Tinius Digest gir deg en oversikt over rapporter om og analyser av utvikling i mediebransjen og publiseres en gang i måneden. Her er våre viktigste funn fra april 2019. 

Del gjerne innholdet med kollegaer og bruk det i møter og presentasjoner.

Færre leser norske medier

I mediebarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer det frem at færre leser norske medier. Mediebarometeret er en årlig rapport som viser hvilke medier nordmenn bruker, forskjeller mellom generasjoner og historiske data.

Her er seks funn fra rapporten:

  1. Færre leser norske medier: Økningen i andelen som leser nettaviser veier ikke opp for nedgangen for papiravisene. Andelen som leser en papiravis hver dag er redusert til 30 prosent.
  2. Radiolyttingen faller: Bare halvparten av nordmenn lytter til radio (44 %) eller nettradio (10 %) daglig. Overlapp gir en total for radio på 50%. Bare 38 prosent hører på DAB-radio daglig.
  3. Lineær-TV på vei ned: Nå ser bare 55 prosent av nordmenn på lineær-TV daglig. Mest interesse for nyheter, TV-serier og sport.
  4. Men alle er på nett: 91 prosent av nordmenn er på nett daglig, og vi bruker stadig mer tid på digitale plattformer.
  5. Vi ser mye video: Nordmenn mellom 20 og 34 år ser i snitt to timer på video- og filmmedier hver dag.
  6. Vi hører mye på mobilen: 80 prosent av de som hører på lydmedier – gjør det gjennom mobilen.

Gå dypere:

  • Les norsk mediebarometer for 2018 her.
  • Les Ipsos SoMe-tracker Q1 2019 her.
Storbritannia vil regulere sosiale medier

8. april la den britiske regjeringen frem et forslag til omfattende reguleringer av sosiale medier. Om forslaget blir vedtatt vil Storbritannia få den strengeste nettreguleringen i Vesten, og politikere på begge siden av Atlanterhavet spisser nå ørene. Kritikerne påpeker at forslaget lar det være opp til byråkrater å definere hva ‘skadelig innhold’ er, og frykter for ytringsfriheten og den frie presse. Høringsfristen er satt til 1. juli.

Her er de foreslåtte reguleringene:

  • Forsterke eksisterende tilsyn, eller etablere et nytt, uavhengig tilsyn som skal kontrollere sosiale medier og nettselskaper.
  • Gi tilsynet ansvaret for å utarbeide regler for å regulere selskapene og beskytte befolkningen mot ‘skadelig innhold’.
  • Gi tilsynet makt til å håndheve reglene og bøtelegge selskaper som bryter reglene (det antydes et bøtenivå på fire prosent av global omsetning).
  • Åpning for å gi tilsynet ytterligere virkemidler – som mulighet til å straffe lederne i selskapene, og tvinge nettleverandører til å blokkere nettsider som bryter reglene.

Gå dypere:

  • Les forslaget her.
  • Les rapport fra EU-kommisjonen om konkurransevilkår i en digital verden her.
Lokalavis-ledere usikre på fremtiden

Medieforsker Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI har publisert en rapport om lokalavisenes plass i mediebildet. Rapporten tar utgangspunkt i en undersøkelse blant toppledere i lokalaviser fra mars i år. 73 av 140 ledere svarte på undersøkelsen.

Her er syv funn fra rapporten:

  1. 64 prosent er eid og drevet lokalt – uten tilknytning til de store konsernene.
  2. Lederne mener det viktigste er utvikling av digitale produkter, brukerbetaling og kundeservice.
  3. Endring av intern kultur, trege beslutningsprosesser og manglende digital kompetanse er områder som ses på som utfordrende.
  4. De største truslene er Google-annonser, gratisaviser og sosiale medier.
  5. Lederne uttrykker mest tilfredshet med de døende plattformene (papir og desktop) og er minst fornøyd med mobilannonser.
  6. 45 prosent er ganske eller meget bekymret for falske nyheter.
  7. De fleste er bare middels forberedt på endringene som kommer de neste tre årene, og bare halvparten har en form for strategiplan.

Gå dypere:

  • Les rapporten fra Handelshøyskolen BI her.
  • Les rapport fra Reuters Institute om innovasjon i journalistikken her.
Overflod av informasjon begrenser vår kollektive oppmerksomhet

En gruppe danske og tyske forskere har studert konsekvensene av sosiale medier og kortere nyhetssykluser. For er det empirisk hold i påstanden om at den offentlige diskusjonen er blitt mer fragmentert og går raskere i dag enn tidligere?

Her er tre funn fra rapporten:

  1. Den kollektive oppmerksomheten ser ut til å være en fast størrelse, men stadig flere aktører kjemper om vår oppmerksomhet. Dermed reduseres fokuset.  
  2. Denne oppmerksomhetsøkonomien når langt ut over sosiale medier. Forskerne fant at det reduserte fokuset påvirker alt fra hvilke nyheter og bøker vi leser til våre nettsøk og hvilke filmer vi ser på kino.
  3. Forskerne har kun sett på vår kollektive oppmerksomhetsevne, og kan ikke si noe om hvordan dette påvirker individers evne til å vurdere informasjonen som konsumeres.

Gå dypere:

  • Les rapporten om den kollektive oppmerksomheten her.
Lokalt innhold usynlig i strømmetjenestene

En ny, norsk undersøkelse har analysert datamateriale fra Norsk filminstitutt og sett på brukerrapporterte anbefalinger gjennom Netflix og Storytel.

Her er fire funn fra rapporten:

  1. Norske filmer og lydbøker er dårlig representert på strømmetjenestene, og ofte spredt på ulike tjenester.
  2. Grunn til å forvente ytterligere fragmentering ved lansering av nye strømmetjenester fra Disney, Warner og andre.
  3. Vanskelig å forstå og kartlegge tilgjengelighet i strømmetjenester som baserer seg på algoritmisk filtrering og utvelgelse.
  4. EUs pålegg om 30 prosent europeisk innhold (AMT-direktivet) krever også økt synlighet for innholdet. Dette kan også hjelpe norsk innhold.

Gå dypere:

  • Les rapporten som er publisert i Norsk medietidsskrift her.
AR inspirerer – og forsterker merkevarer

Forskere ved tre ulike universitet i Tyskland og USA har forsøkt å kartlegge effekten av AR-markedsføring. De har sett på én relativt svak merkevare (Die Fantastischen Vier) og én sterk (Ikea), og skriver at stadig flere aktører tar i bruk AR i sin markedsføring. Og om du tenker ‘Hva er AR?’, så er det altså: Utvidet virkelighet, eller på engelsk: Augmented reality. Tenk Pokémon Go, virtuelle speil, Stories, Snapchat og sponsede filter. 

Her er fem funn fra rapporten:

  1. AR-markedsføringen forventes å vokse med 31 prosent frem til år 2021, og i USA vil antall AR-brukere passere 120 millioner personer.
  2. AR-markedsføring handler i stor grad om merkevarebygging – og i mindre grad om direkte salg.
  3. AR ser ut til å inspirere forbrukere, og dermed knytte dem følelsesmessig til merkevarer.
  4. Etter å ha testet AR-løsningene, var respondentene mye mer positive til merkevarene (gjelder både sterke og svake merkevarer).
  5. Manglende forståelse for effekten av AR-markedsføring i bedriftsledelsen er blant de største barrierene for å satse på AR.

Gå dypere:

  • Les rapporten om AR markedsføring her.
  • Les rapport fra Snapchat om utvikling av videoinnhold her.
Stadig flere jobber med markedsføringsteknologi

Totalt har Scott Brinker kartlagt 7040 såkalte “Marketing Technology”-selskaper. Nå er antallet selskap som jobber med markedsføringsteknologi så høyt at grafikken bare er grøt. 

Her er tre ting å legge merke til:

  1. Antallet MarTech-selskap globalt er betydelig høyere, men Murray mener kostnaden med å  kartlegge alle ikke gir mening.
  2. Det er utarbeidet egne oversikter for Sverige, Finland, Tyskland, Storbritannia, Canada og Kina.
  3. Den ferske listen i Sverige består av 154 MarTech-selskap, og de to største kategoriene er e-handel og salg (27 %) samt sosial og kunderelasjoner (27 %).

Gå dypere:

  • Se oversikten i bildeformat her og i Excel her.
  • Les om det svenske MarTech-landskapet her.
Stor interesse for kunstig intelligens blant markedsførere

En undersøkelse blant B2B-selskap viser at markedsførere er nysgjerrig på kunstig intelligens, men det er mange hindre i veien.

Her er fem funn fra rapporten:

  1. 18 prosent sier de allerede bruker kunstig intelligens i sitt arbeid.
  2. Totalt 84 prosent sier de planlegger, evaluerer, implementerer eller bruker kunstig intelligens i sine bedrifter.
  3. Bare 11 prosent sier de ikke har noen planer om å ta i bruk kunstig intelligens.
  4. De største hindrene for å ta i bruk kunstig intelligens er penger (55 prosent) og kunnskap (52 prosent).
  5. 31 prosent sier de ikke vet hvor de skal begynne for å ta i bruk kunstig intelligens i arbeidet.

Gå dypere:

  • Les rapporten om kunstig intelligens og markedsføring her.
Slik påvirker mediehus politisk engasjement i USA

En studie av 11 mediehus og 46 kommuner i California viser tydelig hvilken effekt mediehusene har på lokalsamfunnene.

Her er tre funn fra studien:

  1. Redaksjonelle kutt fører til at færre ønsker å stille som ordførerkandidat.
  2. Jo, flere redaksjonelt ansatte, jo jevnere blir valget om ordførervervene i kommunene. I kommuner hvor lokale mediehus kuttet mest, var vinnermarginene opp mot 60 prosent.
  3. Sammenheng mellom redaksjonelle kutt og valgoppslutning.

Gå dypere:

  • Les studien publisert av Urban Affairs Review her.