”Fake news” forklarer ingenting

Hva kan gjøres for å bekjempe ”fake news”? Et smart første trekk vil være å slutte og bruke uttrykket. Først […]

Hva kan gjøres for å bekjempe ”fake news”? Et smart første trekk vil være å slutte og bruke uttrykket.

Først når man begynner å diskutere tiltak mot ”fake news” eller ”falske nyheter”, blir det åpenbart hvor liten forklaringskraft som er igjen i uttrykket. Hva legger vi egentlig i begrepet? Mener vi propaganda? Fabrikkert vås? Mener vi nyheter man misliker eller er uenig i fremstillingen av – slik Donald Trump bruker det? Eller mener vi rett og slett faktafeil i journalistikken?

Fordi begrepet ”fake news” blir brukt om alle disse variantene, er det vanskelig å konsentrere diskusjonen for å enes om mulig mottiltak.

Begrepsforvirringen var tydelig på et ekspertmøte om fake news for Nordisk ministerråd i København i forrige uke. Debatten favnet om alt fra notoriske russiske nettroll som sprer propaganda til makedonske ungdommer som fabrikkerer digitalt vås, eller det man på godt engelsk vil kalle bullshit.

”Click bait”

Satt på spissen kan man si at ”fake news” er blitt til ”click bait” i samfunnsdebatten. Det er et fengende uttrykk som fascinerer. At mange, og ikke minst Donald Trump – verdens mektigste mann – bruker uttrykket til stadighet, har skapt en voldsom oppmerksomhet om det i mediene og ikke minst i akademia. Er det fordi uttrykket er mer oppsiktsvekkende enn de fenomenene vi har diskutert lenge; slik som netthat, propaganda og virale tullesaker? Utløser uttrykket større forskningsmidler enn de tidligere mer presise betegnelsene?

Uansett er det liten tvil om at samfunnsdebatten i en rekke land blir påvirket av de ulike variantene av desinformasjon, og at det derfor er viktig å drøfte mulige mottiltak. Facebook fortalte denne måneden at russiske aktører ved hjelp av 470 falske sider og profiler kjøpte annonser for 100.000 dollar i perioden mellom juni 2015 og mai 2017. Det resulterte i omtrent 3000 annonser som igjen kan ha blitt sett flere millioner ganger.

Under ekspertmøtet kom det også klart frem at russisk propaganda har vært langt mer påtagelig i Finland og de baltiske land enn hva vi har erfart i Norge så langt.

Trollene slo tilbake

Kraften i disse miljøene er også vanskelig å ta inn over seg. Historien om den finske journalisten Jessikka Aro i den statlige mediekanalen Yle, kan i så måte tjene til skrekk og advarsel. Hennes journalistikk på russiske ”nettroll” førte til at disse aktørene slo tilbake med full kraft. De publiserte fabrikkerte påstander om hennes liv og levnet og produsert ren sjikane, og hun har blitt utsatt for notoriske oppringninger. Nesten tre år senere er livet hennes fortsatt langt fra slik det en gang var. Det digitale våpenarsenalet slike aktører har til rådighet, er det vanskelig å se at vi har mulighet til å svare opp. Dessverre.

Tiltakene mot ”fake news” som kom frem på ekspertmøtet spriket i alle retninger basert på ens egen oppfatning av begrepet. Alle forslagene var gode, men de svarer til forskjellige utfordringer. Mens propaganda kan bekjempes ved konfrontering og blokkering, kan for eksempel viralt vås ufarliggjøres ved at vi alle blir mer observante og kildekritiske; er saken sannsynlig? Hvor har de det fra – og er kildene reelle? Er avsender kjent og sporbar?

Undergraver redaksjonene

En stor fare ved å stadig gjenta uttrykket falske nyheter, er at det kan undergrave etablert redaksjonell virksomhet.

Nyheter er per definisjon ikke falske. Og ingen av de nærliggende tolkningene av ”falske nyheter” innebærer at det dreier seg om ”nyheter” slik vi kjenner det. Oppdiktete, fabrikkerte saker som går viralt er jo ikke nyheter, selv om de låner nyhetsformidlingens drakt. Slike innslag er og blir vås. Propaganda kan heller ikke betegnes som nyheter. Nyheter man er uenig i eller som formidler utilsiktede faktafeil er heller ikke falske.

Forhåpentlig er den underliggende kritikken mot uredelig og urimelig journalistikk som ligger i bruken av begrepet ”falske nyheter” blitt fanget opp i mange redaksjoner. En slik kritikk kan uansett møtes med mer transparens og åpenhet om journalistiske metoder, slik det også fremkom blant forslagene på ekspertmøtet. Eller som en av innlederne oppsummerte sitt beste råd; Ikke gjør feil!

Vi tror det vil tjene debatten at alle – og særlig akademikere – forsøker å skille de ulike problemområdene ”fake news” omfatter fra hverandre. Skadelig og forvirrende desinformasjon krever egne, treffsikre tiltak.

Kronikken er skrevet av Kristoffer Egeberg og Kjersti Løken Stavrum, og publisert i Aftenposten og Svenska Dagbladet 9. oktober 2017.