Kampen for tilværelsen

Gjett hvem som er de mest aktive lobbyistene i Brussel? I løpet av drøye fire år har Google hatt 208 […]

Gjett hvem som er de mest aktive lobbyistene i Brussel?

I løpet av drøye fire år har Google hatt 208 registrerte møter på toppnivå i Europakommisjonen. Dette kvalifiserer til en knepen annenplass på listen over lobbyorganisasjonenes virksomhet i Brussel. Det er Transparency International som lager denne oversikten over integritet, som de kaller det, i EU-hovedstaden.

På ti-på-topp-listen finner vi også Microsoft som nummer åtte og Facebook som nummer ti. Men organisasjonen Digital Europe, som er en felles stemme for blant andre Google, Facebook og andre store digitale aktører, ligger på en solid femteplass.

Så helt enkelt er det ikke å kartlegge hvor mye påvirkning de store tech-selskapene øver på systemet i Brussel.

Men at det er påfallende stort påtrykk fra digitale aktører, er det ingen tvil om. Spørsmålet er hvor mye av dette trykket som aldri blir registrert.

Politikk er et resultat av interesser, makt og innflytelse. Det er en ærlig sak å ville påvirke den. Men lobbyisme tar seg ikke alltid pent ut når den blir kjent for offentligheten. Slik det nylig ble da avisen The Observer og Computer Weekly kunne tilføre nok en sak i en allerede lang skandalerekke for Facebook.

Dokumentene de har fått tak i, forteller om en samordnet lobby-aksjon fra Facebooks side overfor flere hundre politikere og lovgivere over hele verden for å få dem til å løpe Facebooks ærend, særlig innen personvernlovgivning. Facebook skal ha fristet med å invitere politikerbarn til Facebook, og å ha strategisk benyttet Sheryl Sandberg og hennes bok «Lean in» for å øke gjennomslagskraften.

Men hovedsakelig benyttet de det velkjente språket penger. Belønningen for å snakke Facebooks sak skulle være investeringer. I motsatt fall ville man stoppe eller trekke tilbake planlagte investeringer.

Tilsvarende språk valgte Amazon da de la ut et nytt hjemsted for sitt andre hovedkvarter i USA nærmest på anbud. Byer over hele USA har tråkket over hverandre i iver etter å bli den foretrukne. Så falt valget på New York og Long Island, sukret med gunstige økonomiske vilkår. Mot 25.000 jobber skulle Amazon få 1,5 milliarder dollar i direkte skattefradrag. Men da våknet folk i New York, samlet seg til demonstrasjon og ropte «F … off Amazon!» – og Amazon ble så overrasket (noen hevder furtne) at de trakk seg fra hele avtalen. Det gode retoriske spørsmålet var rett og slett: Hvorfor skal ett av verdens mest lønnsomme selskap ha særlig gunstige skattefordeler?

Amazon har ellers god erfaring med at pengespråket gjør jobben. Eksempelvis da Texas i 2010 var frekk nok til å kreve 270 millioner dollar i skatt fra selskapet. Da svarte Amazon med å stenge det eneste lageret i delstaten og skrotet alle planer om utvidelse. Et par år senere kapitulerte politikerne og strøk skattekravet, og vipps, flere nye Amazon-varelagre i Texas.

Nå har vinden snudd og blåser kaldt mot techselskapene. Tiden da disse med stolthet kunne erklære at man skulle «move fast and break things» er nå innhentet, og politikerne truer med at det heller er tid for å «break up», altså dele opp, de gigantiske selskapene Google, Facebook og Amazon.

Så kjølig er det blitt i USA at de største techselskapene brukte rekordsummer på lobbying i Washington i fjor.

EUs konkurransekommisjonær, Margrethe Vestager, har vært en utfordrer for flere av disse selskapene og kanskje særlig Google, i hele sin periode. Derfor var hun gjest på årets South By Southwest, den gigantiske teknologifestivalen i Austin. Hennes mantra er at «Hvis du er stor, har du et spesielt ansvar. Og det ansvaret må omfatte å ikke gjøre ting som gjør at det blir umulig for andre å konkurrere mot deg». I fjor betalte Google mer i bøter enn i skatt, for øvrig.

Møtet i Austin ga en anledning til å spørre Vestager hvordan hun vil karakterisere lobbyarbeidet de store techselskapene bedriver. Den kontante Vestager veide sine ord nøye og understreket at de alltid oppfordrer selskapene til å vise innsyn om lobbyismen og registrere virksomheten sin.

En dobbeltsjekk i Transparencys lobbyoversikt viser for øvrig ingen registrerte møter mellom Google og Vestager i hennes periode.

Så la hun til at «vel, de gir energi til diskusjonene våre».

Derpå reiste Vestager hjem fra Austin og ga Google nok en bot, den tredje i rekken fra hennes side. I alt 14,4 milliarder kroner avkreves Google, denne gang for å nekte kunder av søkemotoren AdSense å også bruke konkurrerende leverandører.

Money talks!

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i

Dagen Næringsliv 29. mars 2019.