Av KJERSTI LØKEN STAVRUM, CEO, Tinius Trust

Menneskerettsadvokat Amal Clooney mener det må straffe seg å undergrave ytringsfrihet og pressefrihet. Hun ber om at flere land går sammen om å innføre sanksjoner mot undertrykkende regimer.

– Hvorfor kom jeg hit? Det er mitt ansvar for borgerjournalist. Hvis du var journalist og sto foran en katastrofe, hvilken journalist var du hvis du ikke løp til frontlinjen?

Kinesiske Chen Qiushi står i mørket utenfor jernbanestasjonen i den kinesiske byen Wuhan og filmer seg selv 24. januar i år. Han kom med det siste toget før byen ble stengt. I løpet av to uker dokumenterer og forteller journalisten og juristen Chen utviklingen av koronaviruset i byen.

South China Morning Post har redigert sammen en YouTube-video av Chen Qiushis rapporter.

I det siste klippet sitter han på sengekanten og oppsummerer sin skarpe kritikk; det er for lite utstyr, for få leger. Så sier han:

– Jeg er redd. Foran meg er viruset. Bak meg er Kinas juridiske og administrative makt. Men så lenge jeg er i denne byen vil jeg fortsette å rapportere. Jeg forteller bare hva jeg ser og hva jeg hører. Jeg er ikke redd for å dø, sier han og begynner å gråte. -Tror du jeg er redd for kommunistpartiet!

Skjermdump fra den siste YouTube-videoen Chen Quishi publiserte 30. januar 2020.

Etter dette forsvant Chen Quishi.

Vi er mange som lurer på hvor han er, hva som har skjedd, og hvorfor.

Straffefrihet

I fjor satt mer enn 250 journalister fengslet verden over på grunn av den jobben de gjør. Et økende antall er anklaget for å spre «falske nyheter». Noen også for terrorvirksomhet, som er en vanlig anklage mot journalister i Tyrkia, for eksempel.

Du finner nyhetsmeldingen om Chens forsvinning blant annet på nettsiden til organisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ). De holder løpende oversikt over journalister som blir drept og forsvinner.

Ved hvert årsskifte lager CPJ en oppsummering over antallet, lager en pressemelding og opprører alle som er opptatt av slikt. I forkant av denne rapporten har noen av oss nok en gang markert 2. november, FNs årlige dag for å få en slutt på det som kalles «straffefriheten for kriminalitet mot journalister.»

Og så går livet videre.

Pressefrihet

«Blant alle indikatorer på et liberal demokrati, er ytringsfrihet og pressefrihet de områdene som er mest alvorlig angrepet av regjeringer verden over gjennom sensur av media, men også via mer nyanserte måter å kvele en uavhengig presse på.»

Dette er en av oppsummeringene i «Rapport om målrettede sanksjoner for å beskytte journalister» som juristen Amal Clooney la frem for to uker siden.

Amal Clooney la frem rapporten ‘Report on the Use of Targeted Sanctions to Protect Journalists’ i februar. Foto: Lev Radin/Shutterstock

Hovedbudskapet er at nå er det tid for å stå opp for journalister og pressens frihet.

– Jeg har i mitt arbeid som menneskerettighetsadvokat sett hvor nyttig sanksjoner kan være… Likevel har et slikt verktøy knapt blitt brukt til å beskytte journalister og ytringsfrihet, sa Clooney da rapporten ble lansert.

Clooney foreslår derfor at myndigheter som begrenser ytringsfrihet må møte tiltak, som at man fryser verdier i utlandet eller nekter å utstede reisevisum.

Slike sanksjoner kan innføres av enkeltland eller ved at man lager en gruppe av land, foreslår hun og ekspertpanelet hun har hatt med seg i arbeidet.

Globalt opprop

Canada og Storbritannia samarbeidet i fjor om en felles konferanse i London om pressefrihet der Clooneys oppgave ble lansert. Mer enn 30 land signerte da et felles globalt opprop om pressefrihet.

Norge har ennå ikke signert oppropet, men støtter ifølge UD budskapet.

Den tidligere britiske utenriksministeren Jeremy Hunt la under fjorårets konferanse an en kompromissløs tone og slo fast at «det finnes ikke noe rom for nøytralitet i arbeidet for pressefrihet». I talen nevnte han Norge spesielt:

– Norge, med bare fem millioner innbyggere, har vunnet 13 nobelpriser. Med all respekt for mine norske venner, de er ikke mer pionerer eller oppfinnsomme enn andre. De har blomstret fordi deres åpne samfunn og frie media – rangert som de frieste i verden –  har skapt optimale forhold for at talenter kan utvikle seg, sa Hunt.

Sjefredaktør i Rappler, Maria Ressa. Foto: Franz Lopez/Flickr

Med livet og helsen som innsats

Dette sitatet kan man blant annet finne i en artikkel som den filippinske redaksjonen Rappler skrev fra konferansen. Sjefredaktøren i Rappler heter Maria Ressa, tidligere mangeårig CNN-korrespontent i Asia.

Ressa er velkjent i mediebransjen. Hun bruker mye tid på å delta på globale mediekonferanser og lager slik sitt eget sikkerhetsnett av oss som er konstant bekymret for henne, men likevel selv på trygg avstand. Hun har vært i Norge også. Magasinet Time løftet henne frem som en av Årets personer i 2018. Hun har vunnet flere priser, også Committee to Protect Journalists pressefrihetspris.

Det er med livet og helsen som innsats hun og redaksjonen daglig forteller hva president Rodrigo Duterte gjør på Filippinene. Amal Clooney er dessuten Ressas advokat – og bidrar slik til at all den juridiske trakasseringen som hun og Rappler blir utsatt for, får større oppmerksomhet enn den ellers ville fått.

Nå trues Maria Ressa av 83 år i fengsel som følge av 11 pågående saker mot henne.

Ved lanseringen av Clooneys rapport ba Maria Ressa verden støtte forslaget om å bruke nye verktøy for å beskytte pressens frihet.

Den nye norske ytringsfrihetskommisjonen har også fått i oppgave å se på rammene for journalisters arbeid her hjemme. Regjeringen ønsker at kommisjonen skal vurdere om og i hvilken grad trusler og hets mot journalister kan føre til selvsensur.

Også det i verdens mest pressefrie land.

 

Denne kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv, 28. februar 2020.

Hovedbildet i denne kronikken er en kollasj med med tre bilder:

  1. Til venstre: Amal Clooney (Foto: DPA Picture Alliance/Alamy Stock Photo)
  2. Oppe til høyre: Journalist Chen Quishi (skjermdump fra den siste YouTube-videoen hans)
  3. Nede til høyre: Sjefredaktør i Rappler, Maria Ressa (Foto: Franz Lopez/Flickr)