Jakten på sannheten

Finnes det alternative fakta?

Hva er sannhet, og er vi for glade i å trenge å vite at noe er sant? Bør mediene være flinkere til å slippe tvilen og nyansene frem? Er det egentlig befriende pedagogisk å lage fortellinger som egentlig er halvsannheter? Kjersti Løken Stavrum, CEO i Stiftelsen Tinius, snakker med Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), om bekymringen for sannhetens fremtid.

Hør episoden her, eller lytt til Tinius Talks på iTunes, Spotify eller SoundCloud.

Flere mener sannhet har dårlige kår i vår tid. Falske nyheter, løgn og vås spres fort på internett. Samtidig har det aldri vært lettere å lete etter informasjon i dag. I episoden spør Kjersti Løken Stavrum om det faktisk finnes alternative fakta.

– Det finnes ikke alternative fakta, men det finnes ulike belegg som peker i forskjellige retninger. Kellyanne Conway roter med terminologien, og mener egentlig alternative fremstillinger. Et faktum er et faktum, og vi gjør så godt vi kan for å fremstille dem slik de er, forklarer Malnes.

– Sannhet er den egenskapen å si det som det er. Og sannheten finnes, men det er ingen som har den. Å ha en grunn til å tro noe, er kun å ha en god kandidat til sannheten, slår han fast.

– Jeg går gjerne i demonstrasjonstog for både ambivalens og fragmentariske fremstillinger, sier Henrik Syse.

Kjersti Løken Stavrum spør Syse, som var medlem i Pressens faglige utvalg (PFU) fra 2002 til 2016, om mediene bør være flinkere til å slippe tvil og nyanser frem.

– Det var ikke rent sjeldent at vi konkluderte uttalelser fra PFU med at her man med fordel ha brakt inn en stemme til. Det var ikke sikkert at det var brudd på god presseskikk, det kunne være innenfor presseetikken, men det hadde ikke vært så dumt om det var mer tilfang av nyanser og noen flere stemmer, forteller Henrik Syse.

I podcasten diskuterer Malnes og Syse om bekymring for sannheten åpner for verdien av pedagogiske fortellinger.

– Fortellinger er fremstillinger som henger sammen; alt går opp, det gir mening og man forstår det. Men veldig mye av det som skjer er ikke sånn at det henger sammen og går opp og gir mening. Jeg tror det er litt skummelt hvis pressen ser det som sin oppgave å lage fortellinger, sier Malnes.

– Jeg mener gode fortellinger og forbilder å forholde seg til er noe av det mest effektive vi har. Og da tror jeg narrativ kan ha mye for seg og at litteraturfaget har mye å lære oss. Men hvis vi tror at den endelige diskusjon om hva som er sant om dette sakstilfellet, best kan fremstilles i narrativform, så er jeg enig med Raino, sier Syse.

Løken Stavrum spør om vi er for glad i jakten på en sannhet.

– Vi bør simpelthen si det som det er: Jeg tror, og jeg har sterk grunn til å tro noe. Å tro noe fordi det ville vært fint eller fordelaktig, er ikke en grunn. Men å tro noe fordi man har sett det, fordi noen man stoler på har sagt det, eller fordi man har resonnert seg frem til det på en måte som er logisk uangripelig, det er å ha en grunn, sier Raino Malnes.

– Jeg er litt redd for å være så streng med begrepet sannhet at man bare ender opp med å si at det er sant det som kan påvises. Veldig mye som er viktig for oss i det daglige, at jeg elsker min kone, handler om noe litt annet enn at det stemmer overens med noe påvisbart, sier Henrik Syse.