Varslerkoret

Cambridge Analytica ble et tidsskille også for varslere som melder om lovstridig og uetisk adferd i Silicon Valley. Ett år […]

Cambridge Analytica ble et tidsskille også for varslere som melder om lovstridig og uetisk adferd i Silicon Valley.

Ett år brukte The Observer-journalisten Carole Cadwalladr på å få kilden bak avsløringene om Cambridge Analytica til å stå frem. Da Christopher Wylie så fortalte at det var ham som laget “Steve Bannons psykologiske krigføringsverktøy”, var skandalen et faktum. Nyheten om Facebooks salg av data til utenforstående som brukte dem til å påvirke valg og folkeavstemninger, skapte et tidsskille.

Det følger av virksomheten i tech-selskapene – og av digitaliseringen generelt – at mange beslutninger og gjøremål som har stor påvirkning på folk flest, på den offentlige debatten og samfunnet for øvrig, i praksis er uten innsyn. Derfor er vi avhengig av at noen tar oppgaven med å bringe et kritisk søkelys på problematisk eller lovstridig adferd slik Wylie gjorde.

Varsling har ofte sin egen dramaturgi, og ansvarlig ledelse tar sjelden bølgen for den utilsiktede innsikten varslere byr på. I en TED-talk nylig fortalte også Carole Cadwalladr at da The Observer sto klar til å publisere Cambridge Analytica-avsløringen, ble de truet med søksmål av Facebook selv.

Dele opp

Rekken av Facebook-kritikere er etterhvert blitt lang, og sistemann ut, medgründer av Facebook Chris Hughes, ble sitert verden over da han nylig konkluderte at amerikanske myndigheter må gripe inn fordi Zuckerberg ikke kommer til å klare å løse problemet alene: Facebook må splittes opp.

Hughes tar dessuten selvkritikk for at han ikke har gjort noe før, og sier at det var Cambridge Analytica-skandalen som fikk ham til å våkne.

– Jeg er sint (på Mark Zuckerberg) for at hans fokus på vekst har forledet ham til å ofre sikkerhet og anstendighet foran klikk. Jeg er skuffet over meg selv og det tidlige Facebook-teamet for at vi ikke tenkte mer over hvordan algoritmene i nyhetsstrømmen kunne forandre vår kultur, påvirke valg og bestyrke nasjonalistiske ledere. Og jeg er bekymret over at Mark omgir seg med et lag som forsterker hans oppfatninger i stedet for å utfordre dem, skriver Hughes i New York Times som først bragte saken.

Etter CA-skandalen har flere erkjent behovet for å stå frem med den innsikten de har om kritikkverdig virksomhet i techselskapene.

Initiativet «Fight for the future», etablert i 2011 for å styrke de gode sidene ved internett, har nå laget en sikker varslingstjeneste og oppfordrer i en annonsekampanje ansatte i techselskapene i Silicon Valley til å melde fra om uetisk adferd, særlig i Google og Facebook.

Kampanjen benyttet ironisk nok de to selskapenes verktøy for mikrosegementering for å nå frem til målgruppen.

At retorikken er skrudd til betraktelig det siste året, er åpenbar. Cadwalladr kaller i sin TED-talk techselskapene for «et åsted».

Tristan Harris, mannen bakbevegelsen«Time well spent» sammenligner ukontrollert teknologi med det han kaller «de katastrofale klimaendringene». Intet minde.

Ansatte aksjonerer

Det er også verdt å merke seg de stadig flere aksjonene fra grupper av ansatte der de sammen går ut og kritiserer ledelsen, eller de sørger for at offentligheten blir kjent med misnøyen. I Microsoft ble ledelsen presset til å støtte et krav om sterkere rettigheter for selskapets ansatte i Kina, der de jobbet fra klokken 09-21 seks dager i uken. Kravet ble opprinnelig postet på Microsofts GitHub, en plattform for dialog og deling av koder blant programmerere i selskapet, men meldingen gikk viralt og ledelsen måtte håndtere den hete poteten.

I fjor høst undertegnet også flere hundre Amazon-ansatte et opprop til Jeff Bezos mot at Amazon solgte sitt ansiktsgjenkjenningsprogrammet sitt til politiet og derved bidro til masseovervåking og dessuten deportasjon av immigranter.

En av de ansatte fulgte opp med en kommentar på Medium for å forklare bakgrunnen for protesten: «Når et selskap setter ny teknologi ut i livet, har man ansvar for å vurdere konsekvensene». Videre at «vi vet av erfaring at nye og kraftfulle overvåkingsverktøy som uhindret blir overlatt til staten har blitt rettet mot mennesker som ikke har gjort noe galt». De ansatte ba om at programmet ble endret og at en ansatt fikk ansvar for å sikre etiske beslutninger.

Represalier

Da det ble kjent at Google hadde betalt 90 millioner dollar i sluttpakke til Andy Rubin, mannen bak mobiloperativsystemet Android, etter anklager om seksuell trakassering, reagerte mange. Også de ansatte i Google. To medarbeidere dro i gang en omfattende aksjon der 20 000 Google-ansatte over hele verden forlot arbeidsplassene sine i protest.

For noen uker siden ble det likevel kjent at de to, Claire Stapleton and Meredith Whittaker, hevder seg utsatt for represalier av Google som følge av aksjonen. I et åpent brev påstår Stapleton at hun er blitt degradert og Whittaker at hennes arbeidsoppgaver innenfor kunstig intelligens vil bli kraftig endret.

At det skjer «ting» for varslere på arbeidsplasser i ettertid, er ikke uvanlig.

Varslingsutvalget

Her hjemme har det regjeringsnedsatte varslingsutvalgets innstilling nå blitt omgjort til en proposisjon til Stortinget. Så godt som samtlige forslag fra utvalget er skrotet.

Det blir ikke noe varslerombud, ingen varslingsnemnd eller henvisning til Grunnloven. Utvalgsmedlem Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, har kalt resultatet for

puslete.

Samtidig vokser det liberale demokratiets behov for kunnskap og innsikt i digital etikk og dessuten at folk fritt kan melde fra om lysømfintlig aktivitet, kritikkverdig programmering av algoritmer og utøvelse av kunstig intelligens.

Varslingene i Silicon Valley vil trolig ha større konsekvenser for oss her hjemme enn varsling på norske arbeidsplasser. Men det gjør ikke norsk lovgivning mindre viktig.

24. mai 2019.

Kommentaren er skrevet av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, og ble publisert i Dagens Næringsliv