Bør vi kalle Kina en global teknologiaktør? Kristoffer Rønneberg og Torgeir Waterhouse møter Kjersti Løken Stavrum i en ny episode av Tinius Talks om Kina og kinesiske tech-selskaper.

Kina er tema i den nyeste podcast-episoden fra Stiftelsen Tinius. Lytt til episoden her, eller lytt til Tinius Talks i iTunes, Spotify eller SoundCloud.

Bør vi kalle Kina en global teknologiaktør? spør Kjersti Løken Stavrum i podcasten.

Tidligere var Kina verdens verksted som produserte det vesten bestilte fra dem. Det vi har sett de siste årene er at Kina har tatt opp innovasjon på en ny måte, sier Kristoffer Rønneberg, utenriksjournalist og tidligere Kina-korrespondent i Aftenposten.

Panelet er enige om at Kinas størrelse, og kommunistpartiets kontroll over borgernes data, er med på å gjøre Kina sterkere innen digitalisering og teknologi. Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, minner om at 9 av de 20 største internettselskapene i verden er kinesiske.

Kina kan få et forsprang på verden innen kunstig intelligens fordi de har større tilgang til data og færre hinder enn vi har. Vi har med vilje lagt opp en del hinder for bruk av data, sier Torgeir Waterhouse.

– Kina har en markedsorientert løsning innenfor ettpartisystemet som gjør at de har et enormt system med masse penger. Det private og statlige hjelper hverandre på en måte som ville vært utenkelig i de fleste andre deler av verden, forklarer Kristoffer Rønneberg.

Panelet reflekterer over at kinesernes posisjonering på teknologiarenaen ikke er utelukkende positiv. Torgeir Waterhouse mener likevel det er mye dobbeltmoral i vestens håndtering av disse problemstillingene.

Intensjonen er ofte det som gir oss en pekepinn på hva som er greit eller ikke. Vi synes jo våre myndigheter har gode målsetninger, mens de andre er slemme. Vi er tilbake til hvem vi er på lag med og ikke, mener Waterhouse.

– Senest måtte Netflix fjerne en episode fra en serie i Saudi Arabia, og med en gang gikk politikere i vesten ut og sa at «det kan dere ikke gjøre». Da måtte Netflix si at «jo, vi må følge lovverket hvis vi skal være der». Du kan jo snu på det og tenke på hvilke lover vi synes det er greit at selskaper fra andre land ikke følger på grunn av sosialt, markedsmessig eller politisk press i landet de kommer fra? sier Torgeir Waterhouse.

Men Kristoffer Rønneberg advarer mot å godta for mye.

Hvis man aksepterer sensur i andre land, og at vestlige selskaper sensureres i andre land, så blir terskelen lavere for å godta den type tiltak i våre egne land, sier Kristoffer Rønneberg.

– Ideen om at økonomiens vekst også ville føre til en politisk utvikling i Kina må gravlegges med en gang. Selvom teknologiselskapene kan bidra til å løfte landet økonomisk, så vil det ikke automatisk føre til at man får det friere i Kina, mener Rønneberg.

Løken Stavrum spør om de kinesiske selskapene er så mye verre enn de amerikanske teknologiaktørene, og refererer blant annet til datalekkasjer fra Facebook.

– Utgangspunktet her er jo at data skal være privat, og så bli det lekket. Man blir kritisert fordi vi har et såpass åpent system og en presse som kan fortelle om det. I Kina er det gitt at informasjonen som går inn i de store selskapene, som Alibaba, Tencent, Huawei, blir brukt av myndighetene. Så jeg vil si det er store forskjeller, sier Kristoffer Rønneberg.

Løken Stavrum spør om Kina i det hele tatt har en tilstedeværende og kritisk presse.

– Den er dessverre helt fraværende, sier han.

Hvis du er en kritisk journalist i Kina så er du det ikke så veldig lenge. Myndighetene har lykkes i ekstrem grad med å få internett til å tjene partiets sak og få indoktrinert befolkingen i så stor grad at ønsket om annen informasjon enn den de har tilgjengelig ikke er spesielt stort, forklarer Kristoffer Rønneberg.

Avslutningsvis spør Løken Stavrum om Kinas bruk av data har potensiale til å inspirere norske myndigheter.

– Dette gjøres i Norge også, men med en helt annen åpenhet- og ytringsfrihetskultur og ikke minst med lovreguleringer og ettersyn, forklarer Waterhouse.

Men vi har også flyt av data fra myndighetene til det kommersielle. Alle som har fått barn har jo opplevd å få bleietilbud etterpå. Og plutselig begynner folk å få «Vi over 60» i postkassa, sier Torgeir Waterhouse.