Demokratiet slår tilbake

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust. Facebook-sjef Mark Zuckerberg kommer til å få det han har bedt om: Regulering. […]

Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg kommer til å få det han har bedt om: Regulering.

Nok er nok.

Slik kan man kort oppsummere den danske regjeringens Hvitbok om de globale teknologiselskapene som ble lagt frem i sommer. Hvitbok er betegnelse på en rapport som skal informere folk grundig om myndighetenes tilnærming til en kompleks sak. Og en mer kompleks sak enn denne skal man lete lenge etter.

Vi står, ifølge danskene, overfor «helsemessige, politiske, juridiske, mediemessige, demokratiske, arbeidsmarkedsmessige, skattemessige, konkurranse- og forbrukermessige utfordringer». Intet mindre. Danskene er ellers ikke alene om å oppfatte situasjonen slik.

Denne hvitboken har derfor tittelen: «Mot et bedre samfunn med tech-giganter» og er i praksis et forsøk på å gi det folkevalgte demokratiet tilbake styringen på alle de nevnte områdene.

Bakteppet for hvitboken er verdt å merke seg. Våren 2020 la danskenes ytringsfrihetskommisjon frem sin omfattende studie og rapport om status for ytringsfrihet i Danmark. Kommisjonen så ingen grunn til å foreslå endringer eller grep overfor teknologiselskapene.

Mye er skjedd i løpet av de siste to årene. Pipen har fått en annen lyd, selvtilliten internasjonalt og nasjonalt er blitt større. Myndighetene har fått troen på at man faktisk kan gjøre noe. Og mye er på gang.

Facebooks sjef, grunnlegger og enerådende Mark Zuckerberg ba i begynnelsen av 2019 verdens myndigheter om å presentere forslag til reguleringer av selskapet. Budskapet kom etter en lang rekke avsløringer, som Cambridge Analytica. Var det et rop om hjelp eller en ansvarsfraskrivelse fra en ekstremt lukrativ gigant? Uansett; nå får han det han inviterte til, men forhåpentlig slik brukerne og demokratiene er mest tjent med, og ikke primært Facebook.

Danskene erkjenner i hvitboken at de altfor lenge passivt har sett på at problemene med tech-selskapene har vokst seg større, fordi de «mer eller mindre har akseptert at det var slik utviklingen måtte være. At tingenes tilstand ikke kunne endres, og at tech-gigantenes virke og agering var uunngåelig».

Kritikk av tech-selskapene er nå blitt allment og utbredt.

Det rasles i sabler i Washington (konkurranserett) og Brussel (konkurranse og regulering), og det rasles stadig mer i enkeltland, som Australia, Danmark, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Utfordringene er sirklet inn og anerkjent som felles problemer.

Her hjemme har man vært mer avventende.

Men det er verdt å merke seg at Datatilsynets egen lille snubletråd, der de valgte å publisere sin interne vurdering av Facebooks datasikkerhet da de skulle avgjøre om tilsynet burde ha sin egen Facebook-side. Svaret var et klart nei. Hvordan vil dette bli oppfattet av andre offentlige instanser i Norge, inkludert partiene og politikerne – som er storforbrukere av plattformen?

Danskene forsøker i sin hvitbok ikke å dvele så mye ved problemene, men stiller heller opp prinsipper for en ønsket situasjon for alle:

1. Tech-gigantenes forretningsmodeller skal være underlagt demokratiske rammer.

1. Barn og unge skal ha en trygg barndom i god balanse mellom den digitale og den fysiske verden.

1. Tech-gigantene skal bygge oppunder den demokratiske samtale og ikke undergrave den gjennom digitale ekkokamre og polarisering.

1. Tech-gigantene må ta et større ansvar for innholdet på sine plattformer.

1. Frie, velfungerende medier skal bidra til å underbygge den demokratiske samtalen, og alle skal få en fair betaling for sitt kreative arbeid.

1. Arbeidstagernes rettigheter skal beskyttes, også på de digitale plattformene.

1. Tech-gigantene skal bidra til å finansiere velferdssamfunnet på linje med andre virksomheter.

1. Konkurrensen skal være rettferdig og transparent, og forbrukerne kan kunne handle trygt digitalt.

1. Demokratiet skal sette rammene for tech-gigantene, ikke motsatt.

Men det skal mer til enn en hvitbok for å fikse den gordiske knuten disse selskapene har skapt.

Det er som i det kvikke munnhellet: Alle klager på været, men ingen gjør noe med det.

Og danskene kommer heller ikke videre i sin rapport. De påpeker de velkjente dilemmaene, som at plattformene kan risikere å fjerne for mye innhold hvis de blir bedt om å ta større ansvar for det som publiseres. Langt på vei ender rapporten opp som en påminnelse om hvorfor vi har havnet der vi er: Det er ganske vanskelig å gjøre noe med dette. Enda vanskeligere enn å regulere forholdene for el-sparkesykler…

Men danskene skal ha for forsøket! Statsminister Mette Fredriksen har et tydelig ønske om å være en frontfigur både for kritikken mot disse selskapene og for at Danmark skal vise handlekraft. Hun er på hugget. I Brussel sitter danske Margrethe Vestager som visepresident i EU-kommisjonen med ansvar for Et Europa som er klar for den digitale tidsalder. Hun har siden 2014 jobbet for å ansvarliggjøre selskapene og er blitt viden kjent for flere gigant-bøter for misbruk av konkurransefordeler. Vestager står dessuten bak de to flaggskipinitiativene fra Brussel: Digital Services Act (DSA) og Digital Market Act (DMA) som nå ligger til behandling i Europaparlamentet. Og i parlamentet er det den toneangivende danske representanten Christel Schaldemose som skal lose dem igjennom.

Formålet med DSA og DMA er å fylle det lovmessige tomrommet som tech-selskapene opererer i. Tomrommet skal fylles med demokratisk kontroll, tilsyn og større aktsomhet om ulovlig innhold og desinformasjon, blant annet. Og dessuten større ansvar for algoritmene, for å legge til noe som Schaldemose er opptatt av. Håpet er at både DSA og DMA blir vedtatt til våren.

Her hjemme vil særlig DSA innebære nye rammer for vårt norske ytringsrom. Den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen har derfor søkt om og fått innvilget en utsettelse for innlevering av vår NOU til over sommeren 2022 slik at vi kan ta de nye tiltakene med i betraktningen*). For DSA vil, som regjeringen selv skriver på sine nettsider, «ha økonomiske og administrative konsekvenser både for aktørene som ilegges nye plikter, og for myndigheten som skal føre tilsyn.» og, legger de til «Departementet (vil) se nærmere på dette når EU har vedtatt forordningen».

Norske myndigheter har vært aktive i arbeidet med DSA, men har jo av åpenbare årsaker ingen representanter i EU-kommisjonen, i Europaparlamentet eller i Europarådet slik Danmark har. Når demokratiet nå slår tilbake mot tech-selskapene, er det verdt å merke seg at det norske demokratiet blir mer en mottager av det viktige nye rammeverket for vår reelle ytringsfrihet enn en premissleverandør for løsninger.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Kommentaren ble publisert i Dagens Næringsliv 8. oktober 2021.