Pest i teknologiens tid

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust. Det var ikke bedre før. En helt avgjørende forskjell skiller Albert Camus’ skildring […]

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust.

Det var ikke bedre før. En helt avgjørende forskjell skiller Albert Camus’ skildring i «Pesten» og livet under koronakrisen.

Albert Camus’ klassiker «Pesten» fra 1947 ble i sin samtid visstnok lest som en historie om nazismen som man den gang hadde friskt i minne. I 2020 er det umulig å lese boken annerledes enn et parallelt univers til hva vi har gjennomlevd med korona denne vinteren og våren.

«Hvordan skulle de kunne forestille seg en pest som avlyste fremtiden, reisene og diskusjonene», spør hovedpersonen i boken. Enda det hadde skjedd før; i Athen, Marseille, Jaffa, London… I vår tid har vi hatt sars, fugleinfluensa, ebola, HIV. Men likevel.

Hvem kunne forestilt seg pandemien COVID-19?! Åpenbart ikke så veldig mange. Men det kunne vært verre.

Ingen kommunikasjon

I Camus’ pestrammede by Oran i Algerie blir befolkningen hardt og brutalt avskåret fra omverden når man skjønner at det er en smittsom epidemi på gang. Byen får et kontant kringvern, ingen vilkårlighet over Svinesund.

«Mødre og barn, ektefeller, forelskede par som noen dager tidligere trodde de bare skulle være borte fra hverandre en kort stund… de erfarte nå plutselig en adskillelse uten fluktveier, uten mulighet til å møtes eller kommunisere.»

For i Oran forbys all korrespondanse «av frykt for at brevene skulle fungere som smittebærere». Her hjemme måtte avisdistribusjonen forsikre om at risikoen for å bli koronasmittet av papiravisen var helt minimal. Papiravisenes underliggende sykdommer gjorde dem likevel sårbare for korona, og særlig løssalget er blitt rammet for livet.

Årsaken var at vi i 2020 gikk digitalt alle mann, over hele verden. Digitalt nyhetskonsum og abonnementer har slått alle rekorder. Spørsmålet vi heldigvis aldri får svar på er: Hvordan ville livet under korona vært uten teknologien?

Kahoot

«Det er et spørsmål om menneskelighet, for pokker. Du skjønner kanskje ikke hva en atskillelse som denne betyr for to mennesker som er glad i hverandre, utbryter journalisten Raymond Rambert et stykke ut i «Pesten».

Vi derimot, erfarte hvilken umenneskelig anstrengelse det er å få tre generasjoner med på Kahoot samtidig. Men så satt vi der, i unike familietreff på fredager med konkurransehoder i Molde, Trondheim, Kristiansund, Kristiansand, og en rekke steder i Oslo. Vi var likevel bekymret over om tilkoblingen ville falle ut midt i konkurransen. Og det gjorde den.

Pestnytt!

Journalistens rolle i «Pesten» er svikefull og forunderlig, han vil vekk for enhver pris. Han mener seg ferdig med å rapportere på et pussig tidlig tidspunkt og virrer deretter rundt i håp om å kunne rømme byen og forenes med sin kjære. Også i «Pesten» går det dårlig med papiravisene. Avisselgerne sitter og halvsover og «roper ikke lenger ut nyhetene».

Men det kommer en ny avis: Pestnytt. Dens oppgave skulle være å gi folk «objektiv informasjon om sykdommens utvikling eller tilbakegang, å skaffe autorative innsikter om epidemiens videre gang.» Folk under epidemier har til alle tider vært rammet av rykter og desinformasjon. Også under koronaen har vi slitt med falske nyheter.

I 1672 kom boken «Loimologia, eller en historisk utredning av pesten i London i 1665», skrevet av en fysiker som valgte å bli i byen, i motsetning til de rike som rømte – akkurat slik det skjedde i New York under koronaen (her hjemme fikk vi som kjent hytteforbud). Allerede på de første sidene lufter forfatteren sin frustrasjon over alle ryktene blant «vanlige folk som alltid blir forbauset nå det skjer noe nytt» og som dessuten er tilbøyelig til å tro på hva som helst og ikke minst dikte opp sine egne teorier om hva en slik hendelse vil føre til. Ikke ulikt mange profetiske poster om korona som algoritmene matet inn i min feed på Facebook.

Under pesten i London var det for øvrig astrologene som hadde sine velmaktsdager. Epidemien skyldtes forbindelsen mellom Saturn og Jupiter i oktober. Og dét kunne gått greit, ifølge forfatteren, hvis det ikke hadde vært for den massive spredningen av villfarelsen. Har vi ikke hørt det samme nå?

Forretningskritisk

Da samfunnet ble nedstengt med korona, gikk digitaliseringen fra å være noe mange hadde planer om å ta på alvor, til å bli en forretningskritisk unnfallenhet. Nettbutikker ble åpnet over natten.

Tilfeldigvis satt forlaget Solum Bokvennen midt i korrekturen av «Pesten» da Covid-19 slo til. Førsteopplaget ble revet bort, og andreopplaget kom etter tre uker i salg. Den gamle klassikeren var på bestselgerlisten i syv uker, for øvrig like godt solgt både i Nord-Korona som i Sør-Korona.

Ironisk nok har papirboken solgt bedre enn e-boken, enda e-boken var i salg før papirboken og dessuten er rimeligere.

Det digitale veddemålet er ikke enkelt. Men man gjør lurt i å satse.

COVID-19 bød ifølge statsministeren på «de sterkeste preventive tiltakene som har vært i fredstid i Norge». Dermed sauset flere korona-karantenen sammen med forholdene under krigen og det ble nødvendig med litt formanende folkeopplysning. Eller som en venn sa det: «Min bestefar satt på Grini under krigen, selv satt jeg på hjemmekontor».

Det er en viss forskjell der. Takk Gud for teknologien.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i Dagens Næringsliv den 12.06.2020.