Av OLE JACOB SUNDE, Styreleder Schibsted

Sterke medier er like viktig for forsvaret av landet vårt som den militære kapasiteten.

Krigen i Ukraina har smadret vår naivitet. Følgene av et informasjonsvakuum ble brått åpenbar. Mangelen på uavhengig, kvalitetssikret informasjon i Russland er en av årsakene til den militære aggresjonen i Ukraina.

Russere flest har ikke tilgang til en fri presse. Pressen er under statlig styring. Uavhengige kilder som utfordrer den statskontrollerte sannheten, blir løpende blokkert. Sist ut er BBC og Deutsche Welle.

Jeg diskuterer ofte pressens rolle i samfunnet. Mange spør meg om papiravisen vil overleve eller er kritiske til valg av stoff, hvilke saker som kommer på trykk, politiske vinklinger, ja, helt ned til om avisen ble levert den morgenen.

Ingen har spurt meg om vi vil ha en fri og uavhengig presse i fremtiden. Det tas for gitt.

Truslene mot en fri og uavhengig presse

Å tro at avisers eksistens er skrevet i stein, er naivt. Selv i Europa, som nå samstemt fordømmer Russlands president Vladimir Putin, svekkes pressen i flere land. Det er nok å nevne den økende politiske mediekontrollen i Ungarn og Polen, eller at 250 avistitler er lagt ned i England på 15 år.

Truslene mot en fri og uavhengig presse er sammensatte:

  • Annonsemarkedet er monopolisert.

For Aftenposten utgjorde annonser 80 prosent av inntektene for få år siden mot bare 20 prosent i dag. Ikke fordi annonsemarkedet har falt, men fordi et knippe amerikanske selskaper har tatt over markedet gjennom effektiv innsamling av data over landegrensene og teknologiske ressurser til å utvikle avanserte annonseplattformer.

  • Ulike regelverk.

Særlig EU har forsøkt å skape felles regelverk for å beskytte persondata og skape like konkurransevilkår. Norske myndigheter, uavhengig av regjering, har vist liten interesse.

Fortsatt bruker den norske regjeringen Facebook som informasjonskanal, selv om Datatilsynet har sluttet. Fortsatt betaler ikke de globale teknologiselskapene skatt i Norge, mens norske mediebedrifter gjør det.

  • Manglende forståelse hos forbrukerne.

Fordi tjenestene til globale selskaper etter hvert er å regne som digital infrastruktur, er det vanskelig å klare seg uten. Samtidig forstår få brukere ubalansen i byttehandelen mellom persondata og tjenester.

Vi fortsetter å bruke tjenestene, selv om de er i ferd med å slite i stykker den sivilisasjon vi møysommelig har bygget opp.

  • Svekket respekt for sannhet.

Uttrykket «falske nyheter» er ikke en nordisk oppfinnelse, men har slått rot hos oss. Dersom vi ikke etablerer et system for sikker opprinnelse av nyheter, vil vår forståelse av objektivitet endres.

  • Manglende størrelse.

Nordiske mediebedrifter er små i global sammenheng. Samtidig blir teknologi en stadig viktigere del av leveransen, både i journalistikken, formidlingen og evnen til å utvikle inntekter. Og teknologiutvikling er kostbart.

Vil kunne endre medievirkeligheten

Hver av de nevnte trendene er kanskje ikke nok til å velte den frie, nordiske presse. Men samlet vil de kunne endre medievirkeligheten vi kjenner.

C.P. Scott var eier og redaktør for den engelske avisen The Guardian for 100 år siden. Han mente at en avis kunne gjøre profitt eller makt til sitt mål, eller velge en mer meningsfylt rolle og favne om ærlighet, redelighet og mot og en pliktfølelse overfor leseren og samfunnet.

«En avis kan utdanne, oppmuntre, hjelpe eller den kan gjøre det motsatte», sa han. Han ønsket motforestillinger velkommen, men fakta var hellig.

Aviser i Norden har samme grunnleggende holdning. Derfor kan ikke våre ledere forme samfunnets holdninger ved å monopolisere og kontrollere informasjonen, slik vi ser i Russland.

Meningsmotstandere har samme rett til å bli hørt som meningsfeller. Lederes beslutninger etterprøves, og alle i samfunnet kan bli bedt om å forklare seg.

Like viktig for forsvaret av landet vårt

Men selv om forståelsen for pressens oppgave er stor i Norden, må dette understøttes av økonomien, teknologien, holdningene i samfunnet og myndighetenes rammevilkår. Ellers marginaliseres pressen.

Med krigen i Ukraina tar mange til orde for at vi må ruste opp forsvaret vårt. Nå ser vi med egne øyne at forsvaret av vårt liberale demokrati også krever en fri og uavhengig presse.

Mediebedrifter vet dette og jobber langsiktig for å styrke konkurransekraften.

Forbrukere og myndigheter bør også tenke gjennom sitt bidrag. For en sterk presse er like viktig for forsvaret av landet vårt som den militære kapasiteten.

Kommentaren er skrevet av Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted. Kommentaren ble publisert i Aftenposten 15. mars 2022. Bildet til artikkelen er tatt av Pictorial Press Ltd/Alamy Stock Photo under en markering i Moskva.