Tinius Digest Mai 2019

Om Tinius Digest

Tinius Digest gir deg en oversikt over rapporter om og analyser av utvikling i mediebransjen og publiseres en gang i måneden. Her er våre viktigste funn fra mai 2019.

Del gjerne innholdet med kollegaer og bruk det i møter og presentasjoner.

Ny innsikt fra fra mai 2019

accessibility
Nyhetsformidling blir stadig mer subjektiv

Forskningsorganisasjonen RAND har undersøkt hvordan presentasjonen av nyheter har endret seg de siste 30 årene på ulike plattformer.

Our interest and motivation in investigating this topic emerged from observations in a 2018 RAND Corporation report. That report pointed to four trends: increasing disagreement about objective facts, data, and analysis; a blurring of the line between fact and opinion; an increasing relative volume of opinion over fact; and declining trust in government, media, and other institutions that used to be sources of factual information, skriver forskerne I innledningen til rapporten.

Les hele rapporten her. Her er seks funn fra studien:

1

Mer subjektiv nyhetsformidling

TV-nyhetene har endret seg fra objektiv rapportering av samfunnsforhold, til en mer subjektiv, konversasjonell og argumenterende nyhetspresentasjon.

2

Meningsbærende program får forrang

I USA er utviklingen spesielt tydelig hos kabel-TV-stasjonene. Der har nyhetssendingene måtte vike fra den beste sendetiden. I stedet sendes meningsbærende aktualitetsprogram.

3

Økt fokus på skjebnen til enkeltpersoner

Journalistikk i papiraviser har gått fra å være kontekst- og hendelsesbasert til i større grad å være styrt av sosiale og politiske tema med fokus på skjebnen til enkeltpersoner.

4

Nettaviser er mer direkte enn papiraviser

I nettavisene er journalistikken mer personlig og direkte enn i papiravisene. Ofte fortelles samfunnsmessige og politiske tema innenfor veldig personlige rammer og subjektive referanser.

5

Subjektivitet kan få konsekvenser for fakta

Rapporten peker på flere funn som kan tyde på at subjektivitet har gått på bekostning av fakta og analyse i nyhetspresentasjonen. Rapporten understreker at de ikke kan slå dette endelig fast.

6

Økt subjektivitet kan skape mistillit

Økt bruk av subjektiv presentasjon av nyheter vil også påvirke sluttbrukernes tillit til nyhetskilder. ‘En tendens til økt bruk av subjektiv journalistikk vil kunne redusere tilliten til nyhetsorganisasjoner’, konkluderer rapporten.

wc
Gutter er flinkere på nett enn jenter

Barn og foreldre i 1001 norske husstander har deltatt i denne studien som er en del av det internasjonale forskningsprosjektet ‘EU Kids Online’, hvor 33 land deltar. Barna er mellom 9 og 17 år. 

Et overraskende funn var de store kjønnsforskjellene når det gjelder digitale ferdigheter blant norske barn og ungdommer. Jentene scorer jevnt over lavere enn guttene i studien. Kjønnsforskjellen er en hard nøtt for forskerne, ettersom jenter og gutter bruker nettet like mye. Skyldes forskjellen ulik bruk av nettet, ulik oppdragelse – eller at jenter undervurderer (og gutter overvurderer) egne evner?

I studien kommer det også frem at vi må slutte å snakke om at barn er digitalt innfødte. Digitale ferdigheter og kompetanse må læres og øves på for å beherske utfordringer og muligheter.

Les rapporten her. Her er syv funn fra studien:

1

Færre mobbes

25 prosent av barna sier de er blitt mobbet på nettet eller utenfor. Dette er en nedgang fra 31 prosent i 2010.

2

Flere mottar seksuelle meldinger

52 prosent av ungdommer mellom 15 og 17 år har mottatt seksuelle meldinger i løpet av det siste året.

3

Færre ser seksuelle bilder

40 prosent av barn mellom 9 og 17 år har sett seksuelle bilder det siste året. Dette er en nedgang fra 46 prosent i 2010.

4

Mer hatprat på nett

34 prosent har sett hatefulle ytringer på nett i løpet av det siste året. Studien sier ikke noe om det er voksne eller andre barn som publiserer ytringene.

5

De voksne er passive

Bare 1 av 5 sier foreldrene har snakket med dem om hva de gjør på nett, og bare syv prosent sier foreldrene ofte gjør felles aktiviteter med dem på nett. 6 prosent har snakket med en lærer om nettbruk.

6

Foreldre bekymrer seg for for mye skjermtid

70 prosent av foreldre under 40 år bekymrer seg mye for at barnet bruker mobiltelefonen for mye. Den største frykten er avhengighet, og for mye skjermtid. Mens barna opplever fokuset på skjermtid er et kunstig skille som ikke reflekterer hva de bruker teknologien til.

7

Foreldre poster bilder av barna

23 prosent av 9-12-åringene har opplevd at foreldrene har publisert informasjon om dem på nettet. I aldersgruppen 11-17 år er andelen 33 prosent.

volume_up
Virtuelle assistenter forsterker kjønnsforskjeller

Alle de største virtuelle assistentene har kvinnelige stemme som standard. Vel, foruten når Googles assistent skal ringe for å reservere bord på restauranter i USA: Da skifter den altså automatisk til en mannlig stemme for å få gjennomført bestillingen.

Nå slår en FN-rapport fast at bruken av kvinnelige, virtuelle assistenter er med på å forsterke uheldige stereotyper om kvinners rolle i samfunnet.

Les rapporten her. Du kan også lese en ny rapport fra Pew Research Center, og en rapport fra Poynter

Her er seks funn fra studien:

1

Assistentene fremstår som heterofile kvinner

Assistentene fremstår som ‘heterosexual female, tolerant and occasionally inviting of male sexual advances and even harassment’.

2

Assistentene er underdanige

Rapporten mener også assistentene er programmert til å være lydige og underdanige, og at dette sender et signal om at kvinner skal ‘lyde sine mestre’.

3

Assistentene svarer på seksuell trakassering

Når assistentene utsettes for verbal seksuell trakassering er de programmert til å gi positive tilbakemeldinger. For eksempel: Rapporten har fått navnet ‘I’d blush if I could’, som var ett av svarene Siri ga når brukerne sa ‘Hey Siri, You’re a bitch!’. Apple endret svaret i april i år til ‘I don’t know how to respond to that’.

4

Kvinner har færre digitale muligheter

Kjønnsforskjellene innenfor digital kompetanse er økende i store deler av verden, og kvinner har ikke like digitale muligheter som menn. De virtuelle assistentene er med på å forsterke denne utviklingen.

5

Ber myndighetene ta grep

Rapporten konkluderer: ‘At a moment when every sector is becoming a technology sector, these gaps should make policy-makers, educators and everyday citizens ‘blush’ in alarm’.

6

18 forslag til forbedringer

Rapporten kommer også med 18 forslag for å endre de digitale kjønnsforskjellene (du finner dem på sidene 127-130).

mood_bad
Én av tre britiske tenåringer skammer seg over kroppen sin

Den viktigste årsaken er skjønnhetsidealer skapt gjennom bilder på sosiale medier. Det kommer frem i en studie fra Mental Health Foundation. 

Den britiske studien baserer seg på svarene fra 4.505 voksne (over 18 år) og 1.118 tenåringer. Studien må leses som et direkte innspill til utformingen av de nye reguleringene for sosiale medier som nå er på høring i Storbritannia. 

Det kommer frem fem anbefalinger i rapporten: begrens spredning av bilder som skaper kunstig kroppsideal; innfør statlig forhåndsgodkjenning av annonser for kosmetisk kirurgi, presenter et mangfold av kroppstyper, sosiale medier må ha et tydeligere system for å rapportere mobbing og det bør gid opplæring til foreldre om hvordan de kan lære bort positive kroppsholdninger til barn.

Les rapporten her. Her er fire funn fra studien:

1

Bekymret over utseende

31 prosent av tenåringene skammer seg over kroppen sin, mens 35 prosent er så bekymret over utseende at de har fastet eller begrenset matinntaket.

2

Sosiale medier påvirker negativt kroppsideal

40 prosent av tenåringene oppgir sosiale medier som den viktigste kilden til kroppsideal.

3

Fokus på utsende kan gi depresjon

35 prosent av voksne sier utseende deres gjør dem deprimert og 13 prosent oppgir å ha hatt selvmordstanker på grunn av utseende sitt.

4

Reklame påvirker negativt kroppsideal

21 prosent av de voksne mener bilder i reklamer har påvirket deres syn på egen kropp, mens 22 prosent svarer sosial medier.

attach_money
549 millioner kroner i GDPR-bøter

EUs personvernfordning (GDPR) fylte ett år i mai, og for første gang siden implementeringen har EUs European Data Protection Board satt en fot i bakken for å gjøre opp status.

Rapporten tar for seg utviklingen fra mai 2018 til februar 2019 i 28 EU-land i tillegg til EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Les rapporten her. Du kan også lese denne oppsummeringen av GDPR-rapporten Advokatfirmaet DLA Piper publiserte i februar.

Her er fem funn fra studien:

 

1

Flest klager på bedrifters håndtering av data

Det er registrert 206.326 GDPR-saker i de 31 landene. 94.622 av sakene er klagesaker (i stor grad forbrukere som klager på bedrifters håndtering av brukerdata). 64.684 saker kommer etter selvrapportering, hvor aktører varsler om egne brudd på GDPR.

2

Store GDPR-bøter

Totalt 11 land har utstedt gebyr for brudd på GDPR, og totalt beløper disse seg til 549.255.137 kroner.

3

Datatilsynene mangler ressurser

Det store flertallet av datatilsynene har fått økt antall ansatte, men selv rapporterer datatilsynene om for lite ressurser og for få ansatte til å følge opp GDPR.

4

Datatilsynene jobber isolert

Til tross for at GDPR åpner for at datatilsynene i ulike land samarbeider om etterforskninger, er det foreløpig ikke registrert noen felles initiativ.

5

Dårlig overvåking av data i Irland

Verdt å merke seg at datatilsynet i Irland har færre ansatte enn datatilsynene i Polen, Spania, Italia, Tyskland og Frankrike. Irland har hovedansvaret for oppfølging av Facebook, Twitter, Apple, Microsoft, Dropbox, Airbnb, LinkedIn, Oath, WhatsApp, Yelp og alle de største sjekke-appene. I tillegg er Google i ferd med å etablere sitt europeiske hovedkvarter i landet.

do_not_disturb_on
Franske myndigheter vil ha tilgang til Facebooks algoritmer

En fransk ekspertgruppe har siden januar hatt fri tilgang Facebooks interne arbeidsrutiner, og i mai la de frem en foreløpig delrapport. I rapporten slår den regjeringsoppnevnte gruppen fast at tiden er overmoden for regulering.

Rapporten ble en iskald velkomst for Facebook-sjef Mark Zuckerberg, som samme uke som rapporten ble lagt frem, reiste til Paris for å møte Frankrikes president, Emmanuel Macron.

Les rapporten her. Les også denne rapporten fra Institut Montaigne.

Her er fire anbefalinger fra studien:

1

Kontroller Facebook

Franske myndigheter bør ha større tilgang til Facebooks algoritmer, og mulighet til å kontrollere Facebooks interne arbeid for å bekjempe hatprat.

2

Ansvarliggjør plattformene

Det må vedtas tydelige reguleringer som ansvarliggjør plattformene, og disse må følges opp.

3

Etabler egne regulative institusjoner

Alle EU-land bør etablere egne regulative institusjoner, slik at de ikke er avhengig av myndighetene i det landet de har hovedkontor. For Facebook og Google betyr dette Irland.

4

Bruk så lite makt som mulig

Rapporten er samtidig politisk korrekt og ber myndighetene bruke så lite regulatorisk makt som mulig, men så mye som nødvendig.

trending_down
Tiltroen til mediene synker

Tradisjonen tro ble den norske Medieundersøkelsen lagt frem under Nordiske mediedager i Bergen i mai. Undersøkelsen tar for seg medievaner og holdninger blant publikum og journalister i Norge og Sverige.

Årets undersøkelse har fått krass kritikk fra flere hold for å ha en svært lav svarprosent blant journalistene. Bare 10 prosent av de norske journalistene svarte (545 svar), og i Sverige er tallet nede i syv prosent (213 svar). Professor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo mener resultatene normalt sett ikke burde vært publisert.

Respons Analyse avviser kritikken, og sier funnene har tatt høyde for usikkerheten.

Les rapporten her. Her er seks funn fra studien:

1

Større skepsis til mediene

44 prosent av nordmenn sier de har ‘svært stor’ eller ‘nokså stor’ tiltro til journalister som yrkesgruppe. Dette er det laveste nivået som er målt. 17 prosent av nordmenn har ‘nokså liten’ eller ‘svært liten’ tiltro til journalister. Større skepsis blant personer på den politiske høyresiden.

2

Ikke alle har DAB-radio

Fortsatt svarer 27 prosent av nordmenn at de ikke har DAB-radio.

3

Sosiale medier blir viktigere

47 prosent av nordmenn mener internett og sosiale medier har gjort de tradisjonelle mediene mindre viktige for demokratiet. 72 prosent av norske journalister er delvis eller helt uenig i dette.

4

Mediene er for Oslo-fokusert

Både befolkningen (60%) og journalistene (71%) i Norge er enige om at nyhetsmediene er for lite opptatt av det som skjer utenfor Oslo.

5

Gir et uriktig bilde av samfunnet

42 prosent av nordmenn mener nyhetsmediene ofte gir et uriktig bilde av det norske samfunnet. Nettutgavene til mediehusene er verst (43%), etterfulgt av papiravisene (26%) og tv (26%).

6

Journalistene plasserer seg på venstresiden

Journalistene i Norge er rødere i år enn i fjor: SV, Rødt og Arbeiderpartiet har en samlet oppslutning på 55,4 prosent blant journalistene. Miljøpartiet De Grønne får 13,3 prosent oppslutning, som er like mye som Høyre. Bare 1,8 prosent ville stemt Frp.

do_not_disturb
Nettverk etterligner troverdige kilder for å spre desinformasjon

Ukentlig sletter Facebook en rekke sider og grupper på grunn av ‘koordinerte handlinger for å spre desinformasjon’. Men hva betyr egentlig dette?

The Citizen Lab ved Universitetet i Toronto i Canada har gått analytisk til verks på én av aktørene: Det iranske nettverket Endless Mayfly. Dette nettverket sprer falske nyheter og desinformasjon om Saudi-Arabia, USA og Israel.

Les rapporten her. Du kan også lese denne rapporten fra Citizen Lab og denne fra WAN-IFRA (rapporten er gratis for medlemmer av MBL).

 

1

Bruker falske nettsider

Organisasjonen har 72 nettsider som er kopier av seriøse nettaviser og institusjoner. Domenene etterligner originalkilden (for eksempel: bloomberq.com i stedet for bloomberg.com), utnytter stavefeil (for eksempel: pollitico.com i stedet for politico.com) og bytter ut domene-endelse (for eksempel: .net i stedet for .org).

2

Fyller sidene med innhold

På nettsidene ble det funnet 135 aktive artikler med 160 ulike artikkelforfattere. Enkelte artikler er sannferdige, andre er rent oppspinn. Ofte kopieres reelle artikler fra nettsiden som etterlignes, hvor deler av innholdet er endret for å passe narrativet.

3

Skaper engasjement

Et nettverk av fiktive personer har kontoer på ulike sosiale medier, og er med på å poste, kommentere og skape engasjement om innholdet eller temaet på alle tilgjengelige plattformer.

4

Kontakter meningsbærere

De fiktive personene kontakter også journalister, politikere og aktivister direkte.

5

Skjuler alle spor

Når innholdet fra Endless Mayfly går viralt – eller oppnår nok engasjement – slettes innholdet fra den falske nettsiden, og lenkene videresender trafikken til den ekte nettsiden. Dermed skapes det et inntrykk av at påstandene er legitime, og den opprinnelige kilden til desinformasjonen skjules.

record_voice_over
17 prosent voiceshopper i USA

Voiceshopping er fortsatt et lite fenomen, men 17 prosent av amerikanerne gjennomfører hver måned flere kjøp med stemmen.

Det er ett av funnene i Episervers tredje årlige rapport om netthandel. Studien omfatter svar fra 4.500 personer som handler på nett.

Les rapporten her. Her er fire funn fra studien:

 

1

Sosiale medier er salgsutløsende

Av de 63 prosentene som trykket på en annonse gjennom sosiale medier, gjennomførte 33 prosent kjøpet. 12 prosent bruker sosiale medier for å finne inspirasjon når de ikke leter etter et spesifikt produkt.

2

Influencere påvirker kjøpsvalg

Av de 52 prosentene som trykket seg inn i en post fra en påvirker (influencer), gjennomførte 31 prosent et kjøp etter å ha sett eller lest posten.

3

Flere digitale kjøp er impulsive

Voiceshopping har økt fra 11 prosent i 2017 til 17 prosent i 2018, og 22 prosent bruker stemmesøk for å gjøre research på varer og tjenetser. Bare 20 prosent svarer at alle kjøp de gjør på nett er planlagte.

4

Mange avbryter kjøpsprosessen

98 prosent avbryter kjøpet når de ser feil eller mangelfullt innhold på nettsiden eller appen.

local_grocery_store
AI styrker E-handelen i Norden

Det viser en ny kvartalsrapport fra Salesforce. De har analysert aktiviteten hos 1.045 nettbutikker i 37 land.

Nettbutikker i Norden skiller seg positivt ut, og ifølge Salesforces regionsjef, Lars Grönkjär, er to av de viktigste årsakene bruk av kunstig intelligens og tidlig tilpasning til mobile plattformer.

Les rapporten her. Du kan også lese denne rapporten fra Professional Services Council, denne fra SnapLogic og denne fra Forrester Consulting.

Her er fire funn fra studien:

1

E-handelen vokser i Norden

Omsetning fra e-handelen i Norden har vokst med 25 prosent det siste året. Snittet globalt er 12 prosent.

2

Mobilen er den viktigste kjøpskanalen

Tallene i de nordiske landene trekkes spesielt opp av antall kjøp utført på mobil (+67%). Kjøp utført på smarttelefoner utgjør nå 50 prosent av all netthandel i Norden. Deretter følger desktop (38%) og nettbrett (11%).

3

Lite trafikk fra sosiale medier

Bare tre prosent av trafikken til nordiske nettbutikker kommer fra sosiale medier. Globalt er tallet dobbelt så høyt.

4

Apple dominerer

77 prosent av kjøpene i Norden blir gjort via et Apple-produkt.

find_in_page
Nordmenn sliter med å avsløre falske nyheter

Medietilsynet har for første gang kartlagt hvordan det står til med nordmenns kritiske medieforståelse.

1.363 personer fra 16 år og oppover har deltatt i undersøkelsen, som er utført i samarbeid med Kantar Media og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen.

Les rapporten her. Her er fire funn fra studien:

1

Mange har sett falske nyheter

I en test sliter 44 prosent med å avsløre en falsk nyhet. 56 prosent sier de fikk mistanke om at nyhetssaken var falsk, mens 21 prosent ikke fattet mistanke og 23 prosent var usikker. 47 prosent sier de har sett en usann eller falsk nyhet det siste året. Unge personer som bruker YouTube daglig svarer oftest at de har sett en falsk nyhet.

2

De over 60 sliter med å avsløre falske nyheter

Det er spesielt eldre som sliter med å avsløre falske nyheter: Halvparten av de over 60 år så ikke at nyheten var falsk, eller var usikre på om den var falsk. 27 prosent av de eldre vet heller ikke hvordan de justerer personverninnstillingene på Facebook.

3

Vi blir eksponert for ulikt digitalt innhold

Omtrent 20 prosent av befolkningen er ikke bevisst på at egen atferd på internett og sosiale medier påvirker hvilket innhold de eksponeres for på egen Facebook-side. 59 prosent av de over 60 år vet ikke at kjønn og alder påvirker hvilket innhold du får se på Facebook.

4

Det er vanlig å forveksle kilder

I søkeresultat er det liten forveksling mellom kommersielle og redaksjonelle kilder. Det er vanligere å forveksle redaksjonelle, partipolitiske og offentlige kilder.

Join our newsletter

Get our monthly Tinius Talks

Fridtjof Nansens Plass 5

NO – 0160 Oslo, Norway

(0047) 98 20 30 70

trust@tinius.com

© 2017 Tinius Trust All rights reserved – Privacy Policy – Created by Kult Byrå