Tinius Digest Juni 2019

Om Tinius Digest

Tinius Digest gir deg en oversikt over rapporter om og analyser av utvikling i mediebransjen og publiseres en gang i måneden. Her er våre viktigste funn fra juni 2019.

Del gjerne innholdet med kollegaer og bruk det i møter og presentasjoner.

Ny innsikt fra fra juni 2019

attach_money
Nordmenn i verdenstoppen for brukerbetaling

34 prosent av nordmenn har betalt for digitale nyheter det siste året, noe som gjør nordmenn til de mest betalingsvillige i verden. Det viser funnene fra Reuters Institute Digital News Report. Dette er verdens største medieundersøkelse om utviklingen av digitale medievaner, og over 75.000 personer i 38 land deltar. Norge er med for fjerde gang. I Norge bruker 84% nyheter daglig, og 71% flere ganger om dagen, viser undersøkelsen.

Betalingsviljen for digitale nyheter varierer veldig i våre nærmeste naboland: Sverige (27%), Finland (16%) og Danmark (15%).

Les hele rapporten her. Les mer om den norske delstudien her.

Her er seks funn fra den norske studien:

1

2/3 betaler ikke for nyheter

To av tre betaler fortsatt ikke for nyheter, og de under 35 år er langt mindre villige til å betale for nyheter denn de over 35 år.

2

Større betalingsvilje for Netflix

Hvis vi bare kunne betalt for én tjeneste, ville de fleste nordmenn valgt en videostrømmetjeneste som Netflix, fremfor å abonnere på nyheter.

3

Vi bruker Messenger som nyhetskanal

De under 35 år bruker i større grad private kanaler som Facebook Messenger til å dele nyheter, enn det de over 35 gjør.

4

Flere frykter falske nyheter

39% bekymrer seg for hva som er ekte og falske nyheter på nett.

5

Et fåtall er ikke interessert i nyheter

De som sier seg ikke interesserte i nyheter er gjerne unge, har lavere politisk interesse, stoler mindre på nyheter og har oftere sosiale medier som hovedkilde til nyheter.

child_care
6/10 unge sliter med å holde seg oppdatert på nyheter

60 prosent mener det er vanskelig å følge med på nyhetsbildet. Det viser en ny undersøkelse Medietilsynet har utført i samarbeid med Kantar Media og Universitetet i Bergen. 

Merk: Utvalget i undersøkelsen består av bare 143 respondenter i alderen 16 til 20 år, så all grunn til å ha saltbøssen lett tilgjengelig.

Les rapporten her. Du kan også kjøpe en rapport om Medieungdom fra Kantar her.

Her er seks funn fra studien:

1

Lav kritisk medieforståelse

De unge mellom 16 og 20 år er de mest digitale i befolkningen, men bare 21 prosent har ‘høy kritisk medieforståelse’ (mot 43 prosent i befolkningen generelt).

2

Mindre interesse for lokale nyheter

De unge er mindre interessert i lokale nyheter og innenriksnyheter sammenlignet med andre aldersgrupper.

3

Foretrekker debatt i sosiale medier

Det store flertallet (67 %) har aldri debattert politikk og samfunn i medier, men skal de unge gjøre det er det på Instagram, Snapchat eller YouTube.

4

Bruker gratis nettavis for nyheter

Viktigste nyhetskilder er gratis nettaviser (65%), sosiale medier (51%), TV (33%), betalte nettaviser (27%), radio (16%) og papiraviser (7%).

5

Lav kjennskap til PFU

Bare 15 prosent av de unge har hørt om Pressens Faglige Utvalg (PFU). Samme tall for hele befolkningen er 60 prosent.

6

Sosiale medier styrer mediebruken

Daglig mediebruk er stort sett ikke-redaksjonell: Facebook (89%), andre sosiale medium (86%) og YouTube (62%).

add_shopping_cart
Målrettet annonsering beriker ikke mediene

Forskere fra tre amerikanske universitet har studert effekten programmatiske annonser har på omsetningen til mediehus. Gjennom en omfattende empirisk studie har de forsøkt å kartlegge behovet for å spore brukerne med informasjonskapsler for å øke inntektene til mediehusene.

Les rapporten her. Her er to hovedfunn fra studien:

1

Lav avkastning til mediehusene

Når en bruker blir sporet med informasjonskapsler øker mediehusenes inntekt for annonsevisningene med fire prosent. Dette tilsvarer 0,0007 øre per annonsevisning. Annonsørene betaler riktignok mer for målrettede visninger gjennom programmatiske annonsekjøp, men gevinsten spises i stor grad opp av andre aktører i økosystemet og kostnader forbundet med målrettingen.

2

Suksess med kontekstuell målretting

En del av effekten kan også forklares av suksess med kontekstuell målretting – hvor annonsen målrettes mot innhold – som deretter konsumeres av personer som er interessert i dette innholdet.

not_interested
Dagens programmatiske annonsering er lovstridig

Det britiske datatilsynet slakter adtech-selskapenes bruk av programmatisk annonsering. I en foreløpig rapport får bransjen klare signaler om å endre praksis raskt.

Rapporten støtter dermed i stor grad opp om de siste månedenes klager mot programmatisk annonsering som nå behandles av datatilsynene i syv EU-land.

Les rapporten her. Her er tre funn fra studien:

1

Oppfyller ikke kravene i GDPR

De industrielle standardene for innhenting av samtykke (utarbeidet av Internet Advertising Bureau og Google) oppfyller ikke kravene i GDPR. Dette gjelder altså pop-up med en enkel knapp for å godkjenne bruk av informasjonskapsler. Brukere blir dermed fortsatt sporet gjennom informasjonskapsler uten at de forstår omfanget av datainnsamlingen.

2

Samler inn sensitive private data

Adtech-selskapene bryter loven ved å samle inn og kategorisere sensitive personlige data (politiske meninger, helse og seksualitet). Innsamling av sensitive data krever et særlig samtykke (regulert gjennom GDPR).

3

Automatiske budrunder er ikke forsvarlig

Datapunkt som deles gjennom automatiske budrunder (Real Time Bidding) er ikke forsvarlig beskyttet og derfor lovstridig.

pan_tool
Massiv støtte til regulering av sosiale medier i Storbritannia

Det britiske medietilsynet, Ofcom, har publisert sin første årlige rapport om britenes digitale vaner og holdninger.

Les rapporten her. Her er fem funn fra studien:

 

1

Vil ha sterkere regulering

Støtten til sterkere regulering av sosiale medier har økt fra 52 prosent i 2018 til 70 prosent i år. For første gang er det også målt et flertall for statlig regulering av videodelings-plattformer  (64%) og meldingsapper (61%).

2

Flere er bekymret for å bruke nettet

Andelen voksne som er bekymret for å bruke nettet har økt fra 59 til 78 prosent det siste året. 61 prosent sier de har opplevd noe som er potensielt skadelig på nett det siste året. For 12-15-åringene er andelen 79 prosent.

3

Likevel øker nettbruken

I snitt er britene på nett i tre timer og 15 minutter hver dag (+ 7%). Dette utgjør 1.192 timer i året, eller rundt 50 dager.

4

Enkelte blir utsatt for digital mobbing

39 prosent av britiske barn oppgir å ha blitt utsatt for støtende språk på sosiale medier, og 23 prosent sier de er blitt mobbet digitalt det siste året. 

5

E-post spam plager britene

Spam på e-post oppleves som det største problemet når britene skal liste opp potensielt, skadelig innhold. 25 prosent av britene har sett falske nyheter det siste året, mens 22 prosent har blitt utsatt for svindelforsøk.

language
Over halvparten av jordens befolkning er på nett

Mary Meeker har lagt frem sin årlige trendrapport. Mye fokus på USA, men det er også mange interessante globale og regionale fakta i rapporten. Foruten trender trekker Meeker også frem mange eksempler på innovative selskaper fra hele verden. Andre tema: Reguleringer av digitale plattformer, cyberangrep, utdanning.

Mediebransjen henter hvert år opp siden som viser trenden til papiravisen, og Mary Meeker spår fortsatt nedgang for papir: Nå har altså papir syv prosent av annonseomsetningen (var 27 prosent i 2010), men bare tre prosent av tiden som brukes på medieinnhold.

Les rapporten her og her kan du se video fra fremleggelsen. Her er ti trender og fakta fra rapporten:

1

Veksten i nettilgang stagnerer

51 prosent av jordens befolkning har nå tilgang på internett – og veksten stagnerer. 

2

Teknologiselskapene har størst verdi

Syv av de ti mest verdifulle selskapene i verden er nå teknologiselskap. Det første oljeselskapet er på 12. plass (Exxon Mobil).

3

E-handelen vokser

E-handelen vokser (12,4%), og har nå 15 prosent av handelen i USA skjer nå på nett.

4

Google og Facebook er fortsatt størst

Google og Facebook er fortsatt de største, digitale annonseplattformene, men Amazon, Twitter, Snapchat og Pinterest vokser samlet raskere.

5

Programmatisk driver prisene ned

62 prosent av displayannonsene er nå programmatiske annonser, og dette driver prisene ned.

6

Vi bruker mobilen mest

Vi bruker nå mer tid på mobil enn TV, men ser fortsatt mest video på TV (72%).

7

Vår digitale tid går til sosiale medier

Av tiden vi bruker digitalt går 30% til Facebook, 27% til YouTube og 25% til WhatsApp. Nederst ligger Snapchat (5%), Pinterest (4%) og Twitch (2%).

8

Vi deler mest bilder og videoer

Bilder og video driver stadig mer av deling og engasjementet på digitale plattformer. 

9

Brukere av nettbaserte spill øker

Nettbaserte spill blir stadig mer sosiale, og antallet brukere har økt med seks prosent det siste året – til 2,4 milliarder personer.

10

Mer kryptert nett-trafikk

Bruken av kryptering øker kraftig både for meldinger og nett-trafikk. I 2018 var 87 prosent av nett-trafikken kryptert.

record_voice_over
Faktorer for å rangere høyere i stemmesøk

SEMRush har studert over 50.000 stemmesøk for å finne ut hvilke faktorer som er viktigst for å bli valgt som svar. 

Spørsmålene er stilt til tre ulike enheter som alle har Google Assistant. Du kan lese om metodologien i studien her.

Les rapporten her. Her er åtte funn fra studien:

1

Organisk søkeresultat teller

Nær 80 prosent av svarene er hentet fra de tre øverste organiske søkeresultatene (97 prosent er blant de ti øverste resultatene).

2

Overvekt av treff med en SERP-funksjon

68,5 prosent av svarene hadde minst én SERP-funksjon (betalte søk, strukturert/semantisk, rikt utdrag etc.), hvorav 60 prosent var hentet fra funksjonsutdrag (featured snippets). Dette er faktabokser Google lager basert på innholdet i en artikkel. 

3

Ulike svar til ulike enheter

Google Assistant bruker ulike faktorer for å velge svar til ulike enheter. Bare 41 prosent av svarene på Android-telefoner var hentet fra funksjonsutdrag (60 prosent for smarthøyttalere). 

4

Like ordvalg i spørsmål og svar

Over halvparten av svarene var hentet fra artikler med identisk tittel som spørsmålet som ble stilt. 

5

De beste svarene er korte

Lengden på svarene som ble returnert var i snitt 41 ord.

6

God opplastingshastighet lønner seg

Lastehastigheten har stor betydning: Nettsidene som ble valgt ut som svar på stemmesøk hadde en lastetid som var ti ganger raskere enn snittet på de andre nettsidene i søkeresultat.

7

Lenker forbedrer svaret

Andre viktige faktorer: Lenker internt og eksternt samt strukturerte og enkelt tekster. HTTPS og URL-struktur ser ut til å være irrelevant.

error
Pressefriheten under stadig større press

Nye analyser fra Freedom House viser at pressefriheten trues – også i Europa.

Les rapporten her. Her er fire funn fra rapporten:

1

Høyrepopulisme påvirker pressefrihet

Rapporten ser en sammenheng mellom undertrykkingen av pressefriheten og ‘oppblomstringen av den høyrepopulistiske bevegelsen’.

2

Pressefrihet i Europa synker

Europa har en nedgang i pressefriheten på åtte prosent fra 2014 til 2019. Blant de demokratiske landene har 16 land hatt en nedgang i pressefriheten de siste fem årene.

3

Enkelte statsledere forhindrer journalistikk

Siden 2014 har statsledere i India, Israel, USA, Ungarn, Serbia og Østerrike forsøkt å hindre fri og uavhengig journalistikk. De vanligste fremgangsmåtene er å kjøpe opp mediehus, true journalister til stillhet og oppfordre befolkningen til å ikke tro på media. 

4

Men noen land får også økt pressefrihet

Men: Pressefriheten har økt i land som Etiopia, Malaysia, Armenia, Ecuador og Gambia.

notifications_none
Dansk kommisjon anbefaler nytt teknologitilsyn og digital skatt

Den danske fagforeningen for jurister og økonomer (Djøf) har kommet med forslag til hvordan teknologigigantene skal håndteres i Danmark.

Foreningen nedsatte i januar en kommisjon (Djøf-kommisjonen), og nå er rapporten klar.

Les rapporten her. Her er fire forslag fra rapporten:

 

1

Nytt teknologitilsyn og teknologiråd

Det bør etableres et nytt teknologitilsyn med makt til å kontrollere de store teknologigigantene. Det bør også opprettes et nytt teknologiråd. Dette rådet skal hjelpe politikerne med å henge med på utviklingen gjennom fortløpende å foreslå ny lovgivning.

2

Ny teknologiskatt på 5 %

Pengene skal hentes gjennom en ny teknologiskatt på fem prosent av omsetningen. Skatten skal ilegges selskap med en global omsetning på over fem milliarder danske kroner, og en omsetning i Danmark på over fem millioner kroner. 

3

Strengere regler for datainnhenting

Politikerne bør umiddelbart skjerpe reglene for innhenting og bruk av brukerdata. Sosiale medier og andre virksomheter bør tvinges til å slette brukerdata etter 12 måneder, om ikke brukerne gir særskilt tillatelse til at dataen lagres lengre.

4

Mer informasjon og makt til brukerne

Digitale plattformer bør ha plikt til løpende å fortelle hvordan de bruker folks opplysninger, og hva de tjener på dem. Brukerne må også få mulighet til å flytte data mellom sosiale medium. 

tv
1/3 unge dansker foretrekker lineær-TV

Én av tre unge dansker foretrekker lineær-TV. Det viser en undersøkelse fra Det Danske Filminstitut. De har undersøkt danskenes film- og serievaner i samarbeid med YouGov, og undersøkelsen omfatter 2.500 dansker mellom 15 og 79 år. 

La oss hoppe rett på funnet som nok får flest til å løfte på øyenbrynene: Én av tre dansker mellom 15 og 25 år svarer altså at de foretrekker tradisjonelt lineær-TV (det danskene kaller flow-TV). Dette er altså en høyere andel enn for befolkningen totalt, hvor andelen som foretrekker lineær-TV foran strømmetjenester er én av fire.

Les rapporten her. Her er tre funn fra studien:

1

Vanskelig å følge med på serietilbudet

Årsakene at lineær-TV scorer så høyt trolig at 22 prosent av de unge føler seg stresset over alle seriene de bør følge med på, og lineær-TV fjerner behovet for å velge selv. Hele 40 prosent av danskene svarer at de syns det er vanskelig å følge med på film- og serietilbudet i strømmetjenestene. De unge oppgir at de forbinder lineær-TV med familie, hygge og samseing.

2

Danskene foretrekker danske serier

Alle de 10 mest sette TV-seriene i Danmark er danske. Matador, Krøniken, Badehotellet og Forbrydelsen er de mest populære. På topp 20-listen finner vi seks utenlandske. Blant disse er Sex and the City (11. plass), Game of Thrones (12. plass) og Sherlock (15. plass).

3

Mange foretrekker fortsatt TV-skjermen

TV-skjermer er fortsatt totalt dominerende for de øvrige aldersgruppene både for å se på serier og filmer. 15-25-åringene bruker like i like stor grad TV-skjermer som dataskjermer når de ser på serier. Mobil er på tredjeplass. 

Join our newsletter

Get our monthly Tinius Talks

Fridtjof Nansens Plass 5

NO – 0160 Oslo, Norway

(0047) 98 20 30 70

trust@tinius.com

© 2017 Tinius Trust All rights reserved – Privacy Policy – Created by Kult Byrå