Tinius Digest August 2019
Om Tinius Digest
Tinius Digest gir deg en oversikt over rapporter om og analyser av utvikling i mediebransjen og publiseres en gang i måneden. Her er våre viktigste funn fra august 2019.
Del gjerne innholdet med kollegaer og bruk det i møter og presentasjoner.
Ny innsikt fra fra august 2019
En fersk irsk studie viser hvor enkelt folk kan manipuleres, og hvor vanskelig det er å skille mellom fakta og fiksjon. 3140 irske velgere deltok i studien, som foregikk én uke før folkeavstemningen om å fjerne forbudet mot abort i 2018. For øvrig en avstemning som endte med 66,4 prosent støtte for å fjerne forbudet.
Deltakerne fikk først spørsmål om folkeavstemningen, og ble deretter vist seks nyhetssaker om valget. To av sakene var falske nyheter om kontroversielle politiske hendelser – uten noen rot i virkeligheten – skrevet av forskerne selv. Så er spørsmålet: ‘Husker’ deltakerne nyheter de umulig kan ha sett før?
Last ned rapporten her.
Her er seks funn fra rapporten:
1
Falske minner om falske nyheter
48 prosent hevder de husker minst én av de falske nyhetene. Tas tvilerne med, svarer 63 prosent at de enten husker, eller tror de husker én av de falske nyhetene. Deltakerne ble også spurt om de trodde nyhetene var troverdige, for å unngå falske positive svar om de husker nyhetene.
2
Feil om opphavssted
De som husket minst én av de falske nyhetene, kan også tydelig peke ut hvilken plattform de konsumerte nyheten på.
3
Bekrefter eget ståsted
Deltakerne tror oftere på nyheter som samsvarer med deres egne politiske meninger (altså falske, negative nyheter om politiske motstandere).
4
Halvparten avslører falske nyheter
Selv når deltakerne fikk vite at to av nyhetene var falske, greide bare 47 prosent av dem å peke dem ut.
5
Beholder falske inntrykk
Blant de som hevder de husket minst én av de falske nyhetene, holdt 69 prosent fast ved sitt falske minne.
6
Lite kritiske til kilder
Reduserte kognitive evner ser ikke ut til å øke sjansen for å utvikle falske minner om falske nyheter. Men: Forskerne påpeker at deltakere med reduserte kognitive evner og sterke politiske meninger ser ut til å være ‘så lite kritiske til kilder at selv ikke advarsler påvirker oppfatningen deres’.
Forskerne sliter med å forstå hva som driver frem delinger av falske nyheter på sosiale medier. Facebook begynte å merke falske nyheter i desember 2016, men ett år senere fjernet de merkingen og erstattet den med relaterte artikler. Årsaken var at folk delte falske nyheter som aldri før, og de som allerede trodde på det falske innholdet fikk forsterket tro på saken. Facebook har senere innført merking igjen. Tidligere i år la britiske forskere frem en studie som viser at nær 20 prosent av britene bevisst har delt falske eller unyanserte nyheter for å provosere andre.
Nå har forskere ved University of California gjort en studie som ser på effekten av merking av falske nyheter på sosiale medier.
Last ned rapporten her.
Her er to funn fra studien:
1
Merking av falske nyheter svekker nyhetsverdien
Merking av falske nyheter undergraver nyhetens troverdighet, og reduserer brukernes ønske om å dele innholdet videre. Funnene er signifikante på tvers av politisk ståsted.
2
Tror andre deler desinformasjon
Folk har også en tendens til å tro at det er mer sannsynlig at andre personer enn dem selv vil dele falske nyheter.
Ønsker du at folk skal se annonsen din, bør du styre unna billige annonser på useriøse nettsteder. Det viser en rapport fra Integral Ad Science.
Les rapporten her.
Her er tre funn fra rapporten:
1
Kontekst er viktig
Effekten til annonser varierer ut fra konteksten de presenteres i.
2
Høyere engasjement
Annonser på nettsider av høy kvalitet fikk 20 prosent høyere engasjement enn samme annonser på nettsider av lav kvalitet.
3
Bedre inntrykk
Annonsene blir også oppfattet som 74 prosent mer sympatisk når de blir sett på nettsider av høy kvalitet.
Den globale #metoo-kampanjen har ikke revolusjonert måten norske journalister omtaler voldtektsofre på – men det er blitt litt bedre. Det kommer frem i en studie utført av den norske statsviteren, forfatteren og journalisten Thea Storøy Elnan. Hun fikk i fjor Fritt Ords Oxford-stipend for å undersøke effekten #metoo-kampanjen har hatt på norske journalister. Nå er sluttrapporten publisert.
Rapporten trekker frem 12 råd til journalister som skriver om seksuelle overgrep og misbruk (se side 23 og 24).
Les rapporten her.
Her er tre funn fra rapporten:
1
Færre myter om voldtekter
Etter #metoo bruker norske journalister noe færre myter når de omtaler voldtekter. Dette omfatter alt fra diskreditering av ofre, negative kommentarer, språklige virkemidler for å trekke offerets historie i tvil og fremmedgjøre overgriperen. Saker som inneholder kontekst, statistikk og intervjuer med forskere inneholder betydelig færre myter. Men: Funnene viser bare en svak endring, og bruk av myter er fortsatt utbredt.
2
Offerets historie ilegges troverdighet
Norske journalister inkluderer færre sitat fra kilder som støtter voldtektsofre etter #metoo. Noe av årsaken kan være at offerets historie ilegges større grad av troverdighet.
3
Rettsjournalister bruker oftere myter
Rettsjournalister bruker oftere myter når de omtaler voldtekter.
Enda en studie konkluderer med at utstrakt bruk av sosiale medier er skadelig for unges mentale helse, og at det er unge jenter som rammes hardest. Denne gangen er det forskere fra Imperal College og University College i London som har analysert data fra nærmere 10.000 britiske tenåringer mellom 13 og 16 år gjennom tre år. Studien er publisert i The Lancet Child & Adolecent Health.
Les rapporten her.
Her er fire funn fra studien:
1
Sosiale medier påvirker helsa
Forskerne fant en sterk sammenheng mellom hyppig bruk av sosiale medier og unge jenter mentale helse og velvære. Med ‘hyppig bruk’ mener forskerne bruk av sosiale medier mer enn tre ganger daglig. Sammenhengen er også synlig blant guttene, men sammenhengen er bare halvparten så sterk som blant jentene.
2
Mobbing er årsaken
Forskerne mener årsaken til funnene blant jentene er mobbing på nett, for lite søvn og lite fysisk aktivitet. Med andre ord: Det er ikke bruk av sosiale medier i seg selv som er skadelig, men innholdet (mobbingen) og påvirkningen på søvn og fysisk aktivitet.
3
Feil medisin å kutte sosiale medier
Forskerne skriver rett ut at det å redusere bruken av sosiale medier for å bedre den mentale helsen er ‘feil medisin’. De mener det heller bør iverksettes tiltak for å stanse mobbing og sikre nok søvn og nok fysisk aktivitet blant unge.
4
Bruker ofte sosiale medier
I løpet av tre år økte antallet som brukte sosiale medier ofte fra kraftig: Blant guttene økte andelen fra 43 prosent til 69 prosent, mens jentene økte fra 51 prosent til hele 75 prosent.
En gruppe fysikere ved George Washington University har funnet frem kalkulatorene og studert grupperinger hvor meningsfeller samles for å spre ekstreme holdninger på Facebook – og på Russlands svar på Facebook: VKontakte. Ved å analysere dynamikken i grupperingene fant forskerne blant annet at nettverkene henger sammen globalt ‘på tvers av land, kontinenter og språk’.
Forskerne har utviklet en matematisk modell, og denne sår tvil om dagens fremgangsmåte for å bekjempe hatprat: Å bekjempe hatprat isolert på én enkeltplattform (som Facebook) ser nemlig ut til å forsterke spredningen av hatprat, og kan føre til at grupperingene velger plattformer som er vanskeligere å ha oversikt over.
Les rapporten her.
Her er fem råd fra rapporten:
1
Råd 1
De sosiale mediene bør forby relativt små grupperinger i stedet for de største. Små grupperinger er enklere å lokalisere, og ved å eliminere dem kan man forebygge dannelsen av større grupperinger på sikt.
2
Råd 2
Et lite antall brukere bør kastes ut av plattformene, men disse bør plukkes tilfeldig ut fra grupperingene. Dermed unngås en situasjon hvor hele grupperinger blir kastet ut og raskt kan reorganisere seg.
3
Råd 3
Ved å ta ut tilfeldige brukere reduseres også den kollektive aggresjonen og påstander om at ytringsfriheten trues.
4
Råd 4
Det bør stimuleres til organiseringen av grupperinger (anti-hat) som kan være en motvekt til hat-gruppene.
5
Råd 5
Mange av hat-gruppene har ulike meninger, og plattformene bør derfor etablere en kunstig gruppe med brukere som kan så splittelse mellom grupperingene. Disse kampene kan hjelpe med å fragmentere større grupperinger.
Mens eldre svensker blir litt mer digitale, øker avstanden til digitale unge. Det viser en ny rapport fra Myndigheten för press, radio och TV. Rapporten har samlet data fra ulike svenske kilder for å gi et bilde av utviklingen av medieforbruket i Sverige. En del av funnene bekrefter bare det vi allerede vet om en stadig sterkere vridning mot digitale plattformer og mediekonsum. Men rapporten peker på en fascinerende forskjell mellom generasjonene – en forskjell som bare øker i Sverige.
Les rapporten her.
Her er seks funn fra rapporten:
1
Ulike plattformer for mediekonsum
Mens 15-24-åringene får under 20 prosent av sitt mediekonsum fra tradisjonelle plattformer (TV, papirpublikasjoner etc), er bildet snudd opp ned for de over 65 år (79% tradisjonelle plattformer). Også 45-64-åringene er i ferd med å vri konsumet over på digitale plattformer, men fortsatt står tradisjonelle plattformer sterkt med 58 prosent av konsumet.
2
Eldre ser mer TV
Forskjellen spesielt synlig på lineær-TV, hvor 15-24-åringene i snitt bruker 40 minutter hver dag – mens de over 60 år i snitt bruker 4 timer og 15 minutter hver dag foran TV-en.
3
Eldre lytter til radio
Og når de eldre ikke ser på TV, hører de over 60 år på radio (nesten tre timer hver dag). Det er tre ganger mer enn 12-29-åringene.
4
Musikkstrømmetjenester utkonkurrerer TV-pakker
19 prosent av svenskene har i dag ikke tilgang til et TV-apparat (var åtte prosent i 2014), og det er nå flere som betaler for musikkstrømmetjenester alene enn for kanalpakker på TV.
5
YouTube slår Netflix og SVT Play
SVT Play (20,3%) har nesten like stor daglig rekkevidde som N e t f l i x (24,1%). Dog et hav bak YouTube (42,8%). Og de når helt ulike aldersgrupper: Svensker under 29 år velger YouTube og Netflix, mens de over 40 år dominerer på SVT Play.
6
Ulike plattformer for nyhetskonsum
Generasjonskløften vises også tydelig for plattformer for nyhetskonsum: Yngre får nyhetene gjennom sosiale medier (37%) og YouTube (24%), mens eldre sverger til statskanalen SVT (61%) og papiravisen (54%).