Regler for god oppførsel

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust. Barn vokser opp i en digital samtale som vi voksne strever med å […]

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust.

Barn vokser opp i en digital samtale som vi voksne strever med å få orden på. Det kan gå bra.

George Washington var 16 år da han skrev sine 110 regler for høflig og anstendig oppførsel når man er i selskap eller snakker med andre. I dag ville USAs grunnlegger kanskje blitt tatt for plagiat av jesuittene, men i 270 år har reglene overlevd som Washingtons rettesnor for allmenn god oppførsel. Noen av reglene er utdaterte (ikke spytt i peisen), enkelte er ganske godt innarbeidet (ikke snakk mens du gjesper eller rens neglene ved bordet), andre regler blir nærmest trøstesløst ironiske i lys av våre bestrebelser på å komme et krevende, vondt og skadelig digitalt ordskifte til livs.

Den unge George Washingtons regel om ikke å bruke nedsettende språk mot noen, verken banneord eller utskjelling, har åpenbart ennå ikke sunket inn – hverken i USA eller andre steder. Heller ikke hans advarsel mot å stole på tilfeldig dårlige omtale av noen. Eller hva med rådet om ikke å belære folk i deres egen profesjon, ettersom det kan oppfattes som arrogant? Washingtons 110. og siste regel om ikke å snakke kritisk om noen som ikke er til stede, fordi det er «urettferdig», har heller ikke satt seg helt i 2021.

Så her er vi altså, noen hundre år etter at ungdommen forsøkte å stramme opp omverden. Så kan man undres over hvorfor det var lett å slutte å gjespe mens vi snakker, men verre å slutte med verbale angrep. Og dessuten helt naturlig å øke angrepene i alles påhør da vi fikk tastatur og internett og ytterligere noen hundre år med moralfilosofi.

To verdener

I vår tid vokser barn og ungdom opp i to verdener, og det er allment ansett som problematisk. Richard Culatta, president Barack Obamas tidligere leder for utdanningsteknologi, har valgt en annen tilnærming i sin rykende ferske bok «Digital for good, om å oppdra barn til å blomstre i en digital verden», og har fått oppmerksomhet for sin optimistiske innfallsvinkel.

Culatta åpner boken friskt med et «Gratulerer! Du er blant de første menneskene som både skal oppdra barn i en fysisk og en digital verden», før han likevel noen sider senere peker på årsaken til at det er så mange kompliserte problemer digitalt: Vi tok oss aldri tid til å etablere grunnleggende regler for hvordan vi skulle delta i denne parallelle verdenen, vi har aldri stoppet opp og spurt hvordan vi kunne bevare vårt sivilsamfunn når det flyttet seg over til det digitale. Og hvis vi ikke har noen forventninger om akseptabel oppførsel og aksepterer anonymitet, har vi ifølge Culatta skapt et miljø som er direkte selvskadende.

Gratulerer! Du er blant de første menneskene som både skal oppdra barn i en fysisk og en digital verden




Richard Calcutta

Richard Culatta beskriver i boken fem kvaliteter han mener ungdommer i dag bør utvikle for å bli gode og bidragsytende digitale borgere: Vær balansert (forstå hvor mye teknologibruk som er sunt og når den er det), vær informert (skill mellom troverdig og falsk informasjon), vær inkluderende (behandle andre med respekt og vennlighet på nettet), vær engasjert (bruk teknologi til å styrke familiebånd og sosiale forbindelser), vær på vakt (følg med og lag gode digitale rom for andre).

Culatta har rett i at barn skal oppdras og innføres i to verdener i dag. I den digitale debatten får de dessuten den blandede gleden av å omgås voksne de ikke har bedt om kontakt med. Det trekkes gjerne frem som en utfordring i seg selv når ungdom diskuterer det digitale ordskiftet.

På 1700-tallet var de 110 reglene en ung manns beskjed til de voksnes verden. Nå ser vi stadig flere eksempler på ungdom som melder seg på med råd og forslag til hvordan det digitale rommet kan bli bedre for dem å oppholde seg i. Det er løfterikt, men kanskje også litt pinlig for oss voksne?

Her hjemme har Ungdommens Ytringsfrihetsråd fått mye oppmerksomhet for sin rapport om Status for ytringsfrihet til ungdom og unge voksne og rådets tips til dem som vil bruke stemmen sin. Mandag lanserte Norsk PENs skoleopplegg «Det har aldri vært lettere å ytre seg, men …» som bygger videre på rådets arbeid.

Ti retningslinjer

I vårt naboland har Dansk Ungdoms Fællesråd nylig laget ti retningslinjer for å bedre den digitale demokratiske samtalen. Disse er gode, men opplagte – og altså nødvendig å påpeke i 2021:

1. Tenk over hva du vil bli kjent for. Internett glemmer ikke. Det du skriver i dag, står der om fem, ti og kanskje 50 år.

1. Si det høyt. Tåler din kommentar å bli lest for din mormor, ditt barn, din sjef eller ditt barnebarn? Hvis ikke, skriv den om.

1. Mindre sinne gir mer respekt. De fleste synes ikke at det er en god stil å skrive sint og hatefullt på nettet. Dine meninger blir tatt mer seriøst hvis de står uten en hard og grov tone, uansett hvor frustrerende det kan føles.

1. Forstå hva du svarer på. Ta deg tid til å forstå andres kommenterer. Mange leser feil, feiltolker eller oppfatter skrift som hardt og konfliktskapende.

1. Hold deg for god til personangrep. Synes du at din hudfarge, seksualitet, religion eller kjønn gjør deg mindre verdig til å debattere? Hvis ikke, hold deg til diskusjonens innhold.

1. Bidra på et opplyst grunnlag. Er du sikker på fakta i det du skriver? Les mer enn overskriften før du kommenterer.

1. Tør du å bli klokere? Uenighet er ikke farlig. Vær nysgjerrig, still spørsmål til de holdninger du ikke forstår.

1. Si fra! Hvis du opplever noe støtende eller voldsomt i en debatt, så meld fra. Din kommentar blir kanskje ikke avgjørende, men kan hjelpe den som blir angrepet. Du kan også oppfordre administrator til å reagere.

1. Velg dine kamper. Bruk din debattenergi der det er fremskritt, eller la det være.

1. Belønn den gode dialog. Husk å gi en positiv kommentar eller et «like» med på veien til dem som er bra i debatten. Slik bidrar du til en god dialog.

Å skille sak og person var en barneregel som bleknet på nett. Den tåler å løftes som en første test for en som vil vurdere sitt eget bidrag i kommentarfeltet. Det å gå foran med et godt eksempel, blir aldri feil. Ulempen er at vi i liten grad gjenkjenner oss selv som en utfordrende, sårende eller hatefull debattant. Det er bare de andre som er problemet.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i Dagens Næringsliv 27. august 2021.