21 prosent. I 2017 var tallet 31 prosent. I 2021 tror bransjen selv at andelen er rundt 46 prosent.

1. Tekst og video er de to viktigste tjenestene som tilbys av magasinbransjen. VR (virtuell virkelighet) er den minst viktige.

1. Magasinene blander hattene: 55 prosent bruker egen redaksjon til å produsere innholdsmarkedsføringen.

1. Reklame er ikke lengre bare reklame: 84 prosent mener innholdsmarkedsføringen gir leserne en merverdi.

1. Problemet er deg, ikke meg: Bransjen mener den største utfordringen med innholdsmarkedsføring er at annonsørene ikke forstår at de må fortelle gode historier – ikke bare skrive om pris og produkt.

[/vc_icon][vc_message message_color=”color-uydo”]

‘Digital Content Marketing’s Role in Fostering Consumer Engagement, Trust, and Value: Framework, Fundamental Propositions, and Implications’ (PDF, 15 sider)

‘Fake News, Real Problems for Brands: The Impact of Content Truthfulness and Source Credibility on consumers’ Behavioral Intentions toward the Advertised Brands’ (PDF, 14 sider)

[/vc_message][vc_empty_space empty_h=”1″][vc_icon position=”left” icon=”fa fa-info” icon_color=”accent” background_style=”fa-rounded” size=”fa-3x”]VI BLIR KONTANTLØSE I NORDEN

Kontantene er snart historie, skal vi tro en omfattende undersøkelse utført av Deloitte. Men det er store forskjeller mellom de nordiske landene. Her er fem interessante funn fra Deloittes ‘Nordic Mobile Payment Report 2019’ (PDF, 48 sider):

1. I 2025 er minst ett av de nordiske landene kontantfritt.

1. Nordmenn har i snitt 3,1 betalingkort hver, mens danskene har 1,6 betalingskort.

1. Nordmenn tar ut kontanter kun åtte ganger per år, mens finnene tar ut kontanter over 20 ganger i året.

1. Nordmenn og dansker foretrekker å betale digitalt med debit- og kredittkort. Svenskene foretrekker faktura, mens finnene helst betaler direkte gjennom bank.

1. Mobilene blir stadig viktigere, og innen 2025 vil mobile pengebøker redusere behovet for nettbanker. Du vil bruke mobilen til å betale for varer og tjenester, samt faktura, lån og sparing.

[/vc_icon][vc_message message_color=”color-uydo”]

PYMNTS har publisert ‘The Virtual Reality in Retail: 2019 and Beyond Report’ (PDF, 16 sider).

Euromonitor International har publisert ‘Top 10 Global Consumer Trends 2019’ (PDF, 77 sider).

[/vc_message][vc_empty_space empty_h=”1″][vc_icon position=”left” icon=”fa fa-info” icon_color=”accent” background_style=”fa-rounded” size=”fa-3x”]WHATSAPP ER MER POPULÆR ENN FACEBOOK

Facebooks meldingsapp gikk i 2018 for første gang forbi Facebooks hovedapp i popularitet (antall nedlastinger). Det viser App Annies rapport ‘State of Mobile 2019 Report’ (PDF, 160 sider). Her er seks andre funn du bør vite om:

1. Globalt kjøpte mobileiere apper og tjenester i appene for 859 milliarder kroner i 2018. Da er ikke omsetningen i kjøpsapper som Amazon og lignende tatt med.

1. Annenhver app som blir lastet ned på iOS og Android skjer på en mobiltelefon i Kina.

1. Tiden vi bruker i apper har økt med 50 prosent fra 2016 til 2018.

1. Vinnerne: Halvparten av tiden bruker vi i sosiale medier og meldingsapper. Resten av tiden går i stor grad bort til videoer, spill og shopping-apper.

1. YouTube er den mest brukte videoappen globalt (de kontrollerer nå 90 prosent av tiden vi bruker i de fem største videoappene).

1. Facebook eier fire av de fem største appene målt i månedlige aktive brukere globalt. På topp 10-listen er fem kinesiske apper.

[/vc_icon][vc_message message_color=”color-uydo”]

App Annies rapport ‘State of Mobile 2019 Report’ (PDF, 160 sider).

[/vc_message][vc_row][vc_column width=”1/1″][uncode_author_profile][/vc_column][/vc_row]