4. juni 2023
Oligarker og andre medieeiere
Hvordan kan man slippe unna skadelige medieeiere?
Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO Tinius Trust
– Jeg er en overlevende etter et uønsket ekteskap, i likhet med mange andre mediekolleger i Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria, Romania og Polen. Og det ekteskapet skadet virkelig ett av symbolene for den frie presse i Slovakia.
Det er sjefredaktør Beata Balogová som snakker. Hun leder SME, et av Slovakias toneangivende nyhetsmedier. Fra podiet i Brufani-palasset under årets journalistfestival i Perugia i Italia fortalte hun om hvor umulig det er å drive journalistikk når man er eid av en oligark.
Og oligarkeiere er det mange av blant mediehusene i Sentral- og Øst-Europa.
Det slovakiske investeringsselskapet Penta kjøpte seg inn i SME i 2014:
– De var virkelig en giftig investor, fortsetter Balogová og forteller at de nye eierne beskrev oppkjøpet som tilgangen på en ‘atomkoffert’ som ville gjøre dem mer trygge, skremme bort kritikk fra journalister, rettsvesen eller politiet.
– Slik begynte det, og det sluttet aldri. Deres dårlige rykte rammet oss hardt. Store deler av redaksjonen sluttet, det ble vanskelig å ansette gode journalister – og vi antok at de som ville jobbe for oss, jobbet for Penta.
Penta investerer i helseomsorg, finansielle tjenester, detaljhandel, eiendom – og medier. De var også involvert i en større korrupsjonssak som ble rullet opp i fjor.
For SME innebar Penta som eier at redaksjonen havnet i interessekonflikter uansett hvordan de snudde og vendte seg. Enten fordi de dekket konkurrenter eller fordi de omtalte Penta. Hvis de bedrev kritisk journalistikk mot politikere, ble de anklaget for å være Pentas talerør. Og Penta lot jevnlig høre fra seg fordi de var misfornøyde med hvordan redaksjonen vinklet sakene.
En gang talte Penta opp artiklene som redaksjonen hadde skrevet om helseomsorg og kategoriserte dem som positive, negative eller nøytrale. Alle saker med kritisk innfallsvinkel ble krysset av som negative fra Pentas ståsted.
Vi måtte forholde oss til dem daglig, selv når de ikke påvirket oss, måtte vi være bevisste på dem, sier Balogová.
Denne historien har likevel en positiv vending. Den amerikanske «nonprofit»-organisasjonen Media Development Investment Fund (MDIF) etablerte for noen år siden fondet Pluralis som et mottrekk mot oligarkeierne. Fondet kjøper opp eierandeler i medier som er overtatt eller står i fare for å bli overtatt av oligarker i Sentral- og Øst-Europa.
Pluralis er bygget opp av en lang rekke bidragsytere som har engasjement for frie medier og fri journalistikk som fellesnevner. Fordi frihet og uavhengighet er grunnlaget for troverdig informasjon. Vi i Stiftelsen Tinius er en av bidragsyterne til fondet.
I april 2021 kjøpte vi ut Penta og overtok 34 prosent av aksjene i selskapet.
– Bare for å beskrive forskjellen: Den eneste gangen den nye eieren har kontaktet oss, var for å få en liste over saker jeg var stolt over, sier hun.
Pluralis har også kjøpt opp 40 prosent av Gremi, Polens nest største mediehus, som blant annet utgir næringslivsavisen Rzeczpospolita. Dette skjedde like etter at det polske oljeselskapet Orlén kjøpte opp det største mediehuset Polska Press, som eier lokalavisene i landet. Like etterpå ble sjefredaktørene fjernet.
Også mediene i Ukraina har en historie med oligarkeiere, og har derfor ligget langt ned på Reportere Uten Grensers pressefrihetsindeks (den som Norge topper) i flere år. I fjor, like før krigen, havnet Ukraina på 106. plass – et tydelig fall fra tidligere.
Mens man hevder at sannheten er krigens første offer, har Ukraina ett år etter Russlands invasjon likevel krabbet hele 27 plasser, og er nå solid inne på topp 100, på 79. plass. I forklaringen heter det at krigen truer ukrainske medier, men ‘i denne informasjonskrigen står Ukraina i frontlinjen mot Kremls ekspansive propagandasystem’.
Når freden en gang kommer, vil Ukrainas medielandskap uansett måtte tegnes på nytt.
– Det er viktig å ha eiere som forstår journalistikk, journalistikkens betydning og hvordan journalister jobber, sier Beata Balogová.
Hun legger til at de klassiske medieeierne, de som kjenner betydningen av uavhengighet, er i ferd med å dø ut i Øst-Europa.
– Når du tar integriteten fra en journalist, mister journalisten selvtilliten og blir del av en enorm propagandamaskin, sier hun.
Det er noe å tenke på, når vi nå får Elon Musks tweets opp som første forslag når vi åpner kontoen i hans globale sosiale nettverk.
—
Kronikken er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Den ble først publisert av Dagens Næringsliv 2. juni 2023.
Bildet av Beata Balogová er tatt av Jozef Jakubčo (SME).