Å logre for tech

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust. Å logre for tech Svenske myndigheter gjorde hva de kunne for å lokke […]

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust.

Å logre for tech Svenske myndigheter gjorde hva de kunne for å lokke teknologiselskapene til Sverige, men skattebetalernes penger. Ville de gjort det samme i dag?

– Verden er blitt mindre og mulighetene større med sosiale medier, jeg synes det er fint at Facebook etablerer seg i Norge, og ser frem til samarbeidet, sa statsminister Erna Solberg 31. mai 2016 da hun åpnet teknologiselskapets kontor her i landet. I ettertid blir Solbergs deltagelse på åpningen ofte referert til, med undring.

Ville Erna Solberg gjort det samme nå hvis hun hadde reflektert over hva «samarbeidet» med teknologigiganten kunne innebære?

Facebook skattet skarve 2,9 millioner kroner til Norge i 2018, i fjor betalte de 5,4 millioner kroner til vårt skattefellesskap. Og de har en håndfull ansatte.

Men det går godt for Facebook i Norge. Mediebransjen anslår en årlig reklameinntekt på rundt syv milliarder kroner for Google og Facebook i Norge nå.

Svensk frieri

Litt glans og en åpningstale i Norge blir likevel beskjedent sammenlignet med hva svenske myndigheter gjorde året etter. Det svenske mediehuset Aftonbladet har i høst gravd frem noen avsløringer som fortjener et større publikum:

Uken før midtsommer 2017 signerte tre av regjeringens tyngste ministre et brev til lederne for Amazon, Facebook og Google. Der skriver de: «For å si det rett ut, i en tid da andre tar et skritt tilbake, ønsker vi å gå videre. Derfor vil vi gjøre det lettere for din bedrift å komme hit og dra nytte av vårt gode forretningsklima.» Og videre «Vi er klare for business og står til tjeneste for deg,» skrev ministrene Isabella Lövin, Mikael Damberg og Ibrahim Baylan, ifølge Aftonbladet.

Brevet virket. Amazon etablerer seg med e-handel i Sverige nå i disse dager. I tillegg har selskapet bygget tre store serverhallanlegg i Mälardalen.

Aftonbladet har også satt søkelyset på hva dette medfører av strømforbruk. Hvert av anleggene antas å trekke like mye strøm som en mellomstor by, 100 MW.

I Luleå har Facebook bygget to enorme serverhaller og Google er i startblokkene for å bygge tilsvarende i Avesta.

Store tilskudd

Men serverhallene har ikke vært gratis for de svenske skattebetalerne:

• Facebook har fått etableringsstøtte på 140 millioner svenske skattekroner.

• Regjeringen har redusert strømavgiften med 97 prosent for it-gigantenes serverhall. Det innebærer at en vanlig huseier i Sverige betaler 90 ganger høyere strømavgift enn det disse steinrike selskapene må betale.

… men skattepengene uteblir. Google har 90 prosent av det svenske søkemarkedet og trekker inn minst 5,5 milliarder svenske kroner i året, men rapporterer kun 630 millioner av dem som inntekt til Sverige.

I fjor påpekte svenske Dagens Industri at it-selskapet Klarna betalte mer i bedriftsskatt til Sverige enn hva Apple, Google, Facebook og Uber skattet til sammen (47,5 millioner kroner).

Håpet bak brevet fra 2017 var at Sverige skulle bli en IT-nasjon i verdensklasse. Det lå løfter i dokumentene om nærmere 30.000 jobber. Men Facebooks datterselskap i Sverige, som står bak serverhallen i Luleå, har bare 56 ansatte.

Aftonbladet oppsummerer: 56 ansatte og et etableringstilskudd på 140 millioner svenske kroner innebærer at Facebook har mottatt 2,5 millioner kroner i statlig støtte for hver ansatt.

På toppen av det hele har Aftonbladet avslørt at flere tjenestemenn som den gang jobbet aktivt for it-gigantenes økonomiske fordeler i Fredrik Reinfeldts regjering, senere ble belønnet med gode jobber som henholdsvis sjef for Facebooks public policy-avdeling i Norden, leder for Facebooks public policy i Brussel og sjef for samfunnspolitisk virksomhet for Google Sverige.

Offensiv

Erkjennelsen av at de globale teknologiselskapene medfører kompliserte utfordringer, har siden falt ned som en pollett i land etter land. Ett av dem er Storbritannia.

Der dro parlamentet i gang en storstilt granskning av Facebook hvor de etter 18 måneder konkluderte med at selskapet opptrer som «digitale gangstere». Resultatet i rapporten ble krav om strengere regler for å tvinge teknologibedrifter til å fjerne ulovlig innhold på sine plattformer, et etisk regelverk som definerer «skadelig innhold», en uavhengig instans som skal overvåke håndhevelsen av denne etikken og nye regler for digital politisk reklame.

Den konservative politikeren Damien Collins ledet arbeidet og skaffet seg en grundig innsikt i og forståelse av teknologiens påvirkning på samfunnet og den nye medieøkonomien.

Som følge av dette ble Collins en kompetent og internasjonalt etterspurt samfunnsdebattant som nå setter it-skapet tydelig på plass. Han er også en av deltagerne i det frivillige og uavhengige Real Facebook Oversight Board som har satt seg fore å passe opp Facebook.

Norge, som den ressurssterke og digitale nasjonen vi er, kunne hatt plass til en innsiktsfull politiker som Collins. Der er det en plass tom, dessverre. I mellomtiden står vi i skade for å gjøre unødige feil, eller ikke å gjøre noe i det hele tatt.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i Dagens Næringsliv 30.10.2020.