Hør Karl-Christian Agerup og Anniken Fjelberg snakke om startups og innovasjonsmiljøer. Må man ut av eget hus for å innovere?

Startups og innovasjonsmiljøer er hjerteblodet i den digitale utviklingen av mediene. Men er det lett å være startup i Norge? Kjersti Løken Stavrum, CEO i Stiftelsen Tinius, snakker med Karl-Christian Agerup, adm.dir i Oslotech og styreleder i StartupLab, og Anniken Fjelberg, co-founder og styreleder i 657 Oslo.

Spill av episoden her, eller lytt til Tinius Talks i iTunesSpotify eller SoundCloud.

Budskapet er tydelig: Det er vanskelig å være startup, også i Norge.

– Det er en risikosport. Jeg ønsker ikke min beste fiende å være grunder, for det er ekstremt slitsomt og veldig krevende, sier Karl-Christian Agerup.

En av utfordringene er tilgang på vekstkapital.

– Kapitaltilgangen til startups er bedre enn før. Men utfordringen er hvor vekstkapitalen på de neste 30-50 millionene skal komme fra. Og så igjen hva som skjer med selskapet når de omsetter for en 100-200 millioner og skal vokse videre, sier Agerup.

Når selskapene skal finne de større pengene så er det mange som flagger ut, fordi de finner hovedinvestoren sin i utlandet. Det er som regel i USA, England eller i Sverige, sier Anniken Fjelberg.

Det finnes gode rammevilkår som skal sikre vekst for gründerselskaper i Norge. Men politikken henger litt bak, mener panelet.

Opsjonslovgivningen i Norge hindrer at man får nytt talent inn i vekstselskaper. Når du ansetter nye mennesker inn i et selskap og ønsker å belønne de via et aksjeprogram så blir, grovt sagt, hele verdistigningen på aksjene skattet som lønn, forklarer Agerup.

– Mange unge gründere tar ikke ut kontanter fra selskapene, så de har ikke kapital til å betale for verdistigningen. Det er ryggbrekkende for økosystemet her til lands, sier Fjelberg.

Panelet synes likevel at gründerskap er gøy, og vil oppmuntre flere til å åpne øynene for startups.

For meg er gründerlivet = mulighetsrom. Det gir en enorm frihet. Jeg vil snakke opp det å gå gründerveien, sier Fjelberg.

Jeg har aldri angret, og jeg tror ikke jeg hadde angret hvis det hadde gått dårlig heller. Det er absolutt verdt det, sier Agerup.

En suksessfaktor for en vellykket gründer er at man også slipper andre til.

– Gründeren er viktig fordi det er idehaveren, og den som kommer i gang med prosjektet og ser muligheten. Men det er et tegn på modenhet at gründeren skjønner at man ikke alltid er personen som skal ta selskapet videre, sier Agerup.

– Gründere må ha egenskapen å tåle en trøkk og reise seg igjen. Det er et godt engelsk ord som heter resilient, sier Fjelberg.

De mener norske gründere tradisjonelt sett har vært litt mer forsiktige enn de svenske.

Vi har også gründere som er ekstremt . Men generelt sett så må mange norske gründere dyttes i retning av å bli mer globalt orienterte, enn hva som strengt talt burde vært nødvendig når du først da satser livet ditt på å være gründer, sier Agerup.

Vi er kanskje litt mer forsiktige, men blant de jeg omgås ser jeg ikke en forsiktighetskultur, sier Fjelberg.

Anniken Fjelberg nevner blant annet Kjartan Slette og Thomas Walle i Unacast, og grunnleggerne av Oslo Business Forum, som gode eksempler. Karl-Christian Agerup nevner selskapene Attensi, Ardoq og Vaccibody.

Kjersti Løken Stavrum, adm.dir i Stiftelsen Tinius, spør om startupmiljøet har for få aktive jenter.

Vi har startup-pitcher hver måned, og det står stadig flere jenter på scenen. 20 % av de som er på StartupLab er jenter, og det var 7 bare for noen få år siden, sier Agerup.

Statistikken jeg har fått presentert er at det er stort sett 25 % kvinner i pitchkonkurranser, og 25 % på pall når det kåres Topp 3. Men når du kommer inn i investorrommet så er det ca.  2-4 % kvinnelige startups som får kapital. Det er stygge tall, sier Fjelberg.

– Man alt man setter fokus på endrer seg. Et godt eksempel er Sigrun Syverud i Fjong som kjørte en crowdfounding-kampanje. Hun fikk inn alt hun skulle og litt til, med støtte fra mesteparten kvinnelige investorer hvorav veldig få var profesjonelle investorer, legger hun til.

I podcasten spør også Løken Stavrum om mediebransjen har vært gode på innovasjon og startups.

Norske medier har vært flinke til å tilpasse forretningsmodellene sine. Men de har hatt en gammeldags holdning om at man kan godt jobbe med startups, men at da skal vi eie de på sikt, sier Agerup.

Du må tørre å ha tillit til de rundt deg og forstå at å gjære på en ide alene gjør nok at den bare gjærer bort. Samarbeid på kryss og tvers er viktig, sier Fjelberg.

Hverken Karl-Christian Agerup eller Anniken Fjelberg, opplever at tyveri av ideer er et problem.

– Jeg kan nok kanskje tenke at den ideen hadde jeg også, men det var han som tok den videre. Men rene tyverier at forretningsideer det har jeg ikke opplevd, sier Agerup.

 

Under kan du se bilder fra innspillingen.