Tinius Digest Mai 2019

TV-nyhetene har endret seg fra objektiv rapportering av samfunnsforhold, til en mer subjektiv, konversasjonell og argumenterende nyhetspresentasjon.

I USA er utviklingen spesielt tydelig hos kabel-TV-stasjonene. Der har nyhetssendingene måtte vike fra den beste sendetiden. I stedet sendes meningsbærende aktualitetsprogram.

Journalistikk i papiraviser har gått fra å være kontekst- og hendelsesbasert til i større grad å være styrt av sosiale og politiske tema med fokus på skjebnen til enkeltpersoner.

I nettavisene er journalistikken mer personlig og direkte enn i papiravisene. Ofte fortelles samfunnsmessige og politiske tema innenfor veldig personlige rammer og subjektive referanser.

Rapporten peker på flere funn som kan tyde på at subjektivitet har gått på bekostning av fakta og analyse i nyhetspresentasjonen. Rapporten understreker at de ikke kan slå dette endelig fast.

Økt bruk av subjektiv presentasjon av nyheter vil også påvirke sluttbrukernes tillit til nyhetskilder. ‘En tendens til økt bruk av subjektiv journalistikk vil kunne redusere tilliten til nyhetsorganisasjoner’, konkluderer rapporten.

25 prosent av barna sier de er blitt mobbet på nettet eller utenfor. Dette er en nedgang fra 31 prosent i 2010.

52 prosent av ungdommer mellom 15 og 17 år har mottatt seksuelle meldinger i løpet av det siste året.

40 prosent av barn mellom 9 og 17 år har sett seksuelle bilder det siste året. Dette er en nedgang fra 46 prosent i 2010.

34 prosent har sett hatefulle ytringer på nett i løpet av det siste året. Studien sier ikke noe om det er voksne eller andre barn som publiserer ytringene.

Bare 1 av 5 sier foreldrene har snakket med dem om hva de gjør på nett, og bare syv prosent sier foreldrene ofte gjør felles aktiviteter med dem på nett. 6 prosent har snakket med en lærer om nettbruk.

70 prosent av foreldre under 40 år bekymrer seg mye for at barnet bruker mobiltelefonen for mye. Den største frykten er avhengighet, og for mye skjermtid. Mens barna opplever fokuset på skjermtid er et kunstig skille som ikke reflekterer hva de bruker teknologien til.

23 prosent av 9-12-åringene har opplevd at foreldrene har publisert informasjon om dem på nettet. I aldersgruppen 11-17 år er andelen 33 prosent.

Assistentene fremstår som ‘heterosexual female, tolerant and occasionally inviting of male sexual advances and even harassment’.

Rapporten mener også assistentene er programmert til å være lydige og underdanige, og at dette sender et signal om at kvinner skal ‘lyde sine mestre’.

Når assistentene utsettes for verbal seksuell trakassering er de programmert til å gi positive tilbakemeldinger. For eksempel: Rapporten har fått navnet ‘I’d blush if I could’, som var ett av svarene Siri ga når brukerne sa ‘Hey Siri, You’re a bitch!’. Apple endret svaret i april i år til ‘I don’t know how to respond to that’.

Kjønnsforskjellene innenfor digital kompetanse er økende i store deler av verden, og kvinner har ikke like digitale muligheter som menn. De virtuelle assistentene er med på å forsterke denne utviklingen.

Rapporten konkluderer: ‘At a moment when every sector is becoming a technology sector, these gaps should make policy-makers, educators and everyday citizens ‘blush’ in alarm’.

Rapporten kommer også med 18 forslag for å endre de digitale kjønnsforskjellene (du finner dem på sidene 127-130).

31 prosent av tenåringene skammer seg over kroppen sin, mens 35 prosent er så bekymret over utseende at de har fastet eller begrenset matinntaket.

40 prosent av tenåringene oppgir sosiale medier som den viktigste kilden til kroppsideal.

35 prosent av voksne sier utseende deres gjør dem deprimert og 13 prosent oppgir å ha hatt selvmordstanker på grunn av utseende sitt.

21 prosent av de voksne mener bilder i reklamer har påvirket deres syn på egen kropp, mens 22 prosent svarer sosial medier.

Det er registrert 206.326 GDPR-saker i de 31 landene. 94.622 av sakene er klagesaker (i stor grad forbrukere som klager på bedrifters håndtering av brukerdata). 64.684 saker kommer etter selvrapportering, hvor aktører varsler om egne brudd på GDPR.

Totalt 11 land har utstedt gebyr for brudd på GDPR, og totalt beløper disse seg til 549.255.137 kroner.

Det store flertallet av datatilsynene har fått økt antall ansatte, men selv rapporterer datatilsynene om for lite ressurser og for få ansatte til å følge opp GDPR.

Til tross for at GDPR åpner for at datatilsynene i ulike land samarbeider om etterforskninger, er det foreløpig ikke registrert noen felles initiativ.

Verdt å merke seg at datatilsynet i Irland har færre ansatte enn datatilsynene i Polen, Spania, Italia, Tyskland og Frankrike. Irland har hovedansvaret for oppfølging av Facebook, Twitter, Apple, Microsoft, Dropbox, Airbnb, LinkedIn, Oath, WhatsApp, Yelp og alle de største sjekke-appene. I tillegg er Google i ferd med å etablere sitt europeiske hovedkvarter i landet.

Franske myndigheter bør ha større tilgang til Facebooks algoritmer, og mulighet til å kontrollere Facebooks interne arbeid for å bekjempe hatprat.

Det må vedtas tydelige reguleringer som ansvarliggjør plattformene, og disse må følges opp.

Alle EU-land bør etablere egne regulative institusjoner, slik at de ikke er avhengig av myndighetene i det landet de har hovedkontor. For Facebook og Google betyr dette Irland.

Rapporten er samtidig politisk korrekt og ber myndighetene bruke så lite regulatorisk makt som mulig, men så mye som nødvendig.

44 prosent av nordmenn sier de har ‘svært stor’ eller ‘nokså stor’ tiltro til journalister som yrkesgruppe. Dette er det laveste nivået som er målt. 17 prosent av nordmenn har ‘nokså liten’ eller ‘svært liten’ tiltro til journalister. Større skepsis blant personer på den politiske høyresiden.

Fortsatt svarer 27 prosent av nordmenn at de ikke har DAB-radio.

47 prosent av nordmenn mener internett og sosiale medier har gjort de tradisjonelle mediene mindre viktige for demokratiet. 72 prosent av norske journalister er delvis eller helt uenig i dette.

Både befolkningen (60%) og journalistene (71%) i Norge er enige om at nyhetsmediene er for lite opptatt av det som skjer utenfor Oslo.

42 prosent av nordmenn mener nyhetsmediene ofte gir et uriktig bilde av det norske samfunnet. Nettutgavene til mediehusene er verst (43%), etterfulgt av papiravisene (26%) og tv (26%).

Journalistene i Norge er rødere i år enn i fjor: SV, Rødt og Arbeiderpartiet har en samlet oppslutning på 55,4 prosent blant journalistene. Miljøpartiet De Grønne får 13,3 prosent oppslutning, som er like mye som Høyre. Bare 1,8 prosent ville stemt Frp.

Organisasjonen har 72 nettsider som er kopier av seriøse nettaviser og institusjoner. Domenene etterligner originalkilden (for eksempel: bloomberq.com i stedet for bloomberg.com), utnytter stavefeil (for eksempel: pollitico.com i stedet for politico.com) og bytter ut domene-endelse (for eksempel: .net i stedet for .org).

På nettsidene ble det funnet 135 aktive artikler med 160 ulike artikkelforfattere. Enkelte artikler er sannferdige, andre er rent oppspinn. Ofte kopieres reelle artikler fra nettsiden som etterlignes, hvor deler av innholdet er endret for å passe narrativet.

Et nettverk av fiktive personer har kontoer på ulike sosiale medier, og er med på å poste, kommentere og skape engasjement om innholdet eller temaet på alle tilgjengelige plattformer.

De fiktive personene kontakter også journalister, politikere og aktivister direkte.

Når innholdet fra Endless Mayfly går viralt – eller oppnår nok engasjement – slettes innholdet fra den falske nettsiden, og lenkene videresender trafikken til den ekte nettsiden. Dermed skapes det et inntrykk av at påstandene er legitime, og den opprinnelige kilden til desinformasjonen skjules.

Av de 63 prosentene som trykket på en annonse gjennom sosiale medier, gjennomførte 33 prosent kjøpet. 12 prosent bruker sosiale medier for å finne inspirasjon når de ikke leter etter et spesifikt produkt.

Av de 52 prosentene som trykket seg inn i en post fra en påvirker (influencer), gjennomførte 31 prosent et kjøp etter å ha sett eller lest posten.

Voiceshopping har økt fra 11 prosent i 2017 til 17 prosent i 2018, og 22 prosent bruker stemmesøk for å gjøre research på varer og tjenetser. Bare 20 prosent svarer at alle kjøp de gjør på nett er planlagte.

98 prosent avbryter kjøpet når de ser feil eller mangelfullt innhold på nettsiden eller appen.

Omsetning fra e-handelen i Norden har vokst med 25 prosent det siste året. Snittet globalt er 12 prosent.

Tallene i de nordiske landene trekkes spesielt opp av antall kjøp utført på mobil (+67%). Kjøp utført på smarttelefoner utgjør nå 50 prosent av all netthandel i Norden. Deretter følger desktop (38%) og nettbrett (11%).

Bare tre prosent av trafikken til nordiske nettbutikker kommer fra sosiale medier. Globalt er tallet dobbelt så høyt.

77 prosent av kjøpene i Norden blir gjort via et Apple-produkt.

I en test sliter 44 prosent med å avsløre en falsk nyhet. 56 prosent sier de fikk mistanke om at nyhetssaken var falsk, mens 21 prosent ikke fattet mistanke og 23 prosent var usikker. 47 prosent sier de har sett en usann eller falsk nyhet det siste året. Unge personer som bruker YouTube daglig svarer oftest at de har sett en falsk nyhet.

Det er spesielt eldre som sliter med å avsløre falske nyheter: Halvparten av de over 60 år så ikke at nyheten var falsk, eller var usikre på om den var falsk. 27 prosent av de eldre vet heller ikke hvordan de justerer personverninnstillingene på Facebook.

Omtrent 20 prosent av befolkningen er ikke bevisst på at egen atferd på internett og sosiale medier påvirker hvilket innhold de eksponeres for på egen Facebook-side. 59 prosent av de over 60 år vet ikke at kjønn og alder påvirker hvilket innhold du får se på Facebook.

I søkeresultat er det liten forveksling mellom kommersielle og redaksjonelle kilder. Det er vanligere å forveksle redaksjonelle, partipolitiske og offentlige kilder.