Tinius Digest gir deg en oversikt over rapporter om og analyser av utvikling i mediebransjen og publiseres en gang i måneden. Her er våre viktigste funn fra januar 2019. 

Del gjerne innholdet med kollegaer og bruk det i møter og presentasjoner.

Sosiale medier gjør unge deprimerte

Prosentandelen i USA som enten har hatt selvmordstanker, har forsøkt eller begått selvmord det siste året øker. Fra 2011 øker antallet kraftig – men kun blant de yngste. American Psychological Association har analysert data fra den nasjonale helseundersøkelsen i USA, som omfatter over 600.000 personer.

Her er fem funn fra rapporten:

  1. Fra 2008 til 2017 har antallet unge med alvorlige psykiske utfordringer i USA økt med 71 prosent.
  2. Antallet som enten har selvmordstanker, eller har forsøkt å ta sitt eget liv, er mer enn doblet blant personer i begynnelsen av 20-årene.
  3. Økningen er større blant kvinner enn menn.
  4. Forskerne mener økningen kan skyldes fremveksten av ‘elektronisk kommunikasjon og digitale medier’ og redusert søvn.
  5. Forskerne peker også på behovet for mer forskning på konsekvensene av teknologi og sosiale medier på unge.

Gå dypere:

  • Les rapporten fra All Party Parliamentary Group om sosiale medier og mental helse blant unge mennesker her.
  • Les rapporten fra American Psychological Association her.

Spår digital annonsenedgang for alle – unntatt Facebook og Google

Det globale annonsemarkedet vil vokse det neste året, men duopolet Google og Facebook spiser opp både veksten og tar ytterligere markedsandeler fra resten. Det er én av konklusjonene fra det internasjonale analysebyrådet Warc. De har gått gjennom data fra 96 land.

Her er seks funn fra rapporten:

  1. Annonsemarkedet globalt vi vokse med 4,3 prosent i år, men trekker vi fra andelen som forsvinner til Google og Facebook, vil markedet ha en nedgang på 7,2 prosent.
  2. Facebook og Google forventes å øke annonseomsetningen med 22 prosent i år.
  3. De to gigantene vil ved utgangen av året kontrollere 61,4 prosent av det digitale annonsemarkedet.
  4. Mobil forventes å bli den viktigste digitale annonsekanalen i 12 av de største markedene.
  5. TV opprettholder posisjonen som den største annonsekanalen globalt.
  6. Annonsemarkedet i Vest-Europa vokste med 9,2 prosent i fjor, og veksten vil reduseres til 3,5 i år.

Gå dypere:

  • Les rapporten fra Warc om globale trender i annonsemarkedet her.
  • Les rapporten fra Sandvine om trafikk og engasjement på mobil her.

Medier bør ha minst tre inntektskilder

Mediehus trenger minst tre ulike inntektsstrømmer for å kunne ha suksess. Det slås fast i rapporten ‘Innovation In Media 2019-2020 World Report’ fra The Network for Global Media (FIPP). Dette er den 10. innovasjonsrapporten i rekken fra FIPP.

Rapporten trekker frem og går systematisk gjennom 12 åpenbare inntektsstrømmer: brukerinntekter, betalt innhold (sponset og innholdsmarkedsføring), annonser, motta pengestøtte (filantropi), e-handel og fysiske butikker, eventer, medlemskap, it-leverandør, byrå-tjenester,  datamegler (data broker), merkeutvidelse og inntekter fra investorer.

Her er fem funn fra rapporten:

  1. Lyd og stemmestyrte enheter har det største vekstpotensialet i årene som kommer.
  2. Kunstig intelligens legger til rette for økt grad av automatisert innholdsproduksjon.
  3. Meldingsapper: Leserne er der, men mediehusene og annonsørene lar vente på seg. Stort potensiale i bruk av bot-tjenester, push-meldinger, økt leserkontakt og gruppesamtaler.
  4. Utvidet virkelighet (AR) blir sakte, men sikkert, viktigere.
  5. Blokkjedeteknologi er en teknologi som er verdt å holde et øye med.

Gå dypere:

  • Kjøp rapporten fra FIPP om innovasjon i mediebransjen her eller etterspør den gratis via MBL (medlemmer).
  • Les rapporten fra FIPP om utvikling innen digitale abonnement her.
  • Les rapporten fra Permutive og Digiday om verdien av data her.

Etablerer uavhengig råd for mediestøtte

Fredag 29. mars la endelig kulturminister Trine Skei Grande frem mediemeldingen. I meldingen presenteres Regjeringens nye mediepolitikk, som er sterkt preget av NRK. Faktisk er NRK nevnt 641 ganger i den 119 sider lange meldingen.

Her er fem føringer fra rapporten:

  1. NRK-lisensen fjernes fra 1. januar 2020. I stedet innføres en justering av personfradraget (NRK-skatt). Denne starter på 200 kroner for personer med mindre enn 150.000 kroner i årslønn, og øker gradvis frem til 1.700 kroner per person om du har en årsinntekt på over 350.000 kroner.
  2. All mediestøtte samles i én ordning, og denne vil bli kontrollert av et nytt, uavhengig råd (Mediestøtterådet). Rådet skal ha fem til syv medlemmer, som alle oppnevnes av Regjeringen.
  3. For å unngå at mediestøtten blir en salderingspost, vil omfanget av den direkte pressestøtten og styringsignalene til NRKs gis for fire år om gangen.
  4. Mens danskene har gjort dramatiske kutt i sin allmennkringkaster (DR), slipper NRK unna med 0,5 prosent kutt i budsjettet hvert år frem til 2022. Da justeres budsjettet også opp i takt med pris- og lønnsveksten.
  5. Mediestøtten skal fremover i større grad prioritere mindre lokalaviser for å sikre dekning i såkalte geografiske blindsoner.

Gå dypere:

  • Les regjeringens mediemelding her.
  • Les rapporten om medienes utvikling i Danmark her.

Norske kinoer mot strømmen

Til tross for at strømmetjenestene tilbyr mer og mer eksklusivt innhold, strømmer nordmenn fortsatt til kinoene for å se filmer. Mens europeiske kinoer fikk tre prosent færre besøkende i fjor, kunne norske kinoer notere fire prosent vekst. Det er nesten så man kunne si ‘mamma Mia, for et kinoår!’, men vi holder oss for godt til billige ordspill. Kremt… Film og kino har publisert årboken for 2018, og vi har tatt et dypdykk i kinotall både i Norge og i Europa.

Her er seks funn fra rapporten:

  1. Totalt sank antall kinobesøk i Europa med tre prosent fra 2017 til 2018, men tallene spriker voldsomt fra land til land.
  2. Tyskland og Frankrike hadde en kraftig nedgang i både kinobesøk og omsetning i fjor.
  3. Samtidig var det besøksrekord på kinoene i Storbritannia, Polen, Romania og Tsjekkia (vi må tilbake til 1970-tallet for å finne lignende tall).
  4. Årsaken til den generelle nedgangen er mangelen på en blockbuster fra USA, og et labert år for nasjonale filmer i de største markedene i Europa.
  5. I Norden er Norge og Danmark de eneste landene som har vekst i antall kinobesøk fra 2017 til 2018. Veksten i Danmark er på fire prosent (tre prosent vekst i Norge). Danmark er også det eneste landet med en nasjonal film på topp: Journal 64.
  6. Norsk rekord: Markedsandelen til norske filmer var i 2018 på hele 25 prosent, godt hjulpet av kassasuksessene ‘Skjelvet’, ‘Den 12. mann’ og ‘Månelyst i Flåklypa’.

Gå dypere:

  • Les Årbok fra 2018 fra Norsk Film og Kino her.

Privatlivet er dødt og Kina vil dominere fremtiden

Lørdag 9. mars la Amy Webb og The Future Today Institute frem sin årlige Tech Trends Report. Dette er den 12 rapporten i rekken, og den desidert mest omfattende med 315 ulike trender. Norge er nevnt et par ganger i rapporten (autonome ferger og forskning på mat).

Her er åtte funn fra rapporten:

  1. Rapporten rangerer Oslo og Bergen som verdens tredje og fjerde mest smarte by. København troner på toppen.
  2. Privatlivet er dødt og alt du gjør skaper data. I overvåkningsøkonomien blir dataen samlet, analysert og deretter brukt for å tjene penger. 
  3. I slutten av år 2020 (om halvannet år) vil om lag halvparten av alle interaksjoner du har med teknologi foregå gjennom stemmen din. Stemmesøk og stemmekommandoer vil påvirke en rekke bransjer.
  4. Ni teknologiselskap dominerer fremtiden for kunstig intelligens. Webb har laget huskeregelen G-MAFIA for de amerikanske selskapene: Google, Amazon, Microsoft, Apple, IBM og Facebook. Og BAT for de kinesiske: Baidu, Alibaba og Tencent.
  5. Lær deg forkortelsen PDR (Personal Data Records). Dette er samlinger av absolutt all data du genererer i løpet av ditt liv. I en ideell situasjon eier du selv din PDR, og du vil kunne bruke kunstig intelligens til å analysere dine data for deretter å kunne automatisere beslutninger og få mer personaliserte tjenester. Når du dør vil din PDR gå i arv til dine barn.
  6. Kinas omfavnelse av ny teknologi vil endre den geopolitiske maktbalansen i verden.
  7. Politikerne ser ikke ut til å være forberedt på å håndtere utfordringene med fremveksten av ny teknologi. Reguleringene som foreslås er lite fremtidsrettet og tar ikke høyde for hastigheten av den teknologiske utviklingen.
  8. Konsolidering er også i 2019 et viktig nøkkelord for nesten alle bransjer. 

Gå dypere:

  • Last ned rapporten fra Future Today Institute om teknologitrender for 2019 her.
  • Les rapporten fra Deloitte om digitale medie trender her.
  • Les rapporten fra Reporters without borders om Kina og medieutvikling her.

Robot-journalistene erstatter ikke mennesker

Snart åtte år etter at den første automatiserte artikkelen ble publisert av The Big Ten Network, er ‘robotjournalistene’ fortsatt dumme, malstyrte dataprogram. Det teknologioptimistene trodde skulle bli en revolusjon, ble heller en langsom evolusjon med prøving og feiling. Bransjeorganisasjonen World Association of Newspapers and News Publishers (WAN-IFRA) har publisert en rapport om automatisering av innholdsproduksjon.

Her er fem funn fra rapporten:

  1. Utviklingen går saktere enn mange trodde for noen år siden (men det går fremover).
  2. Automatisering av innholdsproduksjon har ikke erstattet mennesker, og blir brukt til å ta bort repeterende oppgaver.
  3. Mediehusene (fem case-bedrifter i rapporten) beskriver malstyrte system som er begrenset til samfunnsområder med stor grad av strukturert data: Sport, eiendom og økonominyheter.
  4. Forsøk på løsere rammer på malene øker sjansen betydelig for feil og resultatet er avhengig av kvaliteten på datagrunnlaget.
  5. Ansatte i mediehusene blir stadig mer positive til automatisering av journalistikken.

Gå dypere:

  • Kjøp rapporten fra WAN-IFRA om utviklingen av automatiserte artikler her eller etterspør den gratis via MBL (medlemmer).

Digitaliseringen tar ikke livet av norsk musikkbransje

Den tradisjonelle strukturen i musikkbransjen utfordres i stadig sterkere grad av digitalisering og internasjonalisering. Men den norske musikkbransjen ligger slett ikke på dødsleiet. Centre for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI har sett på konsekvensene av digitaliseringen for norsk musikkbransje, og rapporten knuser en del myter som er verdt å merke seg.

Her er syv funn fra rapporten:

  1. Norsk musikkbransje er i vekst, og i 2017 omsatte bransjen for 7,6 milliarder kroner. Dette er en økning på nesten 50 prosent siden 2011.
  2. Selv om omsetningen til strømmetjenestene er femdoblet mellom 2011 og 2017 har norske plateselskap økt omsetningen med 40 prosent (fra 500 millioner kroner i 2011 til om lag 700 millioner kroner i 2017).
  3. De norske plateselskapene har mindre makt. Spotify, Apple og YouTube er de nye portvokterne, og kjente norske artister med ambisjoner velger i stadig større grad å signere kontrakter med utenlandske aktører.
  4. I jakten på eksklusivitet og brukervekst er det ikke utenkelig at teknologigigantene i større grad overtar plateselskapenes funksjoner. Rapporten nevner ikke Tencent og Amazon.
  5. Digitale plattformer forsterker også forskjellen i inntekter mellom artistene: I dag får de 10 prosent mest populære artistene i Norge 80 prosent av pengene som utbetales fra strømmetjenester.
  6. De mannlige artistene dominerer. Av de som tjener mest (1 prosenttoppen) er kvinneandelen kun på 10 prosent.
  7. Norske musikere får en stadig mindre andel av lønnen sin fra konserter. Faktisk har andelen falt fra 52 prosent i 2007 til 41 prosent i 2017. I stedet vokser andelen fra offentlig støtte, eventer og pedagogisk virksomhet.

Gå dypere:

  • Les rapporten fra Centre for Creative Industries om digitalisering av den norske musikkbransjen her.

Flere digitale seniorer


Nordmenn over 60 år blir stadig mer aktive på digitale flater. Medieforsker Erik Wilberg ved Handelsøyskolen BI har sett nærmere på hvordan eldres medievaner har endret seg fra 2011 til 2017.

Her er fem funn fra rapporten:

  1. Andelen seniorer som leser nyheter på nett er mer enn firedoblet på seks år.
  2. Mens de under 60 sverger til mobilen når de skal lese nyheter (77 prosent), leser eldre dem både på PC (52 prosent), mobiltelefon (34 prosent) og nettbrett (30 prosent).
  3. Fortsatt sier 81 prosent av seniorene at de har lest en papiravis den siste uken (var riktignok 93 prosent i 2011, men likevel).
  4. Mens nettandelen øker, bruker eldre noe mindre tid på TV og radio (merk: Tallene tar ikke høyde for DAB-omleggingen i 2018).

Gå dypere:

  • Les rapporten fra Handelshøyskolen BI om digital mediebruk blant 60 + her.

Del gjerne innholdet fra Tinius Digest med kollegaer og bruk det i møter og presentasjoner.