Tilgangen til tidligfasekapital i Norge må øke, mener Trond Berger og Terje Seljeseth i Blommenholm Industrier.

I denne episoden av podcasten Tinius Talks snakker Kjersti Løken Stavrum, daglig leder i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier, med Terje Seljeseth, analyseansvarlig i Blommenholm Industrier og Trond Berger, investeringsansvarlig i Blommenholm Industrier.

Spill av episoden her:

…eller lytt til Tinius Talks i Apple PodkasterGoogle Podcasts, SpotifyAcastOvercastPocket CastsSoundcloudCastro eller Castbox.

Blommenholm Industrier eier i overkant av 25 prosent av aksjene i Schibsted og er kontrollert av Stiftelsen Tinius, som har de stemmeberettigede aksjene i selskapet.

Nå har selskapet blitt en av nye aktørene som investerer i startups.

Vi gjør det for å kunne drive god eierskapshåndtering i Schibsted, og fordi vi vil hjelpe frem startups i mediesektoren, sier Terje Seljeseth, analyseansvarlig i Blommenholm Industrier.

– Blommenholm Industrier kan være et virkemiddel for å bidra til at Schibsted får bedre kjennskap til investeringer som i første rekke ligger utenfor deres investeringsmandat, sier Trond Berger, investeringsansvarlig i Blommenholm Industrier.

Styret i Blommenholm Industrier vedtok tidligere i år å sette av 10 millioner kroner i et såkornfond. Den første såkorninvesteringen er i selskapet shAIRskills.

– shAIRskills ser på hvordan man kan dele ansatte mellom forskjellige selskaper. Det er en internettmodell og det kan bli en internettplattform, og dermed falt det inn under ting vi leter etter, sier Seljeseth.

Blommenholm Industrier ser etter tidligfase selskaper innen internett, media og teknologi.

– Vi gjør også søk utad selv. Vi er selektive i hva vi går inn og investerer i, sier Berger.

I podkasten påpeker Kjersti Løken Stavrum, daglig leder i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier, at Blommenholm Industrier også har gjort større investeringer i selskapene Joymo og Spond.

Dette er et unntak fra våre såkorninvesteringer, men vi mener at vi kan videreutvikle kompetanse innenfor disse to selskapene, som også Schibsted kan få nytte av. Dette er selskaper med en unik posisjon i det norske miljøet, sier Berger.

Berger nevner videre at Blommenholm Industrier har samarbeid med Startuplab og Alliance Venture.

– Vi ser jo på de som at vi får tilgang til en type dealflow, og diskusjoner med dette miljøet er viktig for oss. Vi tror at Alliance Venture er et av de beste kompetansemiljøene på tidligfase selskaper, og derfor har vi valgt å gå inn i deres siste fond, sier Berger.

Under finner du en ren avskrift av alt som er sagt i episoden.

(start)

Kjersti Løken Stavrum: Tinius Talks er en podcast fra Stiftelsen Tinius. Stiftelsen Tinius er en stor eier, pleier vi å si, av Schibsted. Men det er ikke så enkelt heller. For mellom Stiftelsen Tinius og mediegruppen Schibsted ligger det et selskap som heter Blommenholm Industrier. Og der er eierskapet til aksjene i Schibsted. Så for å være helt presis så er Stiftelsen Tinius den som kontrollerer Blommenholm Industrier, som igjen har eierskap i Schibsted.

De som jobber i Blommenholm har jeg sammen med meg i dette rommet nå. Den ene er Terje Seljeseth, som er analyseansvarlig i Blommenholm Industrier og Trond Berger, som er investeringsansvarlig i Blommenholm Industrier. Og det vi skal snakke om nå er det alle snakker om nå til dags, nemlig startups.

(vignett)

KLS: For Blommenholm Industrier er en av de nye aktørene blant aktørene som investerer i startups. Og det er det vi har tenkt å prøve å gjøre rede for nå. Jeg skal starte med å spørre deg Terje; hvorfor har Blommenholm Industrier beveget seg inn på markedet med å investere i startups?

Terje Seljeseth: Det er to hovedgrunner til det. Den ene er rett og slett for å kunne være en god eier i Schibsted, og se hva som utvikler seg i internett- og mediemarkedet. Det er en forutsetning for å kunne drive en god eierskapshåndtering. Og det andre er rett og slett å prøve og hjelpe frem startups i mediesektoren så godt vi kan, og være en aktør der som hjelper frem spennende selskaper. Det er ikke veldig lett å starte selskaper i Norge, kanskje spesielt ikke innen mediesektoren. Så der ønsker vi å være en aktør som støtter og hjelper.

KLS: Trond, du har lang fartstid i Schibsted. På hvilken måte tenker du Blommenholm Industrier kan gjøre noe som Schibsted ikke selv kunne gjort?

Trond Berger: For det første er Blommenholm Industrier viktig for Schibsted som en stor ankerinvestor. Det gjør at du skaper en stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet. Så er det jo slik at Blommenholm kan være et virkemiddel for å faktisk bidra til at de får bedre kjennskap til visse type investeringer som i første rekke typisk ligger utenfor deres investeringsmandat.

KLS: Vi må kunne si at dette har vokst litt sakte frem. I fjor ble Blommenholm Industrier medlem av Startuplab, så da var vi bare en tilskuer. Er ikke det riktig å si, Terje? Vi begynte å famle oss frem, men så fungerte ikke det så bra heller.

TS: Vi har skjønt hele tiden at det er viktig å skaffe seg kunnskap gjennom å forstå startups, men på den tiden hadde vi ikke et eget fond og de som starter opp selskaper i Norge er travle. Det å snakke med noen som ikke hadde mulighet til å investere var kanskje ikke så spennende for alle. Så det er riktig å kalle det sonderinger, og ikke så mye mer.

KLS: Så da fant vi ut Trond, at vi måtte be styret om noe penger rett og slett. Så da fikk vi 10 millioner kroner i såkalt såkornfond. Er det nok, lite, mye?

TB: Det er jo første gang vi gjør dette. Vi må gå opp løypa vi også. Vi tror at det er begrenset med såkornmidler i norske miljøer. De fleste ser etter selskaper hvor det allerede er en viss inntjening og kontantstrøm. Å ha investorer som tenker langsiktig og bidrar til såkorninvesteringer tror vi er nødvendig.

KLS: Ja, du Terje var en av pådriverne for at vi skulle gå for såkornmidler og ikke større biter. Men hvorfor det egentlig?

TS: Fordi i Norge er såkornmiljøet ganske lite.

KLS: Kan ikke du forklare såkorn?

TS: Såkorn er at du går inn i de aller tidligste fasene av en bedrifts liv. Det betyr selvfølgelig at det er stor risiko fordi du går inn så tidlig at bedriften for eksempel ikke har begynt å tjene penger ennå. Det er mange bedrifter som investerer i en senere fase som sier at de investerer i tidlig fase, men når du egentlig begynner å konfrontere dem med det opplever du fort at de ikke er i en så tidlig fase som de skal ha det til. Her synes vi det var en posisjon ledig, selvom vi ikke er de eneste som gjør dette. Det er for eksempel langt flere såkorninvesteringer i Sverige enn i Norge. En annen sideeffekt av det er at det er langt flere internettplattformer som har blitt utviklet i Sverige enn i Norge. Det er iallfall 8-9 plattformer som har kommet i Sverige, mens i Norge er vi kanskje nede på 1-2. Og det er tross alt verdens raskest voksende industri, internettplattformer, så det trengs å få opp tidligfase bedrifter som er reelt tidligfase.

KLS: Trond, det har vært mye snakk om at i Sverige der er de mye mer frempå, og Schibsted er et selskap som er i både Norge og Sverige. Hva er din forklaring på hvorfor svenskene er mye mer på og vært mye flinkere til å dyrke frem startup-selskaper enn i Norge?

TB: For det første så har det tradisjonelt vært mer kapital, langsiktig kapital, i Sverige hvis du går tilbake en del år. Så det ligger nok i den svenske kulturen og i finansmiljøet på en annen måte enn i Norge. Schibsted har vekst, eller man kaller det Next, som investerer i en del venture-type investeringer, ikke såkorn. Der ser vi at det er et velutviklet miljø i Sverige med mye kapital, og dette må bygges på over tid. Det er litt av forklaringen. Jeg tror vi trenger noen som kan bidra til dette miljøet og at det blir mer tidligfasekapital i Norge, det er nødvendig.

KLS: Og vi med 10 millioner klarer jo ikke bevege markedet helt, Terje, men nå har vi gått inn i et selskap nylig, shAIRskills. Kan ikke du forklare hva, og ikke minst hvorfor?

TS: shAIRskills ser på hvordan man for eksempel kan dele ansatte mellom forskjellige startup-selskaper hvor man ikke har råd til en fulltidsansatt på administrasjon eller lønn eller den typen ting. Så det synes vi det er en god driver for i markedet – det er mye som driver frem dette med deling. Og det er en internettmodell, og det kan blir en internettplattform. Dermed falt det inn under ting vi leter etter.

KLS: Vi har disse millionene til det, men Trond, nå tar vi også to solide bets i to andre selskaper, nemlig et som heter Joymo og et som heter Spond. Og det er jo noe helt annet.

TB: Ja, det er selskaper vi mener har en unik posisjon i det norske miljøet og som vi har fulgt og kjenner godt til. Spond er et selskap som allerede har godt over 500 000 brukere med høy brukertilfredshet, og som stadig utvikler nye funksjonaliteter og inntektsmodeller. Så vi tror Spond er unikt posisjonert til å faktisk kunne bli et av de selskapene som virkelig kan få en sterk utvikling fremover. Joymo er noe Terje kjenner enda bedre til.

TS: Joymo leverer rett og slett streaming fra forskjellige idrettsarrangementer som ikke dekkes av vanlig TV og radio eventuelt. Det kan være alt fra Norway Cup til Gothia Cup til vanlig fotballkamper fra annen divisjon som ikke finnes på noen TV-kanaler. De har laget en kamerateknologi, plattformteknologi og streamingteknologi som er spesialisert for akkurat dette formålet.

KLS: Og Joymo var jo faktisk et eksempel på et selskap vi møtte da vi ikke hadde penger, og vi kjente at det ble veldig kleint. Så da styret vedtok at vi skulle inn og investere, var jo Joymo et av selskapene vi hentet tilbake igjen og så om vi kunne gå inn i.

TS: Vi får vel nevne at Joymo og Spond er investeringer vi gjør utenom vårt såkornfond.

KLS: Ja, jeg prøvde å presisere det, men det ble kanskje ikke tydelig nok. Men er det et eksempel på at man får en god idé også passer det ikke inn i strategien, så får man heller justere strategien?

TB: Nei, men for det første skal vi være en langsiktig eier inn i Schibsted og støtte opp under det, og vi mener at kompetanse innenfor disse to selskapene som har etter det vi mener en unik posisjon, er noe vi kan være med på å videreutvikle og bidra til, men som også Schibsted kanskje kan få nytte av. Så dette er mer et unntak.

KLS: Blommenholm Industrier er ikke der at vi satser på hva som helst?

TB: Nei, det er altså teknologi, internett og media, også gjør vi search utad selv. Også er vi jo selektive i hva vi går inn i og investerer i fremover.

KLS: Men Trond, du som har en sterk finansiell bakgrunn. Det er jo klart at man som bruker kan se at her er det et produkt som er bra, og dette liker jeg og tror fungerer, og jeg tror det kan fungere for flere og jeg har tro på dette selskapet. Men så er det slik at når man kommer inn i dette startup-landskapet så er det jo et spørsmål om hvordan man verdivurderer selskap. Det opplever jeg som en stor X-faktor.

TB: Ja, det er ikke enkelt hvis det er selskaper som er i en relativt tidlig fase med begrenset inntektsstrøm, og det vil jo ofte være tilfelle. Da må man bruke litt alternative verdsettelsesmetoder, og nettopp se på hva er en digital bruker verdt. Vi tror jo generelt på disse nye plattformene, de digitale brukerne og å ha noen metrics på å se hvordan det kan utvikle seg og igjen, verdiutvikling som følge av det er noe av det viktigste. Så tradisjonell verdsettelse av kontantstrømmer og neddiskonteringer som man bruker egner seg jo ikke. Det kan være et supplement i en forretningsmodell, men det er andre modeller som må legges til grunn.

KLS: Terje, kan du forklare hvordan kreftene i et selskap fungerer med tanke på å få verdivurdert en startup så det treffer markedet?

TB: Ja, det er jo en balansegang. For det man alltid må tenke på i en sånn sammenheng er at de som investerer må tenke på at de ikke vanner ut gründerne så mye at det ikke er interessant å være gründer lenger. Men samtidig må ikke gründerne bli så grådige at de ikke får inn investorer. Så på en måte er det en markedstilpasning som skjer også i den typen selskaper som man ikke kan bruke matematikk på.

KLS: Vi jobber jo sånn at vi møter mange gründere, og nå i digitale møter da, som jo forsøker å selge oss ideen sin. Og det er litt sånn føler jeg at noen faktisk kan selge sand i Sahara. De er av den typen at man tenker at nesten hva som helst som du driver med, så ville jeg satset på deg. Men hvilke egenskaper tenker du er veldig viktig når man sitter i et selskap eller er gründer for en startup?

TS: Det er veldig vanskelig. Det er en i Schibsted som vi kjenner godt som sa tålamod, tålamod, tålamod. Og det er nok litt sant. Du må ha stayerevne, og ha skikkelig tro på produktet og holde ut. Det viktigste du kan gjøre er forsåvidt å drikke kaffe i perioder hvor du har møter etter møter med potensielle investorer, hvor du bare tar en kaffe og diskuterer caset, og det er noe du må tåle å være igjennom hvis du er på den siden av bordet.

TB: Å ha tro på og satse på den rette entreprenøren betyr veldig mye.

KLS: Men er du enig i det, Terje, at liksom gründeren trumfer ideen?

TS: Ja. Skal du starte et selskap er det jo dette med å ha den driven som skal til for å få det igjennom. Og det skinner veldig ofte igjennom i møter. Av og til kan det forveksles med å være flink til salg, men det kan også være et resultat av sterk drive og engasjement for ideen rett og slett, som man merker seg som investor.

KLS: Vi spiller inn denne podcasten for å vise hva vi driver med for tiden, og fortelle litt om Blommenholm Industrier som startup-investor. Og en av tingene vi har brukt ganske lang tid på, Trond, var jo å bestemme oss for at vi ville gå inn i Alliance.

TB: Ja, altså, vi ser jo på de som at vi får tilgang til en type dealflow, og diskusjoner med det miljøet er for oss viktig. Vi tror at det er et av de beste kompetansemiljøene nettopp på dette området i Norge, og derfor har vi valgt å gå inn i deres siste fond.

KLS: Og da kom stikkordet dealflow, som vi ennå ikke har nevnt. For dealflow er det vi vil ha, Terje? Vi vil vite hvilke muligheter som er der ute?

TS: Ja, vi vil ha relevant dealflow på det som vi kikker etter, som er internett, media og teknologi. Det siste jeg tilslutt vil si er at jeg var jo med i ekspertutvalget som skal hjelpe regjeringen med å forme den digitale økonomien, og i det utvalget må jeg si at man fikk ganske god motivasjon for å ville hjelpe startup-miljøet i Norge. Fordi det er faktisk ganske langt opp til Sverige, og en god del andre europeiske land. Det er en oppfordring til at det er flere som tenker på å hjelpe tidligfase bedrifter i Norge, for det trengs virkelig!

KLS: Det er jo en bra og viktig oppfordring, og særlig fordi da kan vi si at «for det har vi gjort og det etterlever vi». Vi skal gi oss der.

Jeg heter Kjersti Løken Stavrum, og er daglig leder i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier. Jeg har sittet her sammen med Terje Seljeseth som er analyseansvarlig i Blommenholm Industrier og Trond Berger, som er investeringsansvarlig i Blommenholm Industrier.

(slutt)