2. august 2020
Nei, vi er ikke i Kansas, ikke i USA heller
Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust. Verden vil åpne seg med bedre teknologi for oversettelser. Det kan befri oss […]
Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust.
Verden vil åpne seg med bedre teknologi for oversettelser. Det kan befri oss fra USAs samfunnsdebatter.
Lillebjørn Nilsen spurte om det allerede for 30 år siden. Hvor kommer alle cowboyene fra? Og svarte i sangen: Det fra Norge dem for tida kommer fra. Fordi «Det er som hele tælagropa slipper taket på Europa og får smaken på Wild West Mild».
I kjølvannet av amerikanske cowboyhatter og ikke minst filmer og musikk, er det USAs samfunnsdebatter som nå flyter fritt inn i samfunnet vårt. Nordmenn flest er gode i engelsk, debattantene kan engelsk.
Vi tilhører et lite språksamfunn og har begrenset kapasitet til å oversette det som skjer ellers i verden. Vi er langt på vei prisgitt det engelske.
Norge er derfor særlig mottagelig for amerikanske strømninger.
Dette påvirker vår ytringskultur, og det undergraver vår forståelse av Norge og våre egne utfordringer. USA er eksempelvis blitt mer polarisert de siste fire årene, og det hevdes stadig at Norge er mer polarisert. Men er vi virkelig det? Det gjenstår å bli dokumentert, vi ser det ikke i det politiske landskapet. Men hvis det er sånn i USA, så er det nærmest gitt at må være slik her også.
Hver gang det dukker opp en debatt i USA, går mye intellektuell kapasitet her hjemme automatisk med til å lete etter paralleller i Norge. Og hvis vi ikke finner dem, så duker det opp til slutt likevel – etter at vi har diskutert lenge nok.
Vi rekker ikke engang å oversette navnet på debattene før vi er i gang. Vi kjører «no platforming» på full guffe, vi diskuterer «woke» og «cancel culture». Så har vi det gående.
Og når etterdønningene etter et 250 år langt slaveri river samfunnsstøtter ned fra pidestallen i USA, skuler vi straks på våre egne helter her hjemme. Noen må ut! Men hvorfor det?
I mellomtiden; hva diskuteres i Nederland? I Belgia? I Frankrike, for den del. Eller på New Zealand – og i andre land som det sies at det er «naturlig for Norge å sammenligne seg med». Og hva med for eksempel Finland? Dette går oss hus forbi. Hvis mye av dette skyldes språkbarrierer, går vi lyse tider i møte. Det er grunn til å glede seg over at teknologien for oversettelser raskt blir bedre.
Hvordan vil det bli for lille Norge når debatter og nyheter og ikke minst forskning fra alle verdenshjørner automatisk dukker opp på norsk? Og kanskje til og med på nynorsk? Da snakker vi!
Nå regner man med at det finnes mellom 6000 og 7500 språk i verden, avhengig av hvordan dialekter skilles fra språk. Det er i overkant mange å holde orden på. I Norge lærer vi ikke engang ett ord samisk på skolen (mens vi bruker mye tid på nynorsk).
Nyhetsrapportering fra områder med språk som er lite utbredt i norske redaksjoner, er avhengig av oversettelser fra internasjonale nyhetsbyråer. Det begrenser tilfanget av saker på andre språk, det begrenser mulighetene hver enkelt journalist og kommentator har til selv å fange opp egne saker.
Fremmede språk gjør det vanskelig å plukke opp refleksjoner, fenomener og å følge debattanter på deres eget språk.
Det finnes algoritmer som kan oversette til språk som ligner på det opprinnelige, som fra katalansk til spansk. Det norske nyhetsbyrået NTB var tidlig ute med å utvikle og bruke robotjournalistikk. NTB har utviklet en automatisert oversetterfunksjon fra bokmål til nynorsk som har mangedoblet produksjonen av innhold på nynorsk. Nå håper NTB å finansiere utviklingen av en robot som kan oversette sømløst fra svensk til norsk, kanskje også fra dansk til norsk.
Det alene vil berike tilgangen av journalistikk vesentlig – fra land det er ganske naturlig å sammenligne seg med. En slik robot trenger noen tusen artikler oversatt av mennesker for å kunne lage tekster som er gode, men som må korrekturleses.
I tillegg kommer bidrag fra andre krefter, som EU. Fra mars i år har Den europeiske unions eTranslation vært gratis tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter (SMB) som i dag bruker store ressurser på oversettelser. I en undersøkelse blant over 2800 SMB som EU viser til på sine nettsider, var over 90 % ikke overraskende interessert i å få tilgang på et gratis system for oversettelser. Særlig fordi nærmere halvparten av dem har planer om forretningsutvikling på tvers av landegrenser og derfor trenger å oversette tekster.
Utfordringen ved oversettelser er tvetydigheter som ofte ligger i språket. Dette er en fallgruve for robotene.
En naturlig tolkning av svarene i EUs undersøkelse er at mange etterhvert har forventninger til at oversettelsene blir til å stole på. Det er helt avgjørende at robotene ikke tuller det til og oversetter i hytt og vær. Hvis babyen ikke liker melken, er det viktig at man som leser forstår at det er melken som må varmes og ikke babyen, hvis svaret er «varm den».
For den som holder seg til sin bibelhistorie, skyldes all verdens språk Herrens sinne over at folk på et tidspunkt forsøkte å bygge et tårn for å strekke seg mot himmelen. Gud konkluderer i Første Mosebok med at nettopp fordi alle mennesker hadde samme språk, var ingen ting umulig for dem. Dermed besluttet han å forvirre dem ved at folk ikke lenger skulle forstå hverandres tale. Og byen med tårnet ble kalt Babel.
Kanskje reverserer robotene nå denne forvirringen. Større tilfang av innhold fra andre land vil sikkert innebære mer babbel også. Men akkurat nå haster det mest å riste oss løs fra det amerikanske ordskiftet.
Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i Dagens Næringsliv 31.07.2020.