Heller ikke Oljefondet ville rydde opp i Facebook

Mark Zuckerberg stemte ned forslag som kunne rettet opp selskapets svakheter på generalforsamlingen. Det gjorde også Oljefondet som eier 0,71 prosent i selskapet.

«Facebooks innflytelse tilsier ryddigere styring og drift enn det vi har sett hittil», skriver Lucy P. Marcus i en side 2-kommentar i Dagens Næringsliv mandag. Hennes hovedpoeng er at Facebooks makt forplikter, men at hovedeier Mark Zuckerberg viser liten vilje og evne til å forplikte seg.

Fem forslag ble fremmet på siste generalforsamling i juni i fjor som kunne forbedret noen av disse svakhetene, påpeker hun. Dette gjaldt blant annet en rapport om selskapets håndtering av falske nyheter.

Det var de to eierne Arjuana Capital og Baldwin Brothers som la frem forslaget på Facebooks generalforsamling om at selskapet måtte agere kraftigere mot falske nyheter, og bli mer transparent om hvordan de jobbet med Facebook. Begrunnelsen var enkel: Falske, fabrikkerte nyheter som spres via sosiale medier er en trussel mot demokratiet.

Rapporten skulle ifølge Fortune.com gi «detaljert informasjon om virkningen av nåværende falske nyhetsstrømmer og styringssystemer på den demokratiske prosessen, ytringsfrihet og samfunnet.» De to eierne ønsket også at selskapet skulle anslå hvilken risiko selskapet løp – også for sitt eget omdømme – i møte med en mulig utvikling av politisk håndtering av falske nyheter.

En slik rapport og en slik åpenhet syntes Zuckerberg var en dårlig idé.

Hvis direktøren er på ville veier, er det vanlig at eierne viser vei. Men heller ikke generalforsamlingen var forutseende nok til å ta det ansvaret Facebook-gründeren ville skyve fra seg. Forslaget fra de to eierne ble nedstemt. Oljefondet var blant dem som stemte mot.

I året som har gått, har Zuckerberg som kjent blitt presset fra skanse til skanse til å måtte forklare seg både om arbeidet mot falske nyheter, og til å være mer åpen om selskapets strategi og verktøy. Og, han måtte møte i den amerikanske kongressen for å svare for Cambridge Analytica-skandalen. Senest i forrige uke uttrykte britiske myndigheter misnøye med hans håndtering av denne saken.

Heller ikke et aksjonærforslag om å lage en rapport om omfanget av Facebooks lobbyvirksomhet, støttet Oljefondet. Også dette er et område som har fått stor oppmerksomhet i USA det siste året, ettersom teknologiselskapene nå bruker rekordstore beløp på å påvirke politikerne i Washington etter at Trump ble valgt til president.

På generalforsamlingen for Googles eierselskap, Alphabet, en uke senere, stemte imidlertid Oljefondet for en slik rapport om åpenhet rundt lobbying.

Stilte Oljefondet helt uten vilje på generalforsamlingen i Facebook? Nei, fondet stemte for ett av de forslagene som Marcus nevner at kunne bedret Zuckerbergs selskapsstyring; nemlig en åpenhet om likelønn. Til tross for at Zuckerberg ikke støttet dette, gikk Oljefondet inn for en slik åpenhet. Forslaget ble likevel avvist. Tilsvarende forslag ble lagt frem på Alphabets generalforsamling, også der stemte Oljefondet for en slik rapport.

De globale teknologigigantene representerer nye, store og nærmest uhåndterlige utfordringer for de etablerte politiske styringssystemene nasjonalt og internasjonalt. Dette ser vi også seile opp i forbindelse med innføringen av EUs forordning om håndtering av data, GDPR. Facebooks håndtering og manøvrering i møte med GDPR, tolkes som en posisjonering for å skape seg nye konkurransefortrinn versus andre aktører i EU-området. Vil dataflukt bli vår tids versjon av skatteflukt?

Sett i lys av alt som er skjedd i avsløringen om Cambridge Analytica, vil Facebooks håndtering av data etter all sannsynlighet bli en sak på dette årets generalforsamling. Da er det viktig at eierne viser ansvar, også Oljefondet.

 

Kronikken er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, og publisert i Dagens Næringsliv 8. mai 2018.