Annonsører må være villig til å ta litt risiko og være offensive, mener Vebjørn Søndersrød og Jan Morten Drange.

I den nyeste episoden av Tinius Talks handler det om målrettet reklame. Hva er lurt og hva er lovlig? spør Kjersti Løken Stavrum, CEO i Stiftelsen Tinius. I panelet sitter Jan Morten Drange, adm.dir i ANFO Annonsørforeningen, og Vebjørn Søndersrød, partner i Advokatfirmaet Ræder AS.

Spill av episoden her, eller lytt til Tinius Talks i iTunesSpotify eller SoundCloud.

Løken Stavrum spør panelet om hvorfor man må diskutere grenser for hvor målrettet reklame kan være.

Det er sannsynligvis så enkelt som at litt for mange har gjort litt for mye som var mulig som de slett ikke burde gjort, mener Jan Morten Drange, adm.dir i ANFO Annonsørforeningen.

Jeg tror hovedgrunnen til at man strammet inn var at EU så seg lei på Facebooks og Googles herjinger av europeiske borgeres rettsdata, sier Vebjørn Søndersrød, partner i Advokatfirmaet Ræder AS.

Men jeg tror at datatilsynsmyndighetene og forbrukermyndighetene i Europa synes dette er vanskelig. Den dagen vi gir en kjempebot til Adtech vil det få så store konsekvenser at vi må tenke oss om, sier Søndersrød.

Han forteller at reglene for målretting av reklame stadig strammes inn.

– Det er ganske fiklete. Generelt må annonsører være offensive og ta litt risiko, mener Søndersrød.

Hvis ikke man gjør det med den teknologiutviklingen som går så raskt og med regler som endrer seg hele tiden, hvis ikke man er villig til å ta litt risiko og legge seg litt i gråsonen så er jeg redd for at du blir akterutseilt, utdyper Søndersrød.

Løken Stavrum kaller påstanden en liten brannfakkel. Men Jan Morten Drange er enig med Søndersrød.

– Jeg tror ikke det er ment som en brannfakkel. Med GDPR må du vise at du jobber bevist. Man må være med på prosessen. Hvis du plutselig stenger av alt og konkurrentene dine ikke gjør det, så sitter du der altså, sier Drange.

Løken Stavrum spør om ikke det er dyrt for selskaper å bevege seg i gråsonen.

– For å svare kort på det du spør om: Foreløpig ser det ikke ut til å være en høy risiko, men det vil kunne endre seg raskt, svarer Søndersrød.

Panelet diskuterer også om målretting av annonser gjør at reklame blir bedre eller mer uetisk.

Jeg tror ikke reklamen blir mer uetisk. I utgangspunktet blir den mer presis og relevant. Så kan du alltids diskutere om reklamen er god bare fordi den er relevant, sier Drange.

Jeg tror folk er glad for at når du først får noe, så er det relevant for deg som bruker. Det gir en bedre brukeropplevelse, sier Søndersrød.

Løken Stavrum lurer på hvilken fremtid panelet ser for de norske mediehusene i målrettingsindustrien.

– Digital omsetning i det norske reklamemarkedet er vel halvparten av den totale investeringen. Veldig mye tilfaller de internasjonale gigantene. Det vi ser som er et hyggelig trekk er at norske annonsører heier på norske løsninger, sier Drange.

– Min erfaring er at norske annonsører forsøker å være ansvarlige, sier Søndersrød.

Panelet mener likevel at mediene må jobbe med utfordringer knyttet til programmatisk annonsering.

– Hvis du har en programmatisk verdikjede så er det litt for mye av annonsørens investeringer som forsvinner på veien før de ender i media. Det er en utfordring for annonsørene og mediebedriftene, sier Jan Morten Drange.