Høring om skatt

Å utrede en ”Google-skatt” er ikke et spørsmål om å redde mediebransjen. Det er et spørsmål om å skape en viss grad av likebehandling i næringslivet.

Ole Jacob Sunde, styreleder i Stiftelsen Tinius og Schibsted,  argumentere for hvorfor representantforslaget (Dokument 8:69 S) om å utrede en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller bør få flertall under dagens høring i finanskomiteen på Stortinget. Etter høringen kunne Sunde og Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted, fortelle at flere organisasjoner stiller seg bak forslaget.

 

Les gjengivelsen av innlegget Ole Jacob Sunde holdt på Stortinget 7.februar 2018 her:

Jeg står her som representant for Schibsted og Stiftelsen Tinius. Men jeg kunne like gjerne representert hele næringslivet.

I mer enn fire år har jeg advart mot globale selskaper som bevisst utnytter huller i skattelovgivningen. Derfor er jeg glad for det foreliggende representantforslaget.

En utreding om en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller bør få flertall.

Ved å starte en prosess kan Stortinget vise handlekraft og gjøre Norge til en sentral stemme i skattespørsmålet.

Som gründer har jeg vært med å etablere mange norske bedrifter, og kan slå fast at skattereglene vil ramme mange bransjer – ikke bare media. Det vil ikke ta lang tid før globale teknologiselskaper er inne i de fleste selskapers verdikjeder. For etterhvert som produkter og tjenester flyttes til digitale plattformer, blir tjenestene landuavhengig; de kan de ligge hvorsomhelst.

Ta for eksempel Finn.no. Finn viser et skattepliktig overskudd i 2017 på ca. 580 mill som ville gitt en skatt til felleskapet på ca. 140 mill som selvstendig skattesubjekt. Men tror vi virkelig at Finn.no kan overleve når selskapet betaler skatt, og hovedkonkurrenten, Facebook, går fri?

Svaret er selvfølgelig nei. Om Finn ikke har like konkurransevilkår vil selskapet tape konkurransen i det lange løp.

Interessant nok kan Schibsted flytte Finn.no til Irland. I Irland ville Finn kunne bruke samme skatteregime som Facebook, og hverken norske brukere eller annonsører ville merke forskjell.

Vi har selvsagt ingen planer om å flytte Finn.no, men det illustrerer skjevheten i konkurransesituasjonen. Slik vilkårene er i dag oppmuntrer politikerne både dagens og fremtidig virksomhet til å etablere seg utenfor Norge.

Et annet eksempel er norsk kraftproduksjon. Distribusjon av elektrisitet er i ferd med å bli en plattform, og fakturering kan like gjerne skje fra Irland som fra et annet land. Sjekk det tyske selskapet Elblox.org om dere vil.

Poenget er at med dagens regelverk er det høyst usikkert hvor skatteprovenyet av norsk verdiskapning vil havne.

Det er derimot sikkert at med dagens skatteregler klarer vi ikke ta vare på norsk journalistikk. Og jeg sier journalistikk og ikke mediekonsern med vilje. Det vårt samfunn må beskytte er uavhengig, pålitelig journalistikk.

Noen hevder at det nå går bedre i media. Men de glemmer at en stor del av overskuddet fortsatt kommer fra papiraviser. Om overgangen til nett skulle skje i morgen ville de aller fleste måtte legge ned eller innskrenke redaksjonen.

Samtidig tjener konkurrentene på innhold fra norske medier, og vinner stadig flere annonsekroner. I det digitale annonsemarkedet i Norge er det beregnet at Facebook, Google og YouTube vil ta 73 % av inntektene i 2018. Det er 5,5 mrd. Kroner – som ikke vil bli skattlagt.

Taperen er til syvende og sist det norske fellesskapet.

Jeg vet at det ikke er lett å skattlegge globale selskaper på lik linje med de norske. Skattlegging krever fysisk tilstedeværelse, og disse selskapene fakturer fra skattevennlige regimer uten å registrere den gjennom et salgskontor i Norge. Men å knytte omsetning til fysisk tilstedeværelse er helt utdatert.

Det er en av flere grunner til at OECDs BEPS-prosjekt vil bety lite i praksis. Det er bare å krysse fingrene for et mer moderne forslag i det nyere OECD-prosjektet «skatt i digital økonomien».

Mens vi venter på Godot, tar heldigvis EU egne initiativ. Et av forslagene som ligger på bordet er en omsetningsskatt som vil gjelde alle selskaper som tjener over et visst beløp. Problemet er bare at absolutt alle EU-medlemmer må gi sin fulle støtte for at forslaget skal gå igjennom.

La meg minne om at det tok 20 år å få til en klimaavtale. Vi har rett og slett ikke tid til å vente.

Norge er et teknologisultent land, men et sårbart land. Vi skal selvsagt ta ansvar for å stramme inn våre virksomheter og styrke vår konkurransekraft. Men vi trenger også at politikerne tar ansvar for konkurransepolitikk og like spilleregler.

Vi i Schibsted og Stiftelsen Tinius har bedt om å få være med her fordi vi vil samarbeide med dere. Vi møter dere gjerne parti for parti.

Det ingen grunn til at ikke alle partier stiller seg bak forslaget om å utrede Norges muligheter. Vi trenger ikke være enige om tiltakene, men vi bør være enige om å starte en prosess.

Norge er et land som har ressurser og legitimitet til å delta aktivt i arbeidet for å skape en mer rettferdig konkurransesituasjon.

Det er derfor helt nødvendig å gå inn for representantforslaget.

 

Opptaket fra høringen kan lastes ned på Stortingets hjemmesider.