Statlig storoffensiv mot falske nyheter

Vårt demokrati er i fare, konkluderer en fersk komitérapport fra det britiske underhuset. De varsler radikale statlige tiltak for å bekjempe digital desinformasjon.

Komiteen for digital kultur, medier og sport i det britiske underhuset har gått grundig til verks i et forsøk på faktisk å få til noe i møte med såkalte falske nyheter.

«Underhusets komiteer gjør ofte nyttig arbeid, men det tilhører unntakene at de lager rapporter som kan omforme det politiske landskapet. Rapporten om desinformasjon og falske nyheter er et slikt unntak», konkluderte The Guardian på lederplass i helgen.

Anbefalingene i denne foreløpige rapporten er verdt å merke seg for alle som synes det snakkes for mye om problemet digital desinformasjon og for lite om løsninger. Flere forslag harmonerer med hva EU har varslet at de vil satse på, men er langt mer konkrete og offensive.

Et åpenhjertig sukk

Det er interessant å se at de har møtt på noen av de samme utfordringene som vi alle etter hvert har med å orientere oss i et landskap der det er vanskelig å skille fakta fra fiksjon.

Særlig har Cambridge Analytica-skandalen åpenbart gitt komiteen nyttig innsikt, og de byr på et åpenhjertig sukk: «To ganger inviterte vi Alexander Nix (tidligere direktør i CA) for å bidra med fakta, begge gangene var han unnvikende i sine svar, og kvaliteten på svarene var langt under hva man bør kunne forvente av en administrerende direktør for en organisasjon.»

Videre konstaterer komiteen ironisk nok at han ikke fortalte den hele sannheten og at han «med respekt å melde villedet oss».

Lederen av Vote Leave-kampanjen under Brexit-debatten, Dominic Cummings, har så langt nektet å møte komiteen for å bidra i arbeidet. Komiteen skriver: «Cummings foraktfulle adferd er enestående i historien om denne komiteens høringer og understreker hvor vanskelig det er for parlamentet å bedrive granskning i vår moderne tid».

Satse på faktasjekk

Komiteens viktigste forslag er kanskje ideen om at digitalkunnskap må bli den fjerde pilaren i utdanningssystemet på linje med lese- og skriveferdigheter og regning.

Komiteen mener dessuten at vi må slutte å snakke om «fake news» og heller bruke uttrykk som «desinformasjon» eller «feilinformasjon» og dessuten satse på systematisk faktasjekking – som vår norske Faktisk.no.

Videre at det bør utvikles en felles digital standard slik at folk enkelt kan oppfatte graden av en nettsides troverdighet, og at valgloven må endres slik at folk umiddelbart kan se hvem som står bak valgkampanjer og hvem som har støttet dem økonomisk.

Facebook varslet nylig at de vil begrense muligheten til å spre meldinger i appen Whatsapp. Hvis underhusets komité får det som den vil, må teknologiselskapene bidra langt mer for å rydde opp. I tillegg mener de at jussen er utdatert, og at det må utvikles en ny juridisk kategori som omfatter deres virksomhet, ettersom de hverken er publisister eller kun en plattform.

Og for å følge opp teknologiselskapene bør det opprettes et nytt statlig organ som også skal holde oppsyn med hvordan algoritmene deres fungerer. Komiteen understreker at det haster å gjøre noe for å sikre de demokratiske institusjonenes legitimitet.

Spørsmålet er om det nytter.

 

Kronikken er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, og publisert i Aftenposten 2. august 2018.