Grepet om etikken glipper

Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå. ”Etikk er å […]

Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå.

”Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre” sa tidligere høyesterettsdommer i USA, Potter Stewart. Etikk er både ryggrad og klarsyn. Og når det kommer til bedriftsøkonomi: At ledelsen evner å gjennomføre etikken i daglige beslutninger, ikke bare formulere gode visjoner.

I den globale teknologiøkonomien blir de store selskapenes etiske reflekser stadig viktigere for den globale samfunnsutviklingen. Deres sviktende etikk på toppnivå blir våre hverdagsproblemer.

I løpet av de siste to årene har vi sett en endeløs rekke eksempler på dette. Uten at bedringen synes å være nær. 2018 føyer seg inn som nok et annus horribilis for techselskapene. For tiden er det elendighet å skue fra ende til annen.

Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet, oppsummerte New York Times nylig. Intet mindre.

Og det er mer: Facebook anklages for å ha ført til folkemord i Myanmar og dødelige opptøyer i India.

Hvor er ledelsen? Åpenbart ikke på riktig sted.

George Soros, filantrop og finansmann med jødisk bakgrunn, kritiserte teknologiselskapene hardt og direkte under World Economic Forum i Davos i januar i år. Der hevdet han at disse selskapenes dager er talte, og at ”internettmonopolistene verken har vilje eller evne til å beskytte samfunnet mot konsekvensene av deres handlinger”.

Dét trigget ledelsen i Facebook!

De ble imidlertid ikke inspirert til å ta tak i sine kritikkverdige sider, slik man kunne anta for et selskap av et slikt format, men til å angripe Soros. Nå vet vi – via New York Times store dokumentar om hvordan ledelsen gjennom krisen de siste årene har fulgt strategien ”Forsinke, benekte og avlede” – og at Sheryl Sandberg kjøpte PR-tjenester for å undergrave Soros.

Ikke særlig stilig for noe selskap, heller ikke for Facebook.

Kommentarene og analysene av Facebooks misère er like endeløse som skandalene. I en fersk artikkel fra Wired hevdes det at hovedproblemet – tross alt – er internt, ikke eksternt. Poenget illustreres ved avskjedsbrevet som en tidligere ansatt i en lederposisjon publiserte forrige måned, etter en erkjennelse av at Facebook likevel ikke ”gir en stemme til de stemmeløse, men bidrar til å forsterke de samme ulikhetene online som finnes offline.”

Dessverre, særlig i disse dager, er det mange som husker Googles opprinnelige motto ”Do no evil”. Mottoet har senere har fått en redusert plass i selskapets etikkplakat, men morselskapet Alphabet valgte mottoet ”Gjør det rette” (”Do the right thing”) i 2015. Som går ut på det samme.

Når 700 ansatte underskriver på en protest mot Googles planer om å gå inn i Kina igjen, åtte år etter at de trakk seg ut, med en sensurert versjon av søkemotoren, går saken selvfølgelig globalt viralt. Anklagene om sviktende etikk rettes mot toppen av selskapet. Der står Sundar Pichai, mannen som unnlot å møte i den siste høringen i Kongressen om deres kritikkverdige opptreden. Der stilte for øvrig både Sheryl Sandberg og Twitters sjef Jack Dorsey. En tom stol for Google ble det talende symbolet for Pichais valg om å utebli. I etterkant skal han ifølge The Information ha måttet gå kanossagang i enkeltmøter mellom representantene for å understreke at han absolutt tar politikerne på alvor.

Noen uker før dette forlot Google-ansatte over hele verden sine arbeidsplasser i protest mot at de i mange år hadde fortsatt å betale store summer til en tidligere leder som måtte forlate selskapet på grunn av seksuell trakassering.

For Google er det til overmål et problem at Facebook for tiden er verre. Begge tilhører de såkalte Fang-selskapene (Facebook, Amazon, Netflix og Google) og de kobles derfor naturlig sammen.

I denne rekken av etisk vaglete selskaper er også Amazon, anklaget for underbetaling av sine ansatte og utnyttelse av samfunnets felles infrastruktur til egen profitt. De ansatte protesterte i sommer dessuten heftig mot at selskapets data for ansiktsgjenkjenning ble delt med politiet for å forenkle deportasjoner av ulovlige immigranter.

Stadig flere sammenligner nå utfordringene global teknologi representerer med tobakk. Det påpekes at ingeniører og programmerere ikke ønsker å arbeide for selskapene – på grunn av rekken av dårlige nyheter. I den andre enden er kritikerne som mener at forbruket av sosiale medier er som å røyke og derfor burde reguleres som tobakksindustrien.

For alle selskaper som holder orden på sine etiske beslutninger, de som klarer å skille mellom hva man har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre, kan de globale Fang-selskapene få uheldige ringvirkninger.

Når evnen eller viljen til å rette opp svikter, må politikerne komme på banen. De stadige høringene i Kongressen (husk også at Storbritannia er på hugget) viser at de ser behovet for politisk inngripen. Alle løsninger ligger nå på bordet til vurdering; bøter, reguleringer og oppsplitting. Det kan komme til å angå langt flere enn dem som burde ryddet opp for lengst. Også fordi det gjerne er lettere å regulere nasjonale selskaper enn globale teknologigiganter.

Kronikken er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, adm.dir i Stiftelsen Tinius, og publisert i Aftenposten 10. desember 2018.