2019 blir året de store teknologiselskapene ble regulert på en rekke områder. Ikke alt er like ukomplisert.

Amy Webb, den anerkjente amerikanske trendspotteren og teknologifuturisten, får ofte rett i sine spådommer. Også fordi hun har så mange av dem. Nå har hun gitt en smakebit fra trendrapporten som kommer i mars, om hva vi kan vente oss i 2019. Den første markøren hun peker på ved året som nå så vidt er i gang, er at teknologigigantene kommer til å bli regulert.

«Selv om forslag til reguleringer stopper opp eller mislykkes, vil prosessen i seg selv innebære alvorlige distraksjoner og påføre de store techselskapene smerte», mener Webb.

Påstanden er en ren smash. Hun har allerede fått rett. Her er fem årsferske eksempler:

1) Nytt skatteregime

Frankrike er ett av de landene som har klaget lengst og høyest over at Facebook og Google ikke betaler skatt av det de henter fra det nasjonale markedet. Etter hvert ble Frankrike lei av å vente på både OECD og EU og innførte en egen teknologiskatt fra 1. januar i år. Ifølge finansminister Bruno Le Maire vil denne skatten – basert på inntekter fra annonser og salg av persondata – hente inn cirka fem milliarder kroner til den franske statskassen.

Sist uke sa le Maire dessuten at han er sikker på at EU-landene vil bli enige om en techskatt allerede i mars i år. Storbritannia har planer om å innføre en tilsvarende skatt som Frankrike fra 2020 hvis ikke EU eller OECD har løst utfordringen innen den tid.

2) Nye bøter

Fransk irritasjon over teknologiselskapene viste seg også på en annen måte i forrige uke. Da ga den franske versjonen av Datatilsynet Google en rekordstor bot på 500 millioner kroner fordi selskapet ikke har gitt brukerne tilstrekkelig transparent og forståelig informasjon om hvordan Google bruker dataene de fanger.

Dette ble Googles første bot etter at personverndirektivet GDPR ble innført i fjor.

Verdt å merke seg er det at Italia bøtela Facebook for 100 millioner kroner på slutten av fjoråret for å ha villedende informasjon om deres databruk. Italienske myndigheter mente at Facebook skulle ha informert om at datafangsten blir brukt til å tjene penger.

3) Sterkere rett til å bli glemt

Mange vil huske at «Retten til å bli glemt» ble innført i 2014. Altså at søketreff på navnet ditt kan fjernes fra en søkemotor hvis resultatet er utilstrekkelig eller irrelevant. En nederlandsk kirurg som stadig opplevde at et søk på hennes navn ga et feilaktig inntrykk av at hun var svartelistet etter en feilbehandling, klaget på Google og gikk til retten. I forrige uke kom nyheten om at kirurgen vant frem i det som omtales som en utvidet rett til å bli glemt, og Google ble dømt til å fjerne denne lenken til hennes navn.

4) Nye krav om ansvar

Den virkelig spennende diskusjonen dette året blir likevel kampen det brygger opp til i Washington om hvorvidt teknologiselskapene har ansvar for det som publiseres på deres plattform eller ei. Et spørsmål som går rett i kjernen på forretningsmodellen.

Nøkkelparagraf 230 i loven om anstendig kommunikasjon ble innført i 1996 og har så langt gitt plattformselskapene fritak fra ansvar for hva andre har publisert på deres tjenester. Paragrafen er nå under hardt press, og det antas at kostnader for lobbying mot endringer i denne paragrafen vil bli den store utgiftsposten for techselskapene i 2019.

Republikanerne ønsker en innstramning og lovendring, demokratene er ikke så ivrige – hvilket kan forklares med at mange av disse selskapenes ansatte er demokrater. Og president Trump har utpekt seg selv som techselskapenes store fiende.

Selskapene kjemper uansett hardt imot enhver endring og mener at et utvidet ansvar vil ramme små teknologiselskaper like mye som de store, at en endring vil kunne øke problemet med ulovlig innhold fordi immuniteten de nå nyter gjør det mulig å fortsette og luke i innholdet slik de gjør nå. Andre mener at techbransjen er blitt så viktig for den amerikanske økonomien at Kongressen ikke vil våge å røre ved paragrafen.

Tilhengere av en endring mener på sin side at det ikke gir mening at de redigerte mediene har et helt annet ansvar for hva de publiserer, også når andre har skrevet det, mens teknologiselskapene går fri.

Fagnettstedet The Information anser det som mest sannsynlig at utfallet vil bli en gradvis uthuling av den absolutte ansvarsløsheten gjennom en rekke unntak som vil åpne for at selskapene kan saksøkes for spesifikt innhold, eksempelvis salg av narkotika.

5) Ny overvåkning

Verdt å merke seg er det dessuten at Australia nå kan ha tatt bakveien inn på reguleringsområdet og åpnet et hull som resten av verdens myndigheter kan gå inn i. Like før årsskiftet nyttår innførte landet, stikk i strid med hva bransjen trodde var alvorlig ment, en ny lov om det som i utgangspunktet kun angår teknologiprodukter som selges eller brukes innenlands. New York Times mener likevel at konsekvensene kan bli globale og kritikerne er himmelfalne.

Den nye loven gir australske myndigheter rett til å tvinge selskaper som Apple til å lage verktøy som går rundt krypteringen de tilbyr brukerne. Dermed har de i praksis gitt alle myndigheter et tilsvarende verktøy, hvis de trenger det.

Et slikt lovpålagt verktøy vil være en klar fordel for myndighetene, som kan henvise til kampen mot terror, men en klar åpenbar ulempe for brukere som trenger den tryggheten kryptering innebærer.

At tiden nå er moden for regulering kom også klart frem under årets diskusjoner i Davos. Japans statsminister Shinzo Abe lovet for eksempel at han skal bruke sitt G20-formannskap til å etablere et system som overvåker datafangst.

Men alle spørsmål om regulering har alltid to sider; kontroll versus begrensning. I så måte er det viktig å merke seg at også Kina tok til orde for større internasjonal regulering av techselskapene i Davos.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i Dagen Næringsliv 2. februar 2019.