Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust.

Hvor gøy er det egentlig å være en avatar?

Folkens, det er tid for popkorn igjen. Nå for å sette oss til rette og se hvordan metaverset spiller seg ut.

For noen blir dette god underholdning, for andre vil det bli helt vill vest. Her går vi inn i et nytt landskap der man stort sett kan gjøre som man vil. Du kan skjulte din identitet, bytte på hvem og hvordan du er. De etiske utfordringene vil stå i kø.

Ved nyttår skiftet Facebook navn til Meta og pekte dermed med hele hånden på det neste store i den digitale verden. Spillselskapene er der allerede. Microsoft kjøpte denne uken selskapet Activision Blizzard som står bak spillene «Call of Duty», «World of Warcraft» og «Candy Crush», for vanvittige 600 milliarder kroner. Begrunnelsen? Metaverset.

En stor bredde av nye aktører er på full fart inn i denne nye opplevelsen som beskrives som altoppslukende, tredimensjonal – og ikke minst; gøy! Vi er i alle fall forespeilet at det skal bli mye morsommere enn det vi er vant med i den utprøvde, litt slitne digitale verden der vi skriver, tar bilder og publiserer videoer for hverandre. Vil samfunnet bli bedre med denne tredje versjonen av internett? Mon det.

Like over nyttår kunne Forbes melde at verdens første meta-virkelige eiendom er under oppseiling. Den fysiske delen skal typisk nok bygges i Miami, og den er ikke for fattiglus.

Leiligheten blir på 11.000 kvadratmeter og skal ha syv soverom og ni bad. Den virtuelle versjonen skal speile alt dette. Kombinasjonen av fast eiendom og digitalt rom blir auksjonert bort senere i år. Transaksjonen skal skje på ethereumblokkjeden. Eiendomsselskapet ønsker velkommen til en ny verden.

Party!

Miami-leiligheten er et godt bilde på livet vårt med det metaverset, eller internettet 3.0. Vi lar den fysiske delen ligge. Alle forstår hva syv soverom og ni bad innebærer. Det er stort, det er ikke for oss – og hvem skal vaske og holde orden?

Metaversjonen, derimot … det er her det er party! I denne delen spontaninviterer du alle de vennene du fikk på den interrailturen for 30 år siden. Det blir drinker og fingermat med kontaktene dine fredag ettermiddag. Si hei til alle de fine folkene du ofte har tenkt at burde møtes – de er her nå! For et kick. Og ja, du kan uten å sukke være vertskap for det slektstreffet vi alltid har snakket om. Her kan du skinne når du utfordrer unge og gamle på de kuleste selskapslekene noensinne; flammehav, ville dyr og høye fjell, såfremt alle skjønner teknikken.

To rom og metavers

Metaversjonen skal utvide virkeligheten vår. For alle som lever et liv i trauste «to rom og kjøkken», vil den grenseløse plassen i metaverset gjøre en stor forskjell. Her er ingen sperrer i tid og rom. Du kan synke inn i ditt nye ekkokammer.

Gitt at det blir mer moro å henge i metaverset enn i leiligheten, at det gir mening å bruke tiden der, så kommer vi til å logge av den dølle virkeligheten og bli i denne nye dimensjonen.

Vi legger shoppingturen dit samtidig og veksler mellom å kjøpe virtuelle og virkelige saker og ting. Prisen vi betaler er at grensen mellom det som er ekte og det som er uvirkelig viskes ut. Men hva betyr vel det, når verdien på virtuelle kunstverk er høyere enn på de håndfaste, og Guccis-sneakers som du kan ha på i metaverset er mye billigere enn de ekte – hva nå ekte er.

Tid for tafsing

Men, det er alltid et men. Etter 30 år med internett, har vi lært at alt det spennende nye har en nedside. Så også metaverset. Spørsmålet er om det er større nedsider og farer for mer hemningsløs adferd i et rom der ingen er seg selv og alt er mulig.

Ja, advarer New York Times. Avisen trakk opp et dystert lerret på tampen av fjoråret. Der minner de om at trakassering, overgrep, mobbing og hatefulle ytringer allerede florerer i den virtuelle spillverden. Det er få muligheter for å rapportere om upassende og krenkende oppførsel. Når nye millioner av mennesker skal innrulleres i metaverset, vil problemene kunne eskalere.

«Metaverset har allerede et grafseproblem», konkluderte MIT Technology Review nylig og fortalte om kvinnen som skulle være tester for Metas (Facebooks) nye plattform for virtuell virkelighet. Der ble hennes kunstige figur, avatar, antastet av en ukjent deltager. Hun rapporterte om tilfellet – som ikke er det første og heller ikke blir det siste, kommenterer magasinet. Hun skulle, svarer selskapet, brukt verktøyet Safe Zone, en boble med sikker sone som skulle beskyttet henne fra slike ting.

Tid for regulering

2022 skal bli nettreguleringens år. Omsider kommer EU på banen med sin Digital Services Act som skal ta tak i mange av utfordringene med sosiale medier og de store techselskapene som vi har diskutert i flere år. Med metaverset kan vi brette opp ermene på ny. Nå skal vi høste nye erfaringer, avdekke nye problemer – og bruke krefter på å jakte navnløse avatarer og nøste i digitale bevis som er langt mer luftige enn en post noen har tatt skjermdump av.

At Facebook, som ikke lyktes med å holde orden på ytringsklimaet i sin nåværende form, samtidig bytter navn og flytter inn i metaverset, er derfor noe urovekkende. At det dessuten velger å ta det omfattende navnet Meta, kan påføre dem et omdømmeansvar som strekker seg langt ut over eget selskap.

Debattene om metaverset og reguleringene som passer for internett 3.0, halser allerede etter. Det vil bli en fest i metaverset, men også en ny runde med partykillere. Og de kan si hva de vil, men det finnes ingen sikker sone – ikke i dette livet og heller ikke i det neste.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Kommentaren ble publisert i Dagens Næringsliv 21. januar 2022.