De nye plattformarbeiderne

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust. De digitale plattformarbeiderne ser ting ingen andre får se. Det går på helsa […]

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust.

De digitale plattformarbeiderne ser ting ingen andre får se. Det går på helsa løs.

I begynnelsen av oljealderen gikk Nordsjødykkerne for langt ned i dypet, ble der for lenge og fikk helseskader det tok altfor lang tid å ta tak i. Etter hvert ble det HMS med store bokstaver, strenge arbeidsforhold og klare ansvarsregler.

Jakten på digitale data sammenlignes gjerne og ofte med boringen etter olje. Men parallellen mellom de tidligere oljearbeiderne og vår tids digitale plattformarbeidere er også åpenbar. Nå er tiden kommet for å rydde opp i problematiske, utydelige og uansvarlige forhold på jobben for de nye plattformene.

Arbeiderne på disse plattformene er gig-økonomiens førstelinje. Det er dem som går fra oppdrag til oppdrag, gjerne uten fast ansettelse. Hvem er de? Hvordan jobber de? Og ikke minst, hvordan blir de målt og vurdert?

Gruppesøksmål

Fra mai til november i fjor jobbet tobarnsmoren Ashley Velez fra Las Vegas som moderator for innholdet i den kinesiske delingsappen TikTok. Hun var ikke ansatt av den sosiale delingsplattformen direkte, men av et firma TikTok hadde avtale med. I mars i år gikk hun til søksmål mot ByteDance, TikToks eierselskap. Hun hadde sett mer enn nok i løpet av det halve året.

– Vi så drap, utilslørt pornografi. Jeg så nakne mindreårige barn hver dag. Jeg så mennesker som ble skutt i ansiktet. En video av et barn som ble slått, fikk meg til å gråte to timer i ett strekk. Mesteparten av det jeg så, var nakne mindreårige, forklarte Velez til amerikanske NPR (National Public Radio) da gruppesøksmålet som hun og en kollega står sammen om ble kjent. Hennes kollega hevder at hun så en 13-åring bli henrettet.

I søksmålet anklager de TikTok for å ha sviktet i oppfølgingen av de ansatte, for ikke å tilby dem trygge arbeidsforhold og for å mangle rutiner for oppfølging av traumene de fikk etter alle de ubehagelige videoene. Samtidig ble de stilt krav til hvor mange videoer de skulle se hver dag, de ble overvåket og underlagt selskapets disiplin.

Ifølge TikTok ble over 91 millioner videoer fjernet i perioden juli til september i fjor, eller ca. én prosent av alt som ble lastet opp. Flesteparten av dem ble fjernet fra amerikanske konti, med Russland og Indonesia på de neste plassene.

På vegne av seg selv og alle andre som har vært i tilsvarende situasjon, krever de to kvinnene økonomisk kompensasjon for alt det vonde de har blitt eksponert for. De ber også om at TikTok må utvikle bedre systemer og verktøy. Det kan for eksempel bety at kunstig intelligens må gjøre mer av ryddejobben, noe som ikke er uproblematisk sett opp mot prinsippet om ytringsfriheten.

De to krever også at selskapet må innføre en obligatorisk mental helsetjeneste som skal screene og følge opp tusenvis av nåværende og tidligere innholdsmoderatorer.

Det brygger opp til en sak med store ringvirkninger i California.

Imens, i EU

Omtrent samtidig som Ashley Velez sluttet å jobbe for TikTok, la EU frem første versjon av et forslag til hvordan forholdene for digitale plattformarbeidere kan bli bedre. Nå behandles direktivet i Europaparlamentet og Rådet og det faller inn under EØS-området som Norge er en del av.

Over 28 millioner mennesker jobber via digitale plattformer i EU. Antallet har vokst hurtig, og i 2025 regner man med at tallet vil være 43 millioner.

Og innholdsmoderatorer er bare noen av dem. Flesteparten av plattformarbeiderne er selvstendige næringsdrivende, men her er tallene usikre – noe som er en av begrunnelsene for den nye reguleringen.

Direktivet er ett av flere tiltak for å få grep om den stadig større digitale økonomien i EU. Mange vil allerede være kjent med forslagene til Digital Services Act som skal stille nye og spesifikke krav til de store sosiale plattformene og Digital Markets Act som skal sikre bedre konkurranseforhold og hindre såkalte portvoktere i å dominere markedet.

Direktivet for plattformarbeid skal skape større åpenhet i et ganske uoversiktlig arbeidsmarked. For det første skal den enkeltes status avklares — er man ansatt eller oppdragstaker. Uansett skal alle som utfører plattformarbeid omfattes av reglene. Dernest skal overvåkingen av dem opp og frem i lyset.

Mange plattformarbeidere har ingen menneskelig sjef, men følges opp av automatiserte systemer. Disse systemene tildeler oppgaver, gir instrukser, vurderer arbeidet som er utført og gir tilbakemeldinger. Når algoritmer er i virksomhet, kan det være vanskelig å vite hvordan de fungerer, hvilke opplysninger de bruker og på hvilket grunnlag beslutningene tas. Ikke minst kan det være utfordrende å være uenig med dem.

Nå vil EU kreve at mennesker regelmessig skal ettergå algoritmene, inkludert alt som har konsekvenser for arbeidsforholdene for den enkelte, herunder deres sikkerhet og helse.

Vi vet lite om plattformarbeidere som påvirker den norske offentligheten. Hvor mange er de, hvilken kunnskap og kompetanse har de? Snakker de norsk? Med det nye EU-direktivet skal all informasjon om plattformarbeidernes vilkår og betingelser legges frem for de rette myndighetene i EU-landene. Disse skal også få rett til å be om ytterligere informasjon og klarlegging.

I 2022 jobbes det også for at plattformarbeiderne skal få rett til kollektive forhandlinger og minstelønn der dette finnes. Det skal være regler for arbeidstid – samt helsevern og betalt ferie.

Kappløpet

Ifølge søksmålet i California må moderatorene for TikTok jobbe 12 timer per dag. I løpet av 25 sekunder må de beslutte om videoen skal fjernes eller ei – og de må gjøre en riktig vurdering i 80 prosent av gangene. De får en times lang lunsjpause og to pauser á 15 minutter.

Det er ikke første gang moderatorer slår alarm om skadelige arbeidsforhold. Advokatfirmaet som representerer de to TikTok-moderatorene, har tidligere vunnet et tilsvarende søksmål mot Facebook. Der måtte selskapet betale en halv milliard til tidligere ansatte som hadde fått posttraumatisk stress syndrom (PTS) som følge av alt innholdet de måtte forholde seg til på jobb.

Tilfeldighetene har ført til et kappløp om hva som vil påvirke plattformarbeiderne mest; en rettssak i California eller den politiske reguleringen i EU.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Kommentaren ble publisert i Dagens Næringsliv 22. april 2022. Bildet til artikkelen er tatt av Wachiwit/Alamy Stock Photo