Maktubalansen i den digitale økonomien vokser, og det er kontrollen over nordmenns data og norske selskapers fremtid som ligger i potten.

I Europa er «digital suverenitet» det nye budskapet fra myndighetene til samfunnet. Nylig lanserte Tyskland eksempelvis sin Gaia-X, en ny skytjeneste for deling av data på tvers av bransjer. Målet er uavhengighet fra skytjenestene til de dominerende tech gigantene Amazon, Google og Microsoft. Bak prosjektet står en samling av tyske næringslivsaktører, forskere og politikere.

En offensiv forbundskansler Angela Merkel forklarte til Financial Times etter lanseringen at det er viktig å bygge digital suverenitet «for ellers vil verden rulle over oss».

Frankrikes president Emmanuel Macron sier det samme til The Economist: «Hvis ikke noe forandres i Europa de neste ti årene, vil ingen kunne garantere hvem som behandler data og hvordan».

Globale prosesser

På de store internasjonale arenaene pågår det viktige prosesser om vår digitale fremtid. Verdens handelsorganisasjon (WTO), Organisasjonen for europeisk samarbeid og utvikling (OECD) og EU vil alle finne løsninger for digital skattlegging, digital handel og ansvarlig databehandling.

I prosessene viser flere av de europeiske landene utålmodighet. Frankrike og Storbritannia har tatt egne grep, blant annet ved å innføre midlertidige skattetiltak på digitale tjenester i påvente av OECD. De internasjonale prosessene tar for lang tid, og den digitale økonomien undergraver de nasjonale systemene.

Regjeringen her hjemme er derimot ikke utålmodige. Norge vil vente på resultater av de internasjonale samarbeidene. Finansminister Siv Jensen mener «mye av svaret på hvordan vi skal møte den digitale økonomien ligger i forpliktende internasjonalt samarbeid.»

Det er selvsagt riktig å støtte opp under de globale prosessene, men hvorfor ønsker vi ikke å gjøre en helhetlig vurdering av Norges interesser i den digitale økonomien?

Dårlig tid

I forrige uke etterlyste Stortinget Norges stemme i forhandlingene om et nytt globalt regelverk for digital handel i WTO. Norge er med i en utbrytergruppe på åtti land. Det er definitivt et betimelige spørsmål Liv Signe Navarsete (Sp) stilte til Harald T. Nesvik (FrP) om den pågående prosessen: «Kva er årsaka til at Noreg er så på hælane i å fastsetje våre posisjonar»?

De midlertidige tiltakene vi ser i Europa skaper et nødvendig press på de internasjonale organisasjonene. Vi har ikke all verdens tid til å vente. Det må Regjeringen ta inn over seg.

Vi har dårlig tid fordi vi ikke har full kontroll over nordmenns data. Ifølge tenketanken CEPS er 94 % av alle vestlige data lagret i USA. Seks av de ti største teknologiselskapene i verden er amerikanske, og de både eier og tjener på våre data. Vi vet også – fra flere lekkasjer, for eksempel Cambridge Analytica-skandalen – at de har misbrukt våre data.

Vi har dårlig tid fordi norske selskaper møter skjeve konkurransevilkår. I 2018 betalte Google kr 4 mill. i skatt i Norge, Facebook kr 2,9 mill., mens Schibsted betalte kr 264 mill. og resten av mediebransjen mange millioner mer. Tallene er kun for ett år. Samtidig har Google og Facebook overtatt 80 % av det digitale annonsemarkedet i Norge. De nyter godt av en tydelig forskjellsbehandling.

Vi har også dårlig tid hvis vi vil beholde et opplyst og velfungerende demokrati. De globale plattformene, med Facebook i spissen, evner ikke å sikre en redelig, offentlig debatt.

Nylig publiserte forskere ved Oxford en rapport med bevis for organiserte fake news-kampanjer i sosiale medier i 70 land, blant annet i Sverige. Vil de redigerte, redaktørstyrte mediene her hjemme ha kraft nok til å korrigere og opplyse?

Digital suverenitet

Det er over fem år siden vi advarte mot den skjeve skattebelastningen som rammer mediebransjen. I fjor foreslo Une Bastholm i MDG å utrede en norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller. Forslaget ble ikke vedtatt. I høst foreslo SV å utrede rettferdig skattlegging av internasjonale selskaper. Forslaget har ikke fått støtte fra finanskomiteens flertall.

Norge må forsvare sine nasjonale posisjoner i møte med den digitale økonomien. Vent og se holdningen tar for lang tid.

Maktforholdene i den digitale økonomien blir stadig skjevere, og det er kontrollen over nordmenns data og norske selskapers fremtid som ligger i potten. Norges tilskuerrolle kan få store uheldige konsekvenser.

Kommentaren er skrevet av Ole Jacob Sunde, styreleder i Stiftelsen Tinius og Schibsted Media Group, og ble publisert i Aftenposten 1. desember 2019.