Demokratiets vakreste eventyr

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust Ytringsfrihet er ikke retten til å bli hørt. Men du har rett til […]

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust

Ytringsfrihet er ikke retten til å bli hørt. Men du har rett til å være med på høringen.

Ytringsfrihetskommisjonens rapport er sendt på høring. Dermed er startskuddet gått for demokratiets vakreste eventyr. Hva mener berørte, relevante og engasjerte instanser om det som er lagt frem?

Er det noen juridiske tungvektere som synes at språket i Grunnloven § 100 om ytringsfrihet bør oppdateres? Nå står det blant annet at «Ytringsfrihet bør finne sted». På nynorsk heter det derimot at «Ytringsfridom skal det vere». Bør toleranse og mangfold skrives inn som begrunnelser i tillegg til de tre som står oppført i dag; sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse?

Hva med den såkalte hatparagrafen § 185 – bør også den gjøres mer språklig tilgjengelig og dermed bedre speile hvor grensen for det straffbare går? Vil noen forske på om paragrafen har fått en sosial slagside?

Hvem synes at det bør tilføyes arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima?

Og hva med resten av de over 90 forslagene til tiltak kommisjonen har lagt frem? Går kommisjonen langt nok, er det flere områder som burde vært tatt tak i?

Dette er en gyllen anledningen til å legge frem alle gode ideer til hvordan Norge kan sikre sin posisjon som ett av verdens mest ytringsfrie og transparente samfunn.

Stavanger kaster seg på

I høringsrunden kommer Stavanger kommune etter all sannsynlighet til å be om å bli sekretariat for det ytringsfrihetsrådet som kommisjonen har foreslått at blir opprettet. Et slikt råd er tenkt å være sivilsamfunnets vaktbikkje – særlig overfor reguleringen av de globale teknologiselskapene som EU har tatt initiativ til og som norske myndigheter kommer til å koble seg opp mot.

Stavanger har ambisjoner om å bli Norges ytringsfrihetshovedstad. Byen huser allerede sekretariatet for Icorn, nettverket av europeiske byer som gir et fristed til truede forfattere, kunstnere og journalister. Et nettverk forfatteren Salman Rushdie i sin tid tok initiativ til å opprette og som kommisjonen foreslår å styrke i Norge.

Kunstnerorganisasjonene?

Hva mener kunstnerorganisasjonene om Ytringsfrihetskommisjonens utredning? Det blir særlig interessant å lese. En lang rekke av disse undertegnet et opprop mot kommisjonen sommeren 2021, blant annet fordi kommisjonen hadde invitert Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen, og kunstneren Morten Traavik til et åpent innspillsmøte. Disse organisasjonene er nå på høringslisten.

Kommisjonen fikk flere innspill om lav takhøyde og svak uenighetskultur i kunstsektoren og foreslår i rapporten at man bør iverksette tiltak for å øke bevisstheten innad i sektoren om verdien av debatt, kritikk og meningsmangfold. Er dette noe sektoren vil følge opp?

Akademisk ytringsfrihet

I tillegg til denne NOU-en, ble det tidligere i år levert en utredning av akademisk ytringsfrihet fra et utvalg ledet av førsteamanuensis Anine Kierulf. Utvalget ble satt ned på grunn av en særlig bekymring over begrenset ytringsklima ved norske universiteter og høyskoler, som kanselleringskultur og politisk korrekthet.

Til den er det kommet over 60 høringsuttalelser. En av dem kommer fra Akademikerne.

I et syv sider langt og grundig svar, mener Akademikerne at det er en viktig sammenheng mellom intern ytrings- og varslingskultur og akademisk ytringsfrihet og forskernes deltagelse i samfunnsdebatten. Dette synes fagorganisasjonen at bør belyses mer.

Jeg trekker frem Akademikernes høringsuttalelse ikke bare fordi de her bygger en bro mellom de to utredningene. Uttalelsen er i seg selv et uttrykk for hvor mye som er endret siden den første ytringsfrihetskommisjonen la frem sin NOU i 1999. Også den gang var Akademikerne invitert med på høringsrunden, men hadde ingen kommentarer.

Norgesrekord?

Listen over høringsinstanser til ytringsfrihetskommisjonen er omfattende.

NOU-en «En åpen og opplyst offentlig samtale» er sendt til nærmere 1300 mottagere. I tillegg er kommunene og fylkene bedt om å videresende rapporten til eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelser, ungdomsråd og eventuelt andre råd. Alle blir bedt om å vurdere om det er organisasjoner, underliggende virksomheter og foreninger som ikke står på listen som bør inviteres med på høringen.

Fordi ytringsfrihet angår oss alle, hadde det vært på sin plass med en norgesrekord i høring. Men nei, dessverre.

Den rekorden ble nok tatt en gang for alle i 2006 da Stat-kirke-utvalgets utredning ble sendt på høring. NOU-en gikk til 2500 høringsinstanser, hvorav 1295 alene var menighetsråd. «Norges største gruppearbeid», kalte daværende kirkeminister Trond Giske arbeidet.

Men, alle kan være med på høringen, om man er på listen eller ei. Og alle høringsuttalelser er offentlige.

Ettersom engasjementet for ytringsfrihet favner så bredt – fra uro over teknologiens skyggesider og den urimelige makten de store teknologiselskapene har, via oppgitthet over dårlig ytringskultur på nett og hemmelighold av offentlige dokumenter, til frykt for skjult gjengjeldelse på arbeidsplassen for å ha deltatt i en debatt – er det lov å håpe at det blir rekord i faktisk innleverte høringsuttalelser.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, styreleder i Norsk PEN og leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Kommentaren ble publisert i Dagens Næringsliv 7. oktober 2022. Illustrasjon av Antonel Adrian Tudor via Alamy Stock Photo.