29. januar 2023
På autopilot. Obs! Deler av denne teksten er skrevet av en robot
«Kan du skrive en kronikk til Dagens Næringsliv og referere til bøkene «The power of fun» og «Data of democracy»?
Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust
Språkroboten ChatGPT er klar for oppdrag: «Jeg kan skrive et utkast til en kronikk som refererer til bøkene «The Power of Fun» og «Data of Democracy», men det vil være opp til deg å bestemme om du vil bruke det som det er eller om du vil gjøre endringer.»
Og så kommer teksten på en håndfull sekunder:
«I en verden som ofte kan virke tung og alvorlig, kan det være befriende å huske på at moro og lek også har en stor verdi. Dette er noe som forfatteren Aaron Dignan poengterer i boken «The Power of Fun». Dignan argumenterer for at vi bør inkludere mer lek og moro i arbeidslivet vårt, både for å øke produktiviteten og for å øke trivselen.
Samtidig som lek og moro kan være med på å gjøre hverdagen litt lysere, er det også viktig å huske på at demokrati og politikk ikke bare handler om alvorlige saker. Forfatteren Cathy O’Neil påpeker dette i boken «Data of Democracy», der hun argumenterer for at data og teknologi kan bidra til å gjøre demokratiet mer inkluderende og rettferdig.»
Her har roboten kvittert ut bøkene, men litt drøfting må jo til – og den fortsetter:
«Gjennom å benytte oss av data og teknologi på en ansvarlig måte, kan vi få et mer nyansert bilde av hva folk flest mener og ønsker. På denne måten kan politiske beslutninger bli mer representative og demokratiet bli styrket. Samtidig må vi være oppmerksomme på at det også kan være fare for misbruk av data, noe som kan undergrave demokratiet.
Derfor er det viktig å ha et kritisk sinn og alltid være åpne for å revurdere våre holdninger og beslutninger når ny informasjon dukker opp. Alt i alt kan vi lære mye av bøkene «The Power of Fun» og «Data of Democracy». Ved å inkludere mer lek og moro i hverdagen og samtidig være bevisste på hvordan vi kan benytte oss av data og teknologi på en ansvarlig måte, kan vi bidra til å skape et mer inkluderende og rettferdig samfunn for alle.»
Der hadde roboten sagt sitt.
Hvordan synes du dette gikk?
Tilsynelatende bra, men egentlig ganske ille og da regner jeg ikke inn den flate og kjedelige teksten.
Aaron Dignan har riktignok skrevet en bok om arbeidsplassen, men han har ikke skrevet «The Power of Fun». Det har Catherine Price gjort. Hun er ikke spesielt opptatt av moro i arbeidslivet, men betydningen av å oppsøke lekenhet, tilkobling og flyt – sånn at ekte moro (fun) kan oppstå i livet, sånn generelt. Ikke det at jeg har rukket å lese hele boken – som jeg tror er et vanlig utgangspunkt når man tyr til en tekstrobot. Man søker jo tross alt hjelp her.
Omtalen av boken «Data of Democracy» ville fått en sensor til å lukte lunten.
Er den ikke ganske slapp, den omtalen? Litt slik man kan anta ut fra tittelen.
Det virkelig store problemet er at boken jeg egentlig ville løfte frem, heter «Democracy’s data» og er skrevet av Steven Johnson. Den handler om hvordan 120.000 personer gikk på kryss og tvers i amerikanske byer på 1940-tallet med spørreskjemaer og kartla viktige data om amerikanernes liv og levnet. I alt 131 millioner mennesker ble intervjuet! Arkivene med skjemaene ble åpnet først i 2012 og var en gullgruve. Nå er boken kommet.
Forfatteren Cathy O’Neil som roboten trekker frem, har derimot skrevet en ganske annen bok, den mye omtalte «Weapens of Math Destruction» om hvordan bruken av data øker ulikheter og truer demokratiet. Data og demokrati ble nøkkelordene for roboten, og så sporet den helt av.
De to bøkene «The power of fun» og «Democracy’s Data» lå klar på skrivebordet mitt denne snøkaotiske dagen da myndigheten oppfordret oss til å la bilen stå og holde oss hjemme. Jeg lyttet til myndighetene, bladde i bøkene og så på overføringen av NHOs årskonferanse med temaet Uro.
Uro for ensretting
Når man ber om uro, får man uro. Hos NHO leverte innlederne på forventningene om bekymring, i et ellers påfallende mørkt lokale.
Min tilnærming til uro er frykten for at altfor mange tenker likt i motvind, at vi taper av syne det store bildet, nye muligheter og det usedvanlig gunstige utgangspunktet Norge – tross alt – har.
Derfor tenkte jeg at «The power of fun» kunne ha noe for seg. Også fordi det like etter nyttår ofte oppstår en sur pietisme hos mange fordi de har spist og drukket for mye i ukene før.
Men hvordan koble de to bøkene på skrivebordet til denne spalten? Der var jeg ikke ferdigtenkt.
Da kom jeg på tekstroboten.
Desinformasjon
Jeg har vært borti en tidligere versjon av GPT-3 før, under arbeidet i Ytringsfrihetskommisjonen. En del av kommisjonens mandat var å skissere sannsynlige trender for ytringsfriheten. Der satte jeg foten ned, gjettelek var lite fristende. Men så kom ett av medlemmene opp med ideen om å teste tekstroboten.
Som sagt så gjort – vi matet den med denne formuleringen i mandatet vårt, og i NOU 2002:9 side 172 kan du lese resultatet. Teksten er vel det man kan kalle «desinformasjon» – full av feil. Et metaeksempel på hvorfor fremtiden er uforutsigbar.
Det var ikke åpenbart for oss våren 2022 hvor øyeåpnende denne teknologien ville være allerede i januar 2023.
Men selv fikk jeg fullstendig los og testet roboten på alle mulige spørsmål – og til slutt skrev den en tekst til min søsters 50-årslag. Den ble så begeistret for inputen at den ba henne ut en dag.
Paradokser
Nå har en ny versjon av tekstroboten dundret inn i kunnskapssamfunnet vårt. Den har skapt akutte spørsmål av ymse slag, som hva vi nå skal gjøre med all eksamensavvikling. Kalkulatoren, til sammenligning, brukte først noen hundre år fra 1642 og derpå noen intense tiår på utvikling frem til massemarkedet.
Tekstroboten er allerede et verktøy for alle og kommer med en serie utfordringer og paradokser, som for eksempel:
- Når den først er her, da vil vi vel at den skal levere godt og riktig. Dermed må vi sørge for å mate den med så mye innhold som overhodet mulig, eller?
- Vil den føre til flere flate og taktfulle tekster som ikke gir tanken motstand?
- Roboten er super for alle som ikke er så glad i å skrive, men som har kunnskap nok til å se at svaret er korrekt og innafor. Men den er en felle for den som ikke har peiling. Ikke helt ulikt den kjære kalkulatoren som har reddet mange matematikk-vegrere.
Fortsatt diskuteres det om kalkulatoren ødelegger grunnleggende matematiske ferdigheter. Det samme spørsmålet vil gjelde tekstroboten: Vil den redusere vår evne til å formulere oss skriftlig?
Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, styreleder i Norsk PEN og leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Kronikken ble først publisert av Dagens Næringsliv 27. januar 2023. Illustrasjonen til artikkelen er tatt av Stiftelsen Tinius.