26. juli 2022
Skjerp deg!
Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust Dette er noe alle vet: Vi kan alltid bli litt bedre. Men hvordan? […]
Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust
Dette er noe alle vet: Vi kan alltid bli litt bedre. Men hvordan?
Hver dag har sine faste innslag i mediedietten. Listen over e-aviser, apper og nyhetsbrev er kanskje lang – men den kan alltid bli lenger. Har jeg oversett noe? Har verden gått videre uten at jeg ble med? Redselen for å gå glipp av noe, festlig forkortet FOMO (fear of missing out), er blitt noe man tøyser med. Men hvem har lyst til frivillig å bli tapt bak en vogn?
I min daglige mediediett inngår derfor alltid et dikt og «ett eller annet» om selvutvikling. Det er sjelden det står til forventningene. Man skal lese mange dikt før det ene, det som treffer deg. Trøsten er at de andre kanskje gjør noe bra med språket, selv om innholdet ikke leverer. Tilsvarende med alle disse daglige utredningene om hvordan jeg kan bli mer produktiv, få bedre hukommelse, prokrastinere mindre (særlig prokrastinering er fy-fy!), og rett og slett bli en bedre utgave av meg selv: Det er ikke alltid temaet som sådan teller – det er oppmerksomheten om forbedringen i seg selv.
Vi kan godt le av selvhjelpsindustrien. Men ikke bare.
Reddet av Kondo
Den svenske forskeren ved Stockholm Universitet, Carl Cederström, skulle avsløre selvhjelpsindustriens løgner, men ble selv reddet av den. Han skriver om dette i Svenska Dagbladets sommerserie «Hjelp deg selv».
Som vitenskapsmann skulle Cederström avdekke selvhjelpsbøkenes mørke sider, vise hvordan de skor seg på folks uro og ulykke. Blant annet skulle han formidle at denne industrien ble født i harde tider, og stadig nærer seg av kriser. Som for eksempel klassikeren alle selvhjelpere med respekt for seg selv har lest, Dale Carnegies «How to win friends and influence people», utgitt i de harde 30-årene, da det glade 1920-tallet var over og folk var fortvilet. Boken har solgt mer enn 30 millioner eksemplarer, en av de mest solgte bøkene noensinne, uavhengig av sjanger.
Cederströms forskningsprosjekt havarerte imidlertid i møte med Marie Kondo. Siden den gang har han vært «stille og ryddet i sine skuffer».
Kondo er den japanske konsulenten som har lært folk verden over å rydde og organisere hjem, skap og skuffer med utgangspunkt i hva som gir deg glede. Hvis du ikke aner hva jeg skriver om, kan du søke henne opp på Youtube. Men jeg vil advare om sterke scener.
En video på noen få minutter kan føre til at du må rulle og brette alle klærne dine på helt nye måter heretter – slik Cederström nå gjør.
Netflix-serien om Kondo og hennes råd til et bedre hjem, og dermed liv, ga ham nattesøvnen tilbake. Alt falt på plass, og det ble ikke noen kritisk forskning på temaet selvutvikling.
Mikroskopiske rutiner
Selvutvikling har ingen grenser, selvfølgelig. Er man først på forbedringens vei, kan man velge og vrake blant uendelige forslag og prosjekter. Vi lar slanking og trening ligge, det kan andre ta seg av. Men hva med rutinene dine?
Rutiner er et stort område – i praksis fyller de store deler av dagen, en arbeidsuke – og blir en markør for deg og hva du kan oppnå, alternativt hvorfor du ikke lykkes. Felles for rutiner er at de har forbedringspotensial. Sannsynligheten er stor for at du har tenkt på nettopp dét, nå som det er ferie. For når høsten begynner, er det nesten som 1. januar – man kan starte på nytt og ta seg sammen med både det ene og det andre.
En som kan bidra der, er James Clear og boken hans «Atomic Habits». Ved en liten justering i dag, kan du nå dine mål. Hemmeligheten er hverken motivasjonen din eller målet du har satt deg.
Om du vi bli noe stort eller om du vil slutte med en uvane, det er ikke viktigst. Poenget er å sette søkelys på hvor du starter. For eksempel skal du ikke sette deg mål om å bli en vellykket forfatter. Du skal heller se på deg selv som en som skriver litt hver dag. Løsningen er å bygge et system og daglige rutiner som over tid vil bringe deg dit du vil, organisk.
Det er helt logisk: Hvis du ikke gjør noe litt annerledes, ender du opp omtrent der du er nå.
Med budskapet om å feste blikket på det mikroskopiske, heller enn det store og overveldende, har Clear solgt rundt fem millioner eksemplarer og levert en av selvutviklingsbøkene som har nådd ut til flest mennesker de siste årene.
Gøy er bra for deg
Så når ferien er over, hva skal man ta tak i for å gi seg selv et løft? Det beste svaret, spør du meg, kommer fra en annen leverandør av gode råd for forbedring: konsulentselskapet McKinsey.
Også McKinsey er notorisk opptatt av utvikling, men helst innen arbeid og ledelse, så klart. Nylig hentet de frem Catherine Price og hennes bok «The power of fun: How to feel alive again». Herfra kan du ta med deg beskjeden om at å ha det gøy ikke er noe du må fortjene eller noe du først kan gjøre når ting går bra. Tvert imot er gøy et verktøy. Det kan være krevende å sette av tid til det, men til gjengjeld blir du angivelig mer utholdende og bedre i stand til å håndtere motgang. Kort sagt, la gøy bli en del av hverdagen din og du blir lykkeligere, sunnere, mer produktiv og mer kreativ.
Det kan umulig skade å teste det ut.
Denne kronikken er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 15. juli 2022.